I kveld suser en asteroide på størrelse med et hus mellom jorda og månen

Den ble oppdaget i siste liten, forteller norsk rom-fagsjef. 

Den røde ellipsen er banen til 2026 JH2-asteroiden. I dag er den på sitt aller nærmeste jorda.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

I dag går en asteroide svært nærme jorda – sammenlignet med størrelsen på solsystemet. 

– Den går mellom månen og jorda, og nærmere jorda, sier Yngvild Linnea Andalsvik til forskning.no. 

Hun er fagsjef for romovervåkning ved Direktoratet for romvirksomhet. 

Det er snakk om asteroiden 2026 JH2. Denne asteroiden ble oppdaget for kort tid siden av Mount Lemon-observatoriet i Arizona, ifølge Space.com. 

På det nærmeste er denne asteroiden rundt 90.000 kilometer fra jordoverflaten. Til sammenligning er månen rundt 380.000 kilometer unna oss. 

Astronomen Gianluca Masi skriver at asteroiden kommer til å ha en «ekstremt nær passasje», men også at den er helt ufarlig, ifølge Virtual Telescope project. 

Det er altså ingen fare for at asteroiden treffer jorda. 

Dermed passerer asteroiden mye nærmere oss enn månen. Den er på sitt nærmeste i dag rundt klokken 22.

Stort som et hus

– Det er flere som denne som oppdages i siste liten, sier Andalsvik. 

– Det er veldig mange av disse små som ikke er oppdaget enda.

Det er på grunn av størrelsen. Denne asteroiden er relativt sett ganske liten, selv om man hadde opplevd den som diger om den hadde ligget i hagen. Den ble oppdaget 10. mai, altså for en uke siden. 

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA anslår at asteroiden er et sted mellom 14 og 30 meter i diameter. Dette er omtrent som en lang leddbuss eller et ganske stort hus.

Andalsvik peker på at asteroider i denne størrelsen er vanskelige å oppdage, spesielt om de skjules av sollys - at de kommer i retning sola og forsvinner i alt lyset.

– Infrarøde sensorer på satellitter kan kanskje bidra til å oppdage slike i framtiden, sier hun.  

Illustrasjon av asteroidebeltet, hvor de fleste asteroider i solsystemet kommer fra.

Teleskop-systemene på jorda bedre og bedre på å oppdage små asteroider, mener Andalsvik. 

– Man sier ofte at vi har oppdaget mange asteroider og jordnære objekter, men da snakker man om de virkelig store, som kan utslette kontinenter eller hele jorda. 

Det er fortsatt vanskelig å oppdage mindre varianter. Og en lignende asteroide kan ha eksplodert over Russland for et tiår siden. 

Illustrasjons-nærbilde av asteroiden Bennu - Denne er nesten 600 meter i diameter, altså mye større enn 2026 JH2.

På størrelse med steinen som lagde gigaeksposjon

Asteroider på 140 meter i diameter kan kanskje ødelegge en hel by, mens en asteroide på 50 meter kan skape en del lokale ødeleggelser, ifølge Planetary Society. 

Asteroide 2026 JH2 er betydelig mindre enn dette og kan kanskje sammenlignes med meteoritten som eksploderte over byen Tsjeljabinsk i Russland i 2013. Den er estimert til å ha vært rundt 20 meter i diameter. 

Steinen nådde altså ikke bakken, men eksploderte mellom 25 og 45 kilometer over byen med sprengkraften til 30 Hiroshima-bomber, ifølge Discover Magazine. 

Ildkulen over Tsjeljabinsk i Russland fanget på et dashbord-kamera.

Det førte til mange knuste vinduer og svært store skader på bygninger. Flere enn 1.000 mennesker oppsøkte sykehus etterpå, ifølge denne studien fra 2018.

– En slik sjokkbølge kan gjøre en del skade i et stort område, sier Andalsvik til forskning.no. 

Akkurat hva som skjer med en sånn meteoritt etter at den kommer inn i atmosfæren,  er usikkert. Det henger sammen med både sammensetning av steinen og vinkelen den kommer inn i atmosfæren, noe som kan føre til mer oppvarming.

Andalsvik forteller at det bygges opp varslingssystemer av både ESA og NASA som skal varsle når potensielt farlige asteroider truer forskjellige land og territorier. 

– Per i dag vil det være lite varsling av så små asteroider, men det kan hende at det vil inngå i varsler som ESA sender til nasjonale krisehåndteringsmyndigheter, som er DSB i Norge. 

Hun forteller at Direktoratet for Sikkerhet og Berdskap (DSB) er kontaktpunktet for slike varsler i dag. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS