Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Større forskjell mellom villaks og oppdrettslaks enn forskere trodde
Ny forskning gir overraskende innsikt i hvordan bakteriene i laksetarmen kan være nøkkelen til både bedre oppdrett og mer robuste bestander av villaks.
Oppdrettslaks får standardisert fôr, mens villaks spiser et variert kosthold i naturen.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Laks havner på middagstallerkener over hele verden. Likevel tenker få over hva som foregår inne i fisken, nærmere bestemt i tarmen.
Her er et helt samfunn av bakterier. De utfører sine oppgaver i det stille.
For hva skjer egentlig i fordøyelsessystemet til laks?
Nå har forskere undersøkt hvordan de tusenvis av ulike organismene som lever i fisketarmen, utvikler seg hos laks fra Norge, Skottland og Irland.
Bakteriene i tarmen er ikke bare passasjerer. De påvirker hvor motstandsdyktig individet er mot sykdom og stress, forklarer forsker Wasim Uddin.(Foto: Eivind Røhne)
Oppdrettslaks er viktig for norsk næring
Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer. Bedre forståelse av mikroorganismene som lever i fisken, kan bidra til å redusere sykdom.
Det kan også forbedre fiskehelsen og legge grunnlaget for en mer bærekraftig produksjon.
Forskerne bak studien analyserte til sammen 847 prøver av tarminnhold fra atlantisk laks (Salmo salar). De undersøkte også prøver av fôr og vannet fisken levde i.
Fiskene som ble analysert, kom både fra ferskvann og sjøvann. Utvalgetinkluderte både oppdrettslaks og villaks som spiser ulikt fôr og lever i ulike miljøer.
Oppdrettslaks har lavere mangfold av bakterier
Resultatene viser en tydelig forskjell mellom villaks og oppdrettslaks. Det er en forskjell som er større enn mange av forskerne hadde trodd.
‒ Vi så at oppdrettslaks har et lavere mangfold av bakterier. Sammensetningen er også annerledes enn hos villaks. Samtidig fant vi at bakteriene hos oppdrettslaks er mer spesialiserte og tilpasset livet i merder, sier forsker Wasim Uddin ved Veterinærinstituttet.
Dette kan høres effektivt ut, men det kan også ha ulemper, forklarer han:
‒ I naturen er variasjon ofte en styrke. Et rikt mangfold av bakterier blir ofte forbundet med et robust immunforsvar og større motstandskraft mot sykdommer. Når mangfoldet reduseres, kan fisken bli mer sårbar for sykdom.
Tarmfloraen hos oppdrettslaks mister mangfold etter hvert
Studien viser at bakteriemangfoldet i tarmen reduseres når oppdrettslaksen vokser. Noen bakterietyper forsvinner gradvis. Andre blir mer dominerende.
Dette samsvarer med det forskerne kaller en økologisk suksesjon. Det vil si at samfunnet av mikroorganismer gradvis endrer seg over tid.
Noen arter blir mindre vanlige eller forsvinner. Andre øker og blir dominerende. Gruppen av organismer er i større grad formet av verten og kostholdet.
Annonse
Det samme mønsteret er rapportert i tidligere studier.
Analysene peker særlig på én dominerende bakteriegruppe: Mycoplasma. Denne finnes i store mengder hos laks og ser ut til å «ta plass» fra andre bakterier.
‒ Dette er en bakterieslekt som har utviklet seg sammen med laks gjennom tusenvis av år. I praksis har den blitt en dominerende bakterie i laksetarmen, sier Uddin.
Hva dette betyr i praksis, vet forskerne foreløpig ikke. Dette er ett av de store kunnskapshullene studien avdekker. Forskerne mistenker imidlertid at slike endringer kan påvirke både helse og vekst hos fisken.
Forskernes resultater viser en tydelig forskjell mellom villaks og oppdrettslaks.(Illustrasjon: AI-generert)
Fôrtype kan påvirke fiskehelsen
Forskerne peker på hva laksen spiser som den viktigste faktoren. Studien viste at om lag 23 prosent av variasjonen i sammensetningen av bakteriene hos oppdrettslaks kan forklares av kostholdet alene.
Mikrobiom er hele samfunnet av mikroorganismer som lever i tarmen og deres samlede genetiske materiale.
Oppdrettslaks får standardisert fôr, mens villaks spiser et variert kosthold i naturen. Dette fører til ulike bakteriesamfunn i tarmen.
Tarmfloraen generelt er knyttet til stressrespons og motstand mot sykdom hos fisk. Funnene åpner dermed for muligheten for at valg av fôr indirekte kan påvirke hvor robust oppdrettslaksen er.
Studien viser også at miljøet rundt fisken spiller en rolle. Effekten av dette varierer mellom ulike regioner og gjennom livssyklusen.
‒ Dette er viktig kunnskap for havbruksnæringen. Bakteriene i tarmen er ikke bare passasjerer. De påvirker hvor motstandsdyktig individet er mot sykdom og stress, forklarer Uddin.
Forskningen kan gjøre oppdrett mer bærekraftig
Annonse
Funnene peker på noe helt sentralt: Oppdrett kan forbedres ved å ta hensyn til bakteriene i tarmen.
Riktig fôr og et bedre miljø kan gi sunnere fisk og en mer bærekraftig produksjon. Å etablere et velfungerende mikrobiom er derfor ikke bare en vitenskapelig interesse. Det er også en økonomisk nødvendighet.
Samtidig kommer forskerne med en tydelig advarsel.
Det er viktig å bevare det rike bakteriemangfoldet hos villaks. Dette mangfoldet kan være avgjørende når fisken møter nye utfordringer i et miljø som er i stadig endring.
Å beskytte bestandene av villaks handler derfor ikke bare om naturvern. Det handler også om å bevare deres unike mikrobielle mangfold. Det er en biologisk ressurs hvis betydning for fiskehelse og motstandskraft vi bare så vidt har begynt å forstå.
Kan bli et nytt verktøy for «helsesjekk»
Studien gir også et viktig verktøy for fremtiden. Overvåking av tarmmikrobiomet blir i økende grad undersøkt som en metode for å vurdere dyrehelse.
Endringer i bakteriesamfunnet kan gi tidlige signaler om problemer før andre symptomer blir synlige.
Forskerne har etablert et slags referansegrunnlag for hvordan tarmfloraen hos villaks ser ut på tvers av ulike geografiske områder.
Uddin forklarer at et slikt verktøy kan brukes til å overvåke miljøpåvirkning, oppdage stress og sykdom hos fisk og følge helsetilstanden til villaksbestander. Konseptet kan også overføres til andre fiskearter.
Kort sagt kan overvåking av bakteriene i tarmen fungere som et tidlig varslingssystem.
Hva skjer videre?
Annonse
Forskerne understreker at arbeidet må videreføres. Å vite hvilke bakterier som finnes, er bare første steg.
‒ Nå ønsker vi å gå dypere og finne ut hvordan de ulike bakteriene i tarmen, og også de som lever på hud og gjeller, faktisk fungerer i fiskekroppen, sier forskeren.
De ønsker blant annet svar på følgende spørsmål:
Hvordan påvirker bakteriene immunforsvaret?
Hvordan samhandler de med hverandre?
Hvordan påvirker de fiskehelsen som helhet?
Ved å kombinere nye metoder som kartlegger bakterienes funksjoner, ikke bare hvilke bakterier som er til stede, håper forskerne å finne svar.
‒ Dersom næringen tar i bruk kunnskapen om hva som skjer i laksetarmen, kan dette gi positive ringvirkninger, sier Wasim Uddin.
