Dette kan vise hvilken type psykoterapi du bør få
Med riktig metode virket behandlingen mye bedre mot depresjon, ifølge en ny studie. – Hadde dette vært et medikament, ville forskere kastet seg rundt for å bekrefte funnet, sier psykologiforsker
Det finnes hundrevis av ulike typer psykoterapi. Får du en type som passer til deg, kan virkningen bli mye større, ifølge en ny studie.(Foto: Bits And Splits / Shutterstock / NTB)
Det kan virke helt greit hvis du ser på forskningen på feltet.
Studier som sammenligner effekten av ulike metoder, viser nemlig ofte at teknikkene virker akkurat like godt. Eller like dårlig – det er stor uenighet om hvor effektiv psykoterapien egentlig er.
Men studiene tar ofte ikke hensyn til en viktig faktor:
Én person med depresjon kan ha stort utbytte av en bestemt terapiform, mens en annen person med samme diagnose får dårlig effekt. Kanskje ville denne pasienten ha større nytte av en annen behandling.
Men går det an å skille mellom pasienter og forutsi hvilken behandling som virker for dem?
Biostatistiker Ole Klungsøyr ved Oslo universitetssykehus og hans kollegaer har funnet en metode for å gjøre dette hos personer med depresjon.
Dersom resultatene blir bekreftet i flere undersøkelser, kan det bety at framtidas behandling blir mer effektiv.
– Resultatene gir grunnlag for mer nyanserte anbefalinger enn den som nå gjelder – at ulike terapier for depresjon er like gode og at det er det samme hva som tilbys, sier Asle Hoffart, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Modum bad. Han var selv ikke med på studien.
Tilfeldig fordelt til to behandlinger
Forskerne gjorde en studie med 100 pasienter med moderat til alvorlig depresjon.
– Dette var ikke en spesielt utvalgt gruppe, men vanlige pasienter som typisk får behandling ved distriktspsykiatriske senter, sier Jan Ivar Røssberg, professor ved Universitetet i Oslo, en av forskerne bak studien.
Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper.
Den ene gruppa fikk kognitiv atferdsterapi. Dette er en hovedretning innen psykoterapien, og går ut på å endre negative tankemønstre og atferd som skaper psykiske plager.
Den andre gruppa fikk psykodynamisk terapi. Dette er en annen hovedretning, som bygger på Freuds psykoanalyse. Denne terapiformen fokuserer på ubevisste følelser og tidligere erfaringer, og hvordan de påvirker psyken.
Annonse
Hva passet til hvem?
Pasientene i begge gruppene fikk ulik virkning av behandlingen de mottok. Det viste seg imidlertid – ikke uventet – at begge gruppene gjennomsnittlig hadde like stor bedring.
Kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi virket altså tilsynelatende like godt.
Men denne studien stoppet ikke der.
– Hensikten med hele studien var å undersøke om det var mulig å få til en mer persontilpasset psykoterapi til den enkelte pasient, sier Røssberg.
Forskerne hadde kartlagt en rekke egenskaper ved pasientene. Kunne noen av disse faktorene brukes til å forutsi hvilke enkeltpasienter som fikk større eller mindre utbytte av behandlingsformen de hadde mottatt?
Klungsøyr brukte en statistisk metode som kalles verdisøk – value search på engelsk – for å finne svar.
Det viste seg at én slik faktor hadde veldig stor innvirkning:
Pasientens syn på grubling.
– Pasienter som mente at det er positivt å analysere og gruble for å forstå de psykiske problemene, hadde bedre effekt av kognitiv atferdsterapi, sier Røssberg.
Dette gjaldt flertallet av pasientene i studien – 75 prosent.
Annonse
Pasienter som derimot ikke hadde et slikt positivt syn på grubling, fikk betydelig større utbytte av psykodynamisk terapi.
Dette gjaldt et mindretall – 25 prosent av pasientene. Men til gjengjeld hadde disse personene spesielt mye å vinne på å få terapien som passet best for dem.
Både Røssberg og Klungsøyr ble forbauset over så klare utslag.
– Stor effekt
– Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over de funnene som Klungsøyr kom frem til, sier Røssberg.
