Det handler ikke om at lederne ikke stoler på de ansatte.
Det handler heller ikke om at det å være sammen på kontoret kanskje øker produktiviteten, samarbeidet og kreativiteten.
«Vår nye forskning avslører at motstanden mot hjemmekontor mest sannsynlig drives av noe helt annet», skriver professor i psykologi og forfatter Adam Grant i en kommentar i The New York Times.
Og dette andre, det er: ego.
I tre ulike studier finner Grant og kollegaene en sammenheng mellom de som skårer høyt på narsissistiske trekk og motstand mot hjemmekontor.
– Det eneste trekket som konsekvent kunne forutsi motstand mot hjemmekontor var narsissisme, skriver de i kommentaren.
– Jo høyere tanker lederne uttrykte om seg selv, jo høyere begjær hadde de for makt og status – og jo mer var de forkjempere for å få folk tilbake til kontoret.
Jo høyere lønn, jo større motstand
Ny teknologi var ikke tilstrekkelig for å endre måten vi jobber på, skriver Grant og kollegaene i den nylig publiserte studien. Det måtte en pandemi til.
På det meste jobbet 60 prosent av amerikanere fra hjemmekontor i 2020. I 2024 var tallet på rundt en fjerdedel. I Norge har rundt 45 prosent av alle ansatte mulighet til å jobbe hjemmefra, ifølge SSB.
I den første studien har de amerikanske forskerne tatt for seg lederne av USAs største selskaper – som hvert år listes opp i Fortune magazines Fortune 500-liste. 259 av direktørene til disse selskapene er kartlagt.
Forskerne har sett på størrelsen på lønninger, og størrelsen på bilder av lederne og deres signaturer i styredokumenter. Så har de sett på dette opp mot offentlige uttalelser om å være for eller mot hjemmekontor under pandemien.
Jo større bilder og mer penger, jo større var motstanden mot hjemmekontor.
Men dataene er fra pandemien, som var en unntakstilstand. Og disse direktørene er i en helt egen særklasse.
Professor og organisasjonspsykolog Adam Grant har skrevet flere bestselgere, har millioner av lyttere til både podcastene og TED-talkene sine, og er av Forbes anerkjent som en av verdens ti mest innflytelsesrike tenkere på ledelse.(Foto: Pressebilde fra adamgrant.net)
Samme mønster også blant mer vanlige ledere
Så forskerne har også gjort en spørreundersøkelse blant litt mer vanlige ledere.
I tre intervaller svarte litt over 350 ledere på spørsmål knyttet til narsissisme, hjemmekontor, makt, tillit og andre personlighetstrekk.
Igjen fant forskerne sammenhengen. De med narsissistiske trekk var sterkere motstandere av fleksible løsninger og hjemmekontor.
Annonse
I en tredje studie gjorde forskerne et eksperiment.
Nesten 550 ledere svarte på spørsmål i en online undersøkelse. Halvparten fikk først lese en tekst om at narsissistiske trekk kunne være veldig bra for ledelse – med henvisning til blant annet Steve Jobs, mannen bak Apple.
De som hadde blitt manipulert med pro-narsissime-teksten, utviste større motstand mot hjemmekontor enn de som ikke hadde blitt påvirket før de svarte på spørsmål.
Tidligere forskning har pekt på at narsissisme i ledere kan være bra. Det skal gjøre lederne gode til å omfavne nye ideer og produkter og foreta nødvendige strategiske endringer.
Denne studien viser det motsatte, skriver Grant og kollegaene. I tilfellet hjemmekontor gjør narsissismen at lederne motsetter seg noe som kan være bra for bedriften, fordi det begrenser deres mulighet til å utøve makt og bli beundret.
Narsissistiske trekk hos ledere
Narsissisme innebærer en tendens til å ha et oppblåst ego, å se på seg selv som spesiell og overlegen, skriver de amerikanske forskerne i studien.
Dette er vanlig blant ledere, ifølge studier de henviser til.
I den nye studien har forskerne fokusert på «grandios narsissisme som en dimensjon ved normal personlighet», altså ikke narsissistisk personlighetsforstyrrelse som er en klinisk diagnose.
I likhet med andre personlighetstrekk befinner narsissisme seg på et spekter, og trekket er ikke like fremtredende i alle situasjoner. Det aktiveres når egoet står på spill, ifølge Grant og kollegaene.
Det kan absolutt være gode grunner til at man ønsker at folk skal møte opp på kontoret, skriver forskerne i New York Times-kommentaren.
Ulike typer arbeid og arbeidstakere kan kreve ulike former for løsninger, påpeker de. For noen er det bra med noen faste dager der alle er til stede. Andre har funnet at det å ha intense seminarer noen ganger i året er nøkkelen. Fleksible ordninger er særlig viktig for å rekruttere og beholde kvinner i arbeidsstyrken, ifølge forskerne.
– Men som en generell regel så viser det seg at det å beordre folk tilbake til kontoret på fulltid handler om makt og status, skriver de.
– Det er en kjent strategi for ledere som viser tegn på narsissistiske trekk. De ser enhver form for hjemmekontor som en trussel mot deres autoritet og beundring. De vil bli tilbedt ved kontorets alter.
Bekymret for overforenkling
Hans Christoffer Aargaard Terjesen forsker på ledelse ved OsloMet.
Annonse
Han synes den nye studien er interessant, men er ikke helt overbevist. Forskerne bak er etablerte og anerkjente forskere på feltet, ifølge Terjesen.
– Jeg tviler på at de slår opp dette så stort hvis de ikke er relativt sikre i sin sak. Men jeg lurer på om de kanskje tillegger narsissisme større vekt enn det skal ha, sier Terjesen.
Han er bekymret for at koblingen mellom ledelse, narsissisme og hjemmekontor kan åpne for «uheldige og i verste fall skumle overforenklinger».
– Det kan jo være helt legitime grunner til at ledere ønsker ansatte tilbake på kontoret, for eksempel fordi virksomheten trenger det. Denne studien bør derfor leses med årvåkne øyne, sier Terjesen.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen er ikke overbevist om at narsissisme er forklaringen på hvorfor noen sjefer er motstandere av hjemmekontor.(Foto: OsloMet)
De finner en sammenheng, ikke en årsak
Terjesen er kritisk til den første studien, den som blant annet så på størrelsen av bildene av direktørene.
– Dette handler om iscenesettelse i styringsdokumenter. Her må man rett og slett stille spørsmål ved om dette illustrerer narsissisme eller en form for grandios bedriftskultur. Det kan i like stor grad være det siste som det første, sier han.
Den andre studien med spørreundersøkelsen er sterkere, mener han.
Men forskerne kan fremdeles ikke slå fast noe om årsaker – at fordi lederen har narsissistiske trekk, så er vedkommende motstander av hjemmekontor, påpeker Terjesen. Det de finner, er en sammenheng.
Terjesen er også skeptisk til konklusjonen om at behovet for å ha folk på kontoret handler om et ønske om å utøve makt og bli beundret.
– Når de skriver at lederne ikke får vist dominans og «herjet» tilstrekkelig over videomøter på Teams, opplever jeg at det kanskje blir litt tendensiøst, sier Terjesen.
Kanskje lederne heller savner dynamikken eller er bekymret for innovasjonsmuligheter, samarbeidsrelasjoner og leveranser, foreslår han.
Annonse
– Det er jo «common sense» at vi taper noe når vi ikke er fysisk sammen. Samtidig kan det naturligvis hende at disse lederne også har narsissistiske trekk. Adam Grant er en svært velrenommert forsker, så beskrivelsene bør tas på alvor, men jeg er likevel ikke helt overbevist om at narsissisme er en sterk nok forklaringsfaktor, sier Terjesen.
Ikke nødvendigvis overførbart til Norge
Det er ikke gitt at det de amerikanske forskerne finner er overførbart til en norsk kontekst, understreker ledelsesforskeren.
– Du finner selvfølgelig narsissistiske ledere i Norge også, men vi må være edruelige når vi skal overføre denne forskningen til norske forhold, sier han.
I amerikansk arbeidsliv gjør du mye oftere som sjefen sier, og du har verken en arbeidsmiljølovgivning eller en rettighetsorientering som ligner det vi har i Norge.
I Norge sitter vi ikke på kontoret til sjefen har gått hjem. Vi har en flatere organisering av arbeidslivet, en annen måte å kommunisere på og større fleksibilitet.
De amerikanske forskerne har foreløpig bare studert ledernes holdninger til hjemmekontor – de har ikke sett på hvordan det faktisk praktiseres.
– Kontekst er helt essensielt her, sier Terjesen.
– Dersom de hadde gjennomført en fjerde studie der personlighetsmålinger kobles opp mot bransje, og funnene hadde stått seg i møte med ulike kontekster, ville de nok i større grad fått meg overbevist og hektet på kroken.
