Ny teknologi skal gjøre det vanskeligere å smugle under vann

Havner og kystområder er viktige knutepunkter for transport av varer. Alt fra mat og drivstoff til produktene vi finner i butikkene.

Samtidig vet vi at sjøveien også brukes til smugling av narkotika og annen kriminalitet.

Mens containere kontrolleres på land, har aktivitet under vannflaten i stor grad vært et blindfelt med lite overvåking. Her kan kriminelle feste smuglergods til skipsskrog eller utføre sabotasje uoppdaget.

Nå har forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utviklet ny teknologi. Den skal tette dette sikkerhetshullet. Med på laget har de hatt med aktører fra flere land i Europa.

– Det er lettere å skjule noe under vann enn å finne det som skjules. Ambisjonen er at ingen trusler skal slippe forbi uoppdaget.

Det sier undervannsteknolog Karl Thomas Hjelmervik.

Oppdage mistenkelig aktivitet 

Han er en av forskerne i det europeiske forskningsprosjektet som skal bekjempe kriminalitet under vann. Fra Norge deltar USN sammen med Drammen Havn og teknologiselskapet Maritime Robotics i prosjektet.

Målet er å oppdage, spore og overvåke potensielle trusler tidlig.

Den nye teknologien kombinerer sensorer, droner og kunstig intelligens. Deltakerne fra USN har ansvaret for anti-sabotasjearbeidet med sonarteknologi. Den bruker lydbølger til å navigere. Det gjør det lettere å «se» under vann.

– Vi har blant annet lagd avanserte algoritmer. De kan oppdage, kjenne igjen og beregne posisjonen til fartøy ved hjelp av data fra både undervannssensorer og kameraer på droner, sier Hjelmervik.

Han forklarer at systemet kan tolke signalene det får inn, enten det er lyd fra en hydrofon eller bilder fra en drone. Det kan så avgjøre hva som er normalt og hva som kan være mistenkelig.

Testet teknologien i praksis

Løsningene som skal oppdage avvik på skip og aktivitet under vann, er nylig testet i praksis.

Testene ble først gjennomført i Norge. Deretter ble de testet i en større øvelse i Valencia i Spania. For forskerne er dette et viktig steg videre.

– Vi er fornøyde med resultatene. Prosjektet bygger på robotikk, sensorikk og kunstig intelligens. Vi fikk demonstrert hver del. Det betyr mye å se at løsningene kan spille på lag, sier Hjelmervik. 

I Norge ble Drammen havn og Svelvikstrømmen valgt som testområde.

Drammen havn er en mellomstor, men viktig havn med mye trafikk. Samtidig ligger den i en smal fjord med elveutløp. Det gir spesielle sikkerhetsutfordringer.

Under testene ble droner, sensorer, avanserte kameraer og lytteutstyr brukt samtidig. Hensikten var å finne ut om de ulike delene ikke bare fungerer hver for seg, men også sammen.

– Vi testet hydrofoner som er koblet til et system som automatisk oppdager og kjenner igjen fartøy som passerer, sier Hjelmervik.

Han forteller videre at informasjonen samles i en skyløsning. Den bruker kunstig intelligens til å vurdere situasjonen og avgjøre om det må reageres. Hvis noe virker mistenkelig, sendes droner ut for å undersøke.

– Ved alvorlig mistanke kan fartøy stoppes før de legger til kai. Tanken er at systemet skal fungere som ett samlet sikkerhetsnett rundt havner, forklarer forskeren.

Fortsetter i nye prosjekter 

Den nye teknologien er ikke bare nyttig for å stoppe smugling og kriminalitet. Den kan også bidra til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten.

– Under vann ligger kabler for strøm og internett, rørledninger for olje og gass og annen kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. Med bedre overvåkning kan vi oppdage både ulykker, sabotasje og mistenkelig aktivitet under vann tidligere, sier Hjelmervik.

Prosjektet nærmer seg slutten etter tre år, men arbeidet stopper ikke der.

– Fremover handler det om å bygge videre på det vi har utviklet og bruke det i nye prosjekter. Ett av disse retter seg mot det som kan gå galt som følge av ekstremvær og naturhendelser, sier Hjelmervik.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Hvordan kan studenter med tegnspråk som førstespråk gjennomføre utdanningen?

• 

  Forsker: Dette bør barna få med seg fra barnehagen inn i skolen

• 

  Blir du påvirket av propaganda uten å vite om det? Antakeligvis, mener forsker

• 

  – Det var ikke byråkratiet som lokket meg til å bli rektor

• 

  Kulturendring blant ungdom: – Blir du sett på som en «snitch», er du sosialt død

• 

  Dette må til for at digitale plattformer skal få verdi

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER