Det starter med noen få grader. Litt varmere somre. Kortere vintre. Mer nedbør. Lengre sesonger for flått, mygg og snegler.
Parasitter utvikler seg raskere. Smittestoffer sprer seg til nye områder.
Klimaendringer handler ikke bare om temperatur og ekstremvær. De påvirker også hvordan sykdommer sprer seg, mellom dyr, mennesker og miljø.
For norske dyr kan små klimaendringer få store konsekvenser.
Norsk dyrehelse beskrives fortsatt som svært god, men hva er det som gjør Norge unikt?
– Den gode situasjonen vi har i Norge er ikke en selvfølge, men et resultat av målrettet arbeid over tid, sier forsker Ingebjørg Nymo.(Foto: Bryndis Holm / Veterinærinstituttet)
Fordel med kjølig klima i Norge
– Norge har et kjølig klima. Det gjør at vi har en fordel i utgangspunktet når det gjelder de klimafølsomme infeksjonene. I tillegg har vi relativt lav dyretetthet hos husdyrene våre sammenliknet med andre land.
Det sier forsker ved Veterinærinstituttet, Ingebjørg H. Nymo, som jobber ved instituttets kontor i Tromsø.
Norge har også naboland som har ganske god dyrehelse, i kombinasjon med streng importkontroll.
I tillegg har vi mange næringer med gode rutiner og mye kompetanse om smittevern, utdyper hun.
Podcast: Dyrehelse, klima og mattrygghet
Hva betyr de egentlig, hvorfor de øker i Norge, og hva betyr det for dyrehelse, mattrygghet og også mennesker? Gjestene er forskerne Ingebjørg Nymo og Rebecca Davidson, som begge jobber på Veterinærinstituttets kontor i Tromsø.
Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
Klimasensitive infeksjoner, mellomvert og vektor
Det finnes ingen entydig definisjon av slike infeksjoner, men det betyr infeksjoner hvor utviklingen av sykdommen kan påvirkes av klimaet, forklarer forskeren.
Både smittestoff, vektorer og mellomverter kan påvirkes av for eksempel temperatur.
Mellomverter er levende organismer som parasitter bruker for å formere seg ukjønnet, for å utvikle seg fra ett livsstadium til et annet, eller som et «lager» før de smitter en hovedvert.
Vektor er et levende vesen som overfører en sykdomsfremkallende mikroorganisme, et smittestoff
Flere nye sykdommer i Norge
Til tross for god norsk dyrehelse ser veterinærer en økende forekomst og utbredelse av flere klimafølsomme infeksjoner.
– Vi ser at det har kommet inn flere nye sykdommer til Norge, som før var utenfor våre grenser. For eksempel blåtunge som ble påvist høsten 2024, og som før det var sist påvist i 2009, sier Davidson.
Blåtunge har knott som mellomvert og er klimafølsom, fordi knottens utbredelse er veldig avhengig av klimaet, forklarer forskeren.
– Lengre i nord så har vi ikke sett tegn til viruset, men hvis klimaet blir varmere og smittesesongen blir lengre, så kan den grensen flytte seg stadig nordover, sier hun.
Denne parasitten kan føre til akutt død hos rein
Men hvordan kan klimaendringene påvirke sykdomstruslene for norske dyr?
– Hvis vi har en varm og våt sommer, så ser vi langt flere bitende insekter og andre vektorer ute i naturen, og disse kan ha mer smitte, og slik kan smitten spres lettere til dyr, forklarer Davidson.
Annonse
– Hjernemark hos rein, for eksempel, er en klimafølsom parasitt, som vi er veldig bekymret for. Det er en ganske vanlig forekommende parasitt hos rein og i lave mengder gir den ingen sykdom.
Men når dyrene får større smittedose, kan de magres av, eller utvikle alvorlig klinisk sykdom med lammelser i bakpartiet, gåing i ring og akutt død, forklarer hun.
Hvis de klarer å overleve sykdommen, kan det ta flere år før de blir helt friske.
– Med en gang temperaturen kommer over 20 grader, så går utviklingen raskt, sier forsker og parasittolog Rebecca Davidson.(Foto: Bryndis Holm / Veterinærinstituttet)
Også småfe og geiter kan bli utsatt
Hjernemark har snegler som mellomvert, så parasitten må utvikles i sneglene, og utviklingen i sneglen er veldig temperaturavhengig.
Reinen smittes når den får i seg en snegle med hjernemark mens den beiter.
Under 8 grader skjer det absolutt ingen utvikling. I en vanlig nordnorsk sommer, hvor det kan være mellom 10-15 grader, så tar utviklingen 2 til 3 måneder, før larvene er klare til å smitte nye reiner, forklarer Davidson.
– Med en gang temperaturen kommer over 20 grader, så går utviklingen raskt. Da tar det kun to uker før de kan smitte nye reiner. Dessverre kan også småfe bli smittet og utvikle sykdom. Geiter er spesielt følsomme, sier Davidson.
– Vi må fortsette å prioritere smittevern
Det å ha god dyrehelse, gir både god dyrevelferd, trygg mat også stabil matproduksjon, slår forsker Ingebjørg H. Nymo fast.
– Samtidig ser vi at klimaendringer allerede påvirker smittepresset. Den gode situasjonen vi har i Norge er ikke en selvfølge, men et resultat av målrettet arbeid over tid, sier hun.
– Skal vi bevare dette fremover, må vi fortsette å prioritere smittevern, overvåking og kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker sykdomsbildet, sier Nymo.