Han hadde ikke ventet at pasientene skulle få så sterk bedring når de fikk terapien som passet best.
– Det var en veldig stor effektstørrelse – opp mot 1. Til sammenligning ligger antidepressiva på rundt 0,3, sier professoren.
Effektstørrelse er et mål forskere ofte bruker når de skal oppgi hvor stor virkning en behandling har.
Hvis behandlingen har en effektstørrelse på 0,2, regnes det som en liten virkning. En effektstørrelse på 0,5 regnes som middels virkning, mens et tall over 0,8 regnes som en stor virkning.
Forbausende lett å finne
Klungsøyr, på sin side, var forbauset over hvor lett de fant fram til at synet på grubling skilte pasientene.
– Jeg ble overrasket over hvor lite jeg måtte prøve og feile for å finne denne faktoren, som ga en sterk forbedring i forhold til behandling som ikke var persontilpasset, sier Klungsøyr.
Annonse
I teorien vil et kort spørreskjema med noen få spørsmål kunne brukes til å skille mellom pasienter som trenger ulike terapiformer.
– Det vil bare ta noen få minutter å få en skår, sier Røssberg.
«Jeg trenger å gruble på de fæle tingene»
Pasientene vil for eksempel bli spurt om hvor enige de er i utsagn som «Jeg trenger å gruble på de fæle tingene som har skjedd i fortiden for å forstå dem», og «Jeg trenger å gruble på mine problemer for å finne årsakene til min depresjon».
– Dette er en måte å skreddersy behandlingen til pasienten, i stedet for å gi alle samme behandling, sier Klungsøyr.
Både han og Røssberg er likevel klar på at flere studier må bekrefte disse funnene, før vi kan si sikkert om denne metoden kan brukes i praksis.
– Gir mening
Det mener også professor emeritus Hoffart, som altså ikke har vært med på studien. Han påpeker at en begrensning ved studien er at antallet pasienter var ganske lite for å beregne rett behandling.
Selv var han litt overrasket over at nettopp oppfatning av grubling var det største skillet mellom pasientene.
– Men funnet gir mening, sier han.
Det er kjent at nettopp grubling ofte fører til mer depresjon. Kognitiv atferdsterapi handler om å komme ut av negative tankemønster. Og mindre negative tanker gir mindre grubling.
– En kan imidlertid tenke at en mer direkte bearbeiding av den positive oppfatningen av grubling vil være mer effektiv, sier Hoffart.
Dette står for eksempel i fokus i såkalt metakognitiv terapi.
Annonse
– Funnet peker dermed mot å sammenligne metakognitiv terapi med andre terapier for depresjon, sier han.
– Et kjempeproblem i psykoterapi-feltet
Røssberg mener at både forskere og klinikere må ta på alvor at det ikke er hipp som happ hvilken terapiform pasientene får.
– Feil behandling ga mye dårligere resultater i denne studien. Hadde dette vært et medikament, ville forskere og klinikere kastet seg rundt for å få i gang flere studier for å bekrefte resultatene, sier han.
Professoren er kritisk til at psykoterapien ofte kommer med nye metoder i stedet for å undersøke og forbedre de som allerede finnes.
– Så brukes mange millioner på kurs i nye metoder som egentlig ikke er bedre enn de vi hadde fra før, sier Røssberg.
– Å være litt mer skeptiske til nye psykoterapimetoder, som det reklameres for hele tiden, kunne garantert spart helseforetakene for mange millioner kroner.
– Vi trenger ikke flere terapier – vi har allerede 500. Nå trenger vi å finne ut hva som virker for hvem. Vi må persontilpasse i stedet for å hoppe på nye, sexy metoder som lover gull og grønne skoger.
Referanse:
O. Klungsøyr, J. I. Røssberg, C. Papageorgiou, J. H. Evensen, A. Løvgren, A. Malkomsen, K. Osnes, R. Ulberg, T. Wilberg, T. Dammen, Personalized and optimal treatment estimated by a value search method in a randomized clinical trial with psychodynamic versus cognitive behavioral therapy for depression, Psychotherapy Research, 2026.
