Høsten 2019 ble mange hundeeiere i Norge redde. Over hele landet kom hunder brått inn med akutt blodig diaré, og flere døde. Veterinærene sto uten klare svar. Hva var det som skjedde?

Akutt blodig diaré hos hund kan ha flere årsaker, og i mange tilfeller finner man ingen entydig forklaring. 

Denne gangen var det imidlertid særlig én bakterie ‒ Providencia alcalifaciens ‒ som utpekte seg underveis i etterforskningen som «mistenkt» i saken. 

Veterinærinstituttet, NMBU og Mattilsynet satte i gang en omfattende undersøkelse av utbruddet. 

Kunne bakterien forårsake dødelig tarmskade?

Bakterien nevnt over ble påvist i et flertall av de obduserte hundene og i avføringsprøvene fra syke hunder. 

På det tidspunktet visste veterinærene lite om hvilken rolle den faktisk spilte i å forårsake alvorlig tarmskade hos hund.

Den gangen ble det konkludert med at det var stor sannsynlighet for at Providencia alcalifaciens hadde noe med sykdommen å gjøre. 

Videre forskning på innsamlet materiale var nødvendig for å bevise at bakterien kunne forårsake dødelig tarmskade hos hund.

Nye prøver gir nye svar

Nå har forskerne gjort nye, viktige funn om den aktuelle bakterien i et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen med flere. 

Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Microbial Genomics.

Veterinærer og dyreklinikker sender Veterinærinstituttet prøver fra hunder med diaré. 

I de første årene etter det store utbruddet fant Veterinærinstituttet flere tilfeller av Providencia alcalifaciens på sensommeren og tidlig om høsten.

‒ Det bar mer preg av enkelttilfeller enn utbrudd. Etter det så det ut til å være slutt, sier Bjarne Bergsjø.

Han er veterinær og laboratorieleder for bakteriologisk laboratorium ved Veterinærinstituttet. Alle bakterieprøvene ble tatt vare på med tanke på videre undersøkelser.

En høstsykdom

I denne studien har forskerne studert bakterieisolater fra hunder med diaré samlet inn over flere år (2019, 2020 og 2021 i tillegg til årene 2005 og 2006).

Omtrent en fjerdedel av prøvene var samlet inn ved NMBU Veterinærhøgskolen og de resterende prøvene ved Veterinærinstituttet.

‒ Vi påviste derimot bakterien i liten grad utenom høstsesongen. Denne observasjonen pekte mot en mulig sesongmessig sammenheng. Funnet styrket mistanken vår om at bakterien kunne være en viktig medvirkende faktor til sykdomsutbruddet, sier han.

Samtidig observerte forskerne at selv om bakterien ble påvist, var det ikke alltid at sykdom brøt ut. 

Det fikk forskerne til å spørre seg om det kunne være noe spesifikt med bakteriestammen som forårsaket utbruddet.

Gjorde «slektsgranskning» av bakterien

For å forstå hva som gjorde bakterien farlig, har forskerne undersøkt prøver av P. alcalifaciens samlet inn i Norge. Totalt var det 273 prøver, de aller fleste fra norske hunder. 

Disse prøvene ble videre sammenlignet med 48 P. alcalifaciens bakterier fra andre studier, inkludert internasjonale prøver. 

I arbeidet brukte de en type analyse som «leser» hele DNAet til bakteriene, for å se hvordan de var beslektet.

Analysen avslørte et tydelig mønster. Bakteriene fordelte seg i to genetiske grupper: A og B. Og det virkelig interessante lå i gruppe A. 

Undersøkelsene viste at bakterier fra gruppe A var overrepresentert i prøvene fra de syke hundene, inkludert mange fra utbruddet i 2019.

Spesielt aggressive typer

Da forskerne så nærmere på undergrupper av bakteriene i gruppe A, fant de at enkelte av disse ofte bar på ekstra gener som er knyttet til evnen til å gi sykdom.

– Flere undergrupper skilte seg ut ved å ha plasmider som lignet hverandre, sier forsker Eiril Moen Soltvedt ved NMBU Veterinærhøgskolen. 

Dette flerårige arbeidet er del av hennes doktorgradsarbeid.

Hun forklarer at plasmider er DNA-biter som bakterier kan utveksle, en slags bakterienes nedlastbare verktøykasse. De forteller at denne «pakken» av gener gjør disse bakteriene ekstra aggressive.

Hos andre bakteriearter gir liknende gener bakterien en slags sprøyte den bruker til å injisere proteiner inn i tarmcellene slik at de slutter å fungere normalt. 

Proteinene som sprøytes inn kan gi bakteriene evnen til å bryte ned tarmens slimlag og dempe immunforsvarets respons.

