Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.
Nordmenn bruker KI mer, men tilliten er fortsatt lav
Stadig flere frykter konsekvensene for demokrati, makt og kritisk tenkning, viser en ny studie.
Studien viser at det ikke lenger er store forskjeller mellom kvinner og menn i bruk av KI.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Kunstig intelligens har på kort tid fått en stadig større plass i offentligheten, både i Norge og internasjonalt. KI-selskaper bygger ut datasentre i stor skala og lover teknologi som skal endre arbeidslivet og samfunnet på bred front.
– Foreløpig er det vanskelig å se de store effektene av kunstig intelligens. Lovnadene er likevel at teknologien skal revolusjonere de fleste samfunnsområder.
Det sier forsker Øyvind Bugge Solheim ved Institutt for samfunnsforskning. Han er der tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Sammen med forskerkollega og senterleder Bernard Enjolras har han nylig gjennomført en studie om nordmenns forhold til KI.
Har fulgt utviklingen over tid
Forskerne intervjuet et representativt utvalg av nordmenn i både 2023 og 2025. De spurte om kunnskap om KI, bruk og bruksområder. De undersøkte også tillit, forhåpninger og bekymringer knyttet til teknologien.
– Spørreundersøkelsen omfatter også en stor andel folk som svarte på lignende spørsmål i 2023. Dermed kan vi sammenligne utviklingen over tid, sier Enjolras.
Da forskerne undersøkte temaet i 2023, fant de at både kjennskap til og bruk av KI var begrenset i befolkningen. Samtidig var det tydelige forskjeller etter alder, utdanning, inntekt og kjønn.
– Nå har vi samlet inn nye data og kan se hvordan situasjonen har endret seg etter to år med rask utvikling i KI-verktøyene, fortsetter Solheim.
Kraftig vekst i bruken
Det tydeligste funnet er at bruken av kunstig intelligens har økt markant.
– Andelen som har brukt KI, har gått opp fra 28 prosent i 2023 til 52 prosent i 2025. Veksten er tydelig på tvers av kjønn, alder og utdanning, sier Solheim.
Samtidig viser studien at ikke alle grupper tar i bruk teknologien i samme tempo.
Utdanning og inntekt skaper en KI-kløft
Selv om flere bruker KI, har forskjellene mellom ulike grupper ikke blitt mindre. Tvert imot har gapene i både utdanning og inntekt økt over tid.
Personer med høy utdanning og høy inntekt bruker KI i langt større grad enn dem med lav utdanning og lav inntekt.
– Dette viser at en mulig KI-kløft ikke har blitt mindre over tid, sier Enjolras.
Forskerne peker også på at forskjellene i inntekt er tydelige i arbeidslivet.
– KI brukes fortsatt mer av personer med høy inntekt eller høy utdanning. Inntektsgapet viser seg også i at KI brukes mer i jobbsammenheng av høytlønnede enn lavtlønnede.
Mindre forskjell mellom kvinner og menn
Kjønnsgapet ser derimot ut til å ha blitt mindre. Studien viser at det ikke lenger er store forskjeller mellom kvinner og menn i bruk av KI.
Det kan henge sammen med at verktøyene har blitt mer tilgjengelige. Det kan også være at de i større grad oppleves som relevante for flere.
Brukes mest på fritiden
Blant dem som bruker KI, er fritid det klart viktigste bruksområdet. Hele 84 prosent oppgir at de bruker teknologien i fritiden, mens 53 prosent bruker den i jobb.
Bruken i utdanning og frivillighet er foreløpig langt mindre utbredt.
Litt over 20 prosent av de som bruker KI, bruker det til utdanning. Tilsvarende bruker 14 prosent det til frivillighet.
Bekymringene øker
Selv om flere tar i bruk KI, er bekymringene fortsatt høye. De har også økt noe siden 2023.
– Vi ser særlig at frykten for at KI skal skape politisk manipulasjon, øke teknologiselskapenes makt og undergrave kritisk tenkning, er blitt mer utbredt. Bekymringen for at KI skal skape arbeidsledighet, har derimot gått noe ned, sier Enjolras.
Han peker samtidig på at håpet om positive konsekvenser er mindre utbredt enn bekymringene.
– På noen områder ser vi også en svak nedgang i optimismen, selv om det er en viss oppgang i håpet om demokratisering av kunnskap og økt kreativitet, sier han.
Lav tillit til KI
Studien viser også at tilliten til KI fortsatt er lav.
Bare 14 prosent sier at de har stor eller nokså stor tillit til kunstig intelligens. Det er riktignok en liten økning fra 10 prosent i 2023.
– KI er fortsatt den aktøren befolkningen har minst tillit til. Dette til tross for at tilliten til mange tradisjonelle institusjoner har gått noe ned i samme periode, sier Solheim.
Tydelig ambivalens
Samlet tegner studien et bilde av en befolkning som raskt tar i bruk kunstig intelligens, men som gjør det med en tydelig ambivalens.
Optimismen er fortsatt til stede, men bekymringene for de bredere konsekvensene for samfunnet har vokst.
Særlig uroen for konsekvenser for demokrati og informasjon er et funn forskerne mener bør få betydning for den videre utviklingen av politikk på feltet.
– Her er det også mulig at KI over tid vil få større konsekvenser enn det vi har sett til nå, sier Solheim.
Referanse:
Øyvind Bugge Solheim og Bernard Enjolras: Nordmenns bruk av og holdninger til kunstig intelligens. En sammenligning av 2023 og 2025. Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, 2026. Sammendrag.
Fikk du med deg disse artiklene fra Institutt for samfunnsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
