Fisken i innsjøene i de norske fjellene har ikke kommet dit av seg selv.
Det har vi visst lenge, forteller arkeolog Axel Johan Mjærum.
Men vi har ikke visst når den kom dit eller hvordan.
En teori om at fisken må ha blitt båret dit opp og satt ut av mennesker er nær hundre år gammel. Selv har Mjærum jobbet med disse spørsmålene i snart 15 år.
Og nå har han svarene.
I en banebrytende studie publisert i tidsskriftet Antiquity viser Mjærum at steinaldermennesker i Norge satte ut fisk i innsjøer i fjellet for minst 7.000 år siden.
– Det er en del tidligere enn det de fleste har sett for seg, sier han til forskning.no.
Studien forteller oss ikke bare når norske fjellvann ble fulle av ørret.
Den vitner også om hvor komplekse og kunnskapsrike steinaldermenneskene var, ifølge arkeologen fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
– Dette forteller en ganske viktig historie om hvordan jakt, fiske og fangstfolk forholdt seg til naturen, sier Mjærum.
– De var ikke bare passive høstere av naturen – de gikk også inn og forandret den. De gjorde ganske betydelige inngrep.
Den tradisjonelle oppfatningen av steinalderfolk er at de var nomader som flyttet seg etter maten. Når jordbruket tok over, begynte menneskene i stedet å produsere mat ved å manipulere og kontrollere naturen, og dette i sin tur har vært helt avgjørende for utviklingen av mer komplekse og avanserte samfunn.
Men denne oppdelingen viser seg å være for grov.
– En del av det som vi tenker på som natur i dag er skapt av steinaldermennesker – fjellfisket for eksempel, sier Mjærum.
– Hvis vi trekker det litt langt så kan vi se på dette som en form for enkel fiskeoppdrett eller matproduksjon i naturen.
Inne på land er det funnet spor etter flere steinalderboplasser, og rett ut i vannet her er det funnet rester etter fire fiskefeller. Men fisken kom seg ikke hit opp på fjellet av seg selv. Bildet er fra utgravingen av fiskefellene i 2023.(Foto: Magne Samdal, KHM)
Funnet av en fjellvandrer
Det var fjellvandrer og hobbyarkeolog Reidar Marstein som i 2022 oppdaget mange tusen år gamle fiskefeller i fjellvannet Tesse i Jotunheimen.
Annonse
Vannet her tappes hvert år for å produsere kraft, og i sjøbunnen så Marstein masse staur – tynne spissede trestokker, som sto i et bestemt mønster. Han skjønte at det måtte være rester av gamle fiskefeller.
Og nå foreligger resultatene av alle undersøkelsene av treverket.
5.000 år før Kristus
Fire fiskefeller ble utgravd den sommeren. Av disse ble 113 prøver sendt til såkalte dendrokronologiske undersøkelser. Metoden gir svært presise dateringer basert på årringene i treverk.
De eldste staurene er altså datert til 5.000 år før Kristus. De er med andre ord 7.000 år gamle.
Andre av de tynne trestokkene er yngre. Fiskefangstanlegget her har vært i bruk i minst 2.300 år ifølge beregningene.
Staurene har tydelige spor etter å ha blitt bearbeidet. Og i en og samme fiskefelle har forskerne funnet staur som er felt med 12 års mellomrom. Det viser at anleggene har blitt vedlikeholdt og brukt over tid.
Staur fra fiskefellene var banket langt ned i sjøbunnen, en gang for 7.000 år siden.(Foto: Ellen K. Friis, KHM)
En rekonstruksjon av hvordan fiskefellene antagelig så ut. Fellene sto i grunt vann, og dannet en slags fangstkamre. Her har menneskene kunnet håve inn fisken fra båt, eller fanget den ved å vade ut i vannet.(Illustrasjon: Ingvild Tinglum Bøckman)
Fraktet fisken i skinnposer, fra sjø til sjø
Men før disse komplekse strukturene for å fange fisk ble bygget, så ble altså fisken satt ut i vannet her i Tesse. Langt inne i landet, langt oppe i fjellet, 850 meter over havet.
Hvordan gjorde de det?
– Vi har ikke akkurat funnet bagene de har båret fisken i, sier Mjærum.
Annonse
– Men de var gode til å bearbeide skinn. Så en mulighet er at de har hatt vanntette poser laget av skinn rett og slett. Spor etter bearbeiding av skinn er vanlig å finne på steinalderboplasser.
Det sier seg selv at fisken ikke kan overleve så altfor lenge i en sånn skinnpose. Ferden opp til Tesse har nok skjedd trinnvis, tror Mjærum.
– Antagelig har det vært ørret lengre ned i Gudbrandsdalslågen. Så kan man ha båret den opp til neste foss. Så har det gått noen tiår til fisken har etablert seg der. Og så har man kunnet bære den videre.
Det kan ha tatt noen tiår eller kanskje til og med hundre år, før fisken nådde Tesse, anslår Mjærum.
– Dette er ikke noe de har gjort for å få avkastning det ene året, men fremover i tid. Det har tatt mange år før de har kunnet begynne å høste av dette arbeidet.
Ferden opp til Tesse har nok skjedd trinnvis, tror Mjærum.(Kart: Mjærum et al)
De brukte naturen og produserte mat
Fisken i de norske fjellvannene er ikke det eneste eksempelet på at steinaldermennesker visste hvordan de skulle bruke naturen for å produsere mat.
Spredningen av hasselnøtter i Europa 8000 år før Kristus ble delvis drevet frem av mennesker, forteller Mjærum. Det er også kjent at mennesker på denne tiden startet skogbranner for å forbedre beite for byttedyr.
– Steinaldermennesker var aktive tilretteleggere og utnyttere av naturen, sier Mjærum.
– Og dette funnet vårt, at de satte ut ørret i fjellsjøene, er et veldig konkret eksempel på det.
Teknologi, investering og samarbeid
Når fisken omsider hadde etablert seg i Tesse, laget steinaldermenneskene fiskefellene.
Annonse
Hver fiskefelle besto av 40-50 staur, med et fletteverk rundt det som utgjorde et større kammer, og et gjerde som ledet fisken inn.
Prestisjefylt reinsdyrjakt var antagelig et hovedmål med det å være her oppe i fjellet. Fisken ga matsikkerhet. Felte de ikke et dyr, så hadde de likevel mat. Dermed kunne også flere dra på fjellet, og de kunne bli der lenger. Noen grupper bodde kanskje fast i disse områdene.
– De hadde etter deres skala en evne til å ta i bruk kompleks teknologi, sier Mjærum.
– De investerte ressurser for å få avkastning senere. Og de samarbeidet helt åpenbart – dette er ikke noe én person kan gjøre alene. Dette er noe man må gjøre som gruppe, sier han.
Fiskefellene i Tesse ble utgravd i 2023. Her jobber arkeologene med å avdekke staurene i en av dem.(Foto: Ellen K. Friis/KHM)
Å grave i sjøbunnen er tungt, men det er til gjengjeld denne sjøbunnen som har gitt de unike bevaringsforholdene til staurene. Å finne godt bevart treverk fra eldre steinalder er sjelden kost.(Foto: Ellen K. Friis, KHM)
Fisken kom seg ikke forbi fossen
At fisken ikke kan ha kommet seg hit opp uten menneskehjelp, er Mjærum helt sikker på. Dette har altså også vært en rådende teori siden den først ble fremsatt av en fiskebiolog i 1918.
All ferskvannsfisk i innlandet i Skandinavia har kommet til etter at isen fra istiden ble borte, en issmelting som skjedde frem mot år 8000 før Kristus i de sørnorske fjellområdene.
I lavere områder kunne fisken spre seg gradvis fra kysten og innover i brakkvann når breene trakk seg tilbake, og det oppsto elver og innsjøer. Men det er ikke mulig for fisken å forflytte seg oppover. Det er fosser her som fisken ikke har mulighet til å komme seg forbi, ifølge Mjærum og kollegaene.
En annen teori tilsier at fisk og fiskeegg kan ha blitt fraktet av fugl og dermed etablert seg i innsjøene i fjellet.
Men jo lenger opp du kommer, jo færre fiskearter er det. Hvorfor skulle fuglene bare ha fraktet med seg ørret? Og hvordan kan det ha seg at fisken etablerer seg på akkurat samme tid i fjellet, fra 5000 før Kristus og fremover?
– Gjennom det arbeidet vi nå har gjort, har vi et godt grep på når fisken har blitt satt ut. Og noen gode tanker rundt hva det sier om det å være steinaldermenneske i eldre steinalder, før jordbruket kom, sier Mjærum.
– Viktig studie
– Dette er veldig spennende og viktige resultater, sier Knut Andreas Bergsvik.
Annonse
Professoren i arkeologi ved Universitetet i Bergen er selv ekspert på steinalderen og har særlig forsket på jeger og fiskerfolk langs kysten.
– Det er første gang at det er funnet denne typen fiskeanlegg i Norge, som går tilbake til eldre steinalder. Og forskerne gir her en klart overbevisende argumentasjon for dateringen, sier han.
– At det har vært fiske i fjellet i eldre steinalder, har vært kjent. Men det har aldri tidligere vært kjent at det ble drevet på den måten som de har dokumentert her.
At fisken er båret hit og satt ut av mennesker, viser artikkelen helt åpenbart, ifølge Bergsvik.
Steinalderfolk var åpenbart mer knyttet til landskapet enn vi tidligere har trodd, ifølge Knut Andreas Bergsvik. – Det er ikke umulig å forestille seg at det var bestefaren som lagde fangstanlegget, og at nå ble det brukt av yngre generasjoner, sier han.(Foto: UiB)
– Det er ikke mulig for ørreten å komme hit opp alene. Så allerede i eldre steinalder har de frakta fisken hit med hensikt å komme tilbake og høste ressursen.
Kom tilbake til det samme stedet
Bergsvik mener funnet forteller oss noe om samfunnet som vi ikke egentlig har kjent til tidligere.
Man har sett for seg at steinaldermennesker reiser rundt og jakter, og at de stadig oppsøker nye steder. En slags hvileløs vandring fra sted til sted.
– Denne studien viser at menneskene har hatt en klar intensjon om å komme tilbake igjen og bruke de samme stedene igjen og igjen, sier Bergsvik.
– Det sier litt om disse menneskene at de var i stand til å planlegge alt dette.
Artikkelen bidrar til å endre synet på hvordan jeger og fiskefolk har forholdt seg til naturen, og kunnskapen de har hatt om arter og dyrs adferd, ifølge Bergsvik.
– Dette visker litt ut forskjellene mellom jeger, fisker og fangstfolk og jordbrukere, sier han.
– De har forvalta naturen og tenkt framover og høstet på samme måte som jordbrukere gjør. De hadde sterkere tilknytning til landskap og steder enn man har tenkt tidligere. Og det bekrefter ideen om at dette var mye mer komplekse samfunn enn vi tidligere har tenkt.