I denne studien fant forskerne eksempelvis gener som liknet gener funnet hos farlige E. coli-bakterier og et gift-gen funnet hos pestbakterien Yersinia.

– Vi fant at nesten alle bakterier i undergruppene A-1 og A-4 bar på slike «verktøykasser» med mulige sykdomsfremkallende gener. Det tyder på at disse farlige variantene ikke har utviklet seg sakte, men heller «lastet ned» egenskapene som gjør dem farlige, forklarer Soltvedt.

Hva betyr dette for hundeeiere?

Simen Foyn Nørstebø, forsker ved Veterinærinstituttet og medforfatter på studien, mener funnene har direkte praktisk betydning.

 ‒ Nå vet vi at det finnes spesielle varianter av P. alcalifaciens som ser ut til å dukke opp hver høst i Norge og som er spesielt farlige for hunder. Da kan veterinærer lettere peke ut denne bakterien som årsak. Det betyr at vi på sikt kan utvikle en mer målrettet behandling og kanskje også forebygge sykdom, sier han.

Forskerne fant også bakterien hos enkelte friske hunder. 

Det betyr at P. alcalifaciens trolig ikke alltid forårsaker sykdom på egen hånd, men utnytter situasjoner der hunden er svekket. Det kan for eksempel være ved stress, annen sykdom eller skade i tarmen.

Rådene ved tidligere utbrudd gjelder fortsatt

Noen jordprøver fra området rundt Dyresykehuset på NMBU tatt ut i 2021 var nesten identiske med bakteriene i syke hunder.

– Om dette skyldes at bakterien kan overleve i jorda av seg selv eller at jorda ble forurenset av avføring fra syke hunder, er foreløpig uklart, sier Nørstebø. 

Uansett årsak peker funnet mot at miljøet kan spille en rolle i smittekjeden.

Han legger til at rådene som ble gitt ved utbrudd tidligere står seg: Hold hunden unna råtne matrester, søppel, møkk og stillestående vann, og kontakt veterinær hvis hunden får blodig eller alvorlig diaré med redusert allmenntilstand. 

De aller fleste hunder som kommer til veterinær med slike sykdomstegn overlever med riktig behandling.

Han mener overvåkning av denne bakterien kan gjøre oss bedre forberedt når neste høst nærmer seg.

Er noen hunder mer sårbare?

Neste steg er å undersøke om de genene assosierte med sykdommen faktisk er aktive når bakterien befinner seg i hundetarmen, og hvilken rolle de i så fall spiller i utvikling av sykdom. 

Det er også behov for å undersøke hva som gjør noen hunder mer sårbare enn andre, og ikke minst å finne ut hvor bakterien holder til i naturen mellom utbruddene.

– Svaret på disse spørsmålene vil avgjøre om vi en dag kan forebygge sykdomsutbrudd, og ikke bare reagere på dem, sier Nørstebø.

Samme bakterietype gjør både dyr og mennesker syke

Forskerne har i studien også plassert og sammenlignet de norske bakteriene med forekomsten ellers i verden. 

Sammenligningen viser at de farligste variantene hører hjemme i en tydelig, internasjonal slekt, men med en norsk “gren” som har spilt en sentral rolle i sykdomsutbruddet her til lands.

– Det er interessant å se at bakterier fra hunder og mennesker havnet i de samme genetiske undergruppene, sier Nørstebø.

Blant annet fant forskerne en norsk hundebakterie som var veldig lik en bakterie fra et menneske med diaré. 

Det kan bety at denne bakterien kan hoppe mellom arter, i likhet med flere andre bakterier som kan gi sykdom hos dyr og mennesker, forklarer Nørstebø.

‒ I utbruddet 2019 fanget vi ikke opp noen tilfeller der mennesker ble smittet av syke hunder. Det tyder på at flere forhold må ligge til rette før slik sykdom kan smitte til mennesker. Det er likevel fornuftig å være påpasselig med hygienen ved kontakt med en syk hund med diaré, sier Nørstebø.

Referanse:

Eiril Moen Soltvedt, Simen Foyn Nørstebø mfl.: Canine Providencia alcalifaciens: virulence factors and phylogenetic analysis of an emerging enteropathogen. Microbial Genomics, 2026. Doi.org/10.1099/mgen.0.001628

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Stress gjør laks sårbar for sykdom. Nå vet forskerne hvorfor

• 

  Fiskesykdom får varsellampene til å blinke for norsk laks

• 

  Slik skal oppdrettslaks få renere vann

• 

  Slik kan forskere følge infeksjon hos rein fra start til slutt

• 

  Kan fugleinfluensa bli den nye pandemien?

• 

  Hva vet vi egentlig om helsen til ville dyr i Norge?

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER