Ny oppdagelse: Denne planeten kan ha noen helt unike egenskaper for liv
Forskere ser tegn til at helium lekker fra planeten.
Superjorden LHS 1140 b har en radius som er 1,7 ganger så stor som jorden og ligger i den beboelige sonen, der det kan være passelig temperatur for flytende vann.(Illustrasjon: Melissa Weiss/ CfA)
For at en planet skal huse liv slik vi kjenner det, er det flere forhold som må være på plass.
Planeten bør være passelig varm slik at flytende vann kan eksistere, være laget av stein og ha en atmosfære som regulerer klima og beskytter mot stråling.
Planeten LHS 1140 b krysser kanskje av på alle disse punktene. Forskere har nå oppdaget at planeten har atmosfære.
– Dette er første gang noen har funnet en atmosfære på en steinplanet i den beboelige sonen til en annen stjerne, sier Collin Cherubim, en av forskerne bak en ny studie i Science.
Han og kolleger har påvist at det lekker helium fra LHS 1140 b, som tyder på at planeten fortsatt har en atmosfære.
Har klart å beholde atmosfæren
Superjorden går i bane rundt en rød dvergstjerne, den vanligste stjernetypen i Melkeveien.
Røde dverger eller M-dverger er mindre og kaldere enn solen, og de lever mye lenger.
Det er oppdaget mange planeter rundt røde dverger. Men det har vært usikkert om planeter rundt slike stjerner kan holde på atmosfæren sin.
Kraftige utbrudd fra stjernene har en tendens til å bryte ned atmosfæren i en tidlig fase.
I det spennende TRAPPIST-1-systemet, som huser sju steinplaneter, er det lite tegn til atmosfærer.
– Det åpne spørsmålet er om steinplaneter i det hele tatt klarer å beholde atmosfæren sin rundt M-dverger, sier Cherubim til ScienceNews.
Nå viser det seg at i alle fall en av dem kan det.
Planeten bruker omtrent 25 dager på en runde rundt stjernen sin, mens jorden bruker 365 dager.
Den er ingen kopi av jorden. LHS 1140 b vender alltid samme side mot stjernen, og det finnes ikke skifter mellom natt og dag.
Radiusen er 1,7 ganger større enn hos jorden. Den har litt lavere tetthet som tilsier at det er en steinplanet som enten er omgitt av mye gass eller vann.
Annonse
En studie fra 2024 foreslo at planeten kan se litt ut som et øyeeple, dekket av is med en pupill av flytende hav på siden som vender mot stjernen.
Observerte mens planeten passerte stjernen
Collin Cherubim, ved Center for Astrophysics, Harvard & Smithsonian, utarbeidet en modell for hvordan atmosfæren hos eksoplaneter utvikler seg over tid.
Den viste at de lette grunnstoffene helium og hydrogen driver opp i atmosfæren blir revet vekk av stjernens aktivitet, mens tyngre grunnstoffer blir igjen lenger ned, skriver Science.
For LHS 1140 b forutsa modellen at det kunne være helium som lakk ut.
Det var det. Forskerne brukte Magellan-teleskopet i Chile. De observerte idet LHS 1140 b og en annen planet i samme system, LHS 1140 c, passerte foran stjernen sin sett fra jorden.
Lyset fra stjernen dimmes litt idet planetene blokkerer, og en eventuell atmosfære absorberer lys fra stjernen på enkelte bølgelengder. Det forteller om hvilke grunnstoffer som er til stede.
I 2024 så astronomene et tydelig signal for helium når LHS 1140 b passere, men ikke når den andre planeten kom forbi.
– Atmosfæriske signaler fra stoffer som vann og karbondioksid – som vanligvis finnes i de lavere delene av en planets atmosfære – er svært svake og vanskelige å oppdage på disse planetene i den beboelige sonen, selv med toppmoderne observatorier som James Webb-teleskopet, sier Shreyas Vissapragada ved Carnegie Institution for Science, i en pressemelding.
– Derfor valgte teamet vårt en annen metode: Å lete etter helium i den øvre atmosfæren, der signalene kan være litt lettere å oppdage.
Så ikke det samme året etter
Annonse
Teamet gjorde samme type observasjon i 2025, men da fant de ingen tegn til at LHS 1140 b mistet helium.
Forskerne gikk tilbake og gransket om signalet fra 2024 kunne være feil, men kunne ikke finne noen feilkilder.
– Våre observasjoner i 2025 viste ingen tegn til at helium unnslapp, så tapet av atmosfære ser ut til å variere over tid, sier Shreyas Vissapragada i pressemeldingen.
Variasjonen er merkelig, sier astronom René Doyon ved University of Montréal til Science. Han har ikke været med på studien.
– Dette krever flere observasjoner fra andre instrumenter og uavhengig analyse for å være helt sikker.
Men hvis resultatet bekreftes, er det ekstraordinært, sier han.
Planetens atmosfære har trolig eksistert i flere milliarder år, ifølge forskerne bak studien. De ønsker fremover å finne ut om det er andre stoffer, som vann, lenger ned mot overflaten.
