Stadig flere ønsker at husdyr skal få gå ute og leve mer naturlig. Men når dyrene flyttes ut av fjøset, endrer også risikoen for smitte seg.
Forskere har undersøkt hvordan smittevern fungerer for husdyr som går ute i en rekke europeiske land, blant dem Norge.
De fant at dagens smittevern i stor grad er utviklet for dyr som står innendørs. Det kan bety at smittefare for dyr på beite og andre dyr som går ute, ikke blir godt nok fanget opp.
For lite oppmerksomhet om dyr som går ute
Studien omfattet også land utenfor EU med sammenlignbar utendørs produksjon.
Dette handler om biosikkerhet for dyrene, slår forskerne fast. Begrepet omfatter alle tiltak som skal hindre at sykdommer og smitte sprer seg mellom dyr.
Forskerne gjennomgikk 71 vitenskapelige studier som vurderte biosikkerheten på gårder med utegående griser, storfe, sau og andre drøvtyggere.
Målet var å kartlegge hvilke elementer og tiltak som faktisk inngår når biosikkerheten vurderes.
‒ Utegående dyr ofte har større sannsynlighet for kontakt med ville dyr enn dyr innendørs, sier forsker Siv Meling.(Foto: Veterinærinstituttet)
Gjennomgangen viste at noen smitteverntiltak nesten alltid er med. Det gjelder blant annet gjerder, kontroll av besøkende, karantene og testing av nye dyr, og trygg håndtering av døde dyr.
Forskerne fant også at smittevern først og fremst handler om å hindre at sykdom kommer inn i en besetning. Det er mindre oppmerksomhet på hvordan smitte sprer seg mellom dyrene.
Tiltak for dyr som går ute eller har tilgang til uteområder, blir også ofte oversett.
Beitene er en blindsone
Mindre enn én av ti studier vurderte biosikkerhetstiltak direkte knyttet til jord, beiter og andre uteområder. Bruk av kjøretøy på uteområder ble også sjelden undersøkt.
‒ Dette er overraskende siden mye av kontakten mellom dyr, mennesker, utstyr og miljø skjer utendørs når dyrenee beiter. Beiter og uteområder kan spille en viktig rolle i overlevelse og spredning av smittestoffer, sier Siv Meling.
Hun er forsker på husdyr og vilthelse ved Veterinærinstituttet med fagansvar for biosikkerhet. Hun er en av forskerne som deltok i forskningsprosjektet «European Partnership on Animal Health and Welfare».
Lite søkelys på ville dyr
Et annet viktig funn forskerne gjorde i studien var at kontakt mellom husdyr og ville dyr ofte får begrenset oppmerksomhet.
Villsvin kan spre afrikansk svinepest. Hjortedyr og grevlinger kan bidra til spredning av storfetuberkulose. Fugler kan også bringe med seg ulike smittestoffer.
Annonse
Likevel viste gjennomgangen at de fleste spørsmål knyttet til kontakt med vilt ble vurdert i færre enn 30 prosent av studiene.
‒ Dette kan være problematisk fordi utegående dyr ofte har større sannsynlighet for kontakt med ville dyr enn dyr innendørs, sier Meling.
Vanskelig å sammenligne mellom studier
Studien avdekket også stor variasjon mellom ulike metoder for vurdering av tiltakene for å hindre smitte.
Noen undersøkelser var utarbeidet for å identifisere risikofaktorer for bestemte smittestoffer, mens andre kartla den generelle biosikkerheten på gården.
Når målet var å undersøke én spesifikk sykdom, ble enkelte elementer for smittevern utelatt langt oftere.
Meling forteller at dette gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom studier, produksjonssystemer og land.
Viktig for både dyr, bønder og myndigheter
Det forskerne fant har betydning langt utover forskningsmiljøene.
Dersom vurderinger av biosikkerheten ikke fanger opp sentrale risikofaktorer i utegående produksjon, kan både produsenter, veterinærer og myndigheter undervurdere viktige smitteveier.
Samtidig understreker forskerne at utegang gir mange fordeler. Dyr får større mulighet til naturlig adferd, mer bevegelse og et rikere miljø.
Målet er ikke å flytte dyrene inn, men å utvikle smittevern som passer bedre for dyr på beite og andre dyr som går ute.
Annonse
Behov for å tenke nytt
Studien peker på et tydelig behov for å tenke nytt om biosikkerhet i husdyrhold med tilgang til uteområder.
Dagens vurderinger framhever ofte fjøs, gjerder og besøkende, men tar i mindre grad hensyn til forhold på beiter, bruk av uteområder og kontakt med ville dyr.
Forskerne mener beitene og miljøet rundt dyrene fortjener langt større oppmerksomhet enn de får i dag.
Det vil styrke både dyrehelsen og beredskapen mot framtidige sykdomsutbrudd.
