Arkeologenes morsomste funn:
– Egentlig litt sykt at et menneske kan ha tygd på den her for 6.000 år siden, og nå holder jeg den

Arkeolog Anette Sand-Eriksen finner fram sitt favorittfunn fra dypet av magasinet til Kulturhistorisk museum på Økern i Oslo. 

– Den er organisk, det finner vi nesten aldri, sier Sand-Eriksen om den lille, brune klumpen hun har tatt ut av plastposen. 

For et utrent øye framstår det som en ganske ubestemmelig klump med brunt materiale. 

Den dukket opp blant tusenvis av steinfragmenter fra et sted det fantes folk i steinalderen i Agder. 

Men den kan ha vært del av et verktøysett for å lage piler for 6.000 år siden, eller noen kan ha tygget på den, forteller Sand-Eriksen. 

I en munn for tusenvis av år siden? 

Hvordan er det å finne noe som har en så direkte kobling til et menneske som levde for flere tusen år siden?

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn. 

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres. 

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

Anette Sand-Eriksen peker på at arkeologer hele tiden jobber med ting som er laget av forhistoriske mennesker. 

– Vi møter på dette hele tiden. Det blir på en måte en del av hverdagen, sier hun. 

– Men når du spør om dette, og man begynner å reflektere over dette, så begynner man kanskje å skjønne «oi, det er jo egentlig litt sykt».

– Et annet menneske har tygget på dette her for 6.000 år siden, og nå holder jeg den. 

Etter å ha ligget under jorda i tusenvis av år, er klumpen nå i samlingene til Kulturhistorisk museum. 

Hva dette kan være for noe, og hvorfor den var akkurat her, skal vi komme tilbake til. 

Skulle bygges ny vei

Stedet klumpen kommer fra, er et sted hvor folk enten bodde eller brukte som stoppsted i steinalderen i Agder. 

Stedet heter Ime og ligger i Lindesnes kommune. 

Før den digre, nye strekningen på E39 mellom Kristiansand og Mandal skulle bygges, måtte mange områder langs dette strekket undersøkes for spor av sørlendinger fra fortiden. 

Anette Sand-Eriksen var utgravningsleder da stedet ble utgravd i 2020 - og de fant mange spor etter forhistoriske mennesker. Hele utgravningen er dokumentert i denne rapporten fra Kulturhistorisk museum. 

En annen arkeolog på utgravningen oppdaget klumpen da de gikk gjennom alle steinrestene, og Sand-Eriksen forsto fort at de hadde funnet noe spesielt. 

Var en frodig ås med en bukt

I denne delen av Norge har det vært folk siden slutten av forrige istid. De eldste kjente menneskelevningene i Norge er fra en holme i Søgne, noen mil østover.

Levningene kalles Søgne-kvinnen, og hun levde for rundt 8.000 år siden. 

Da steinalderplassen Ime ble gravd ut, var det en liten ås i et frodig landskap. Stedet har vært brukt i tusenvis av år, og i steinalderen var dette en beskyttet bukt. 

– Her var det perfekt å komme inn med båten sin, sier hun. 

Fant pilspisser og nøtteskall

Her har folk stoppet innom for å lage mat og pilspisser.

Arekologene fant massevis av røffe pilspisser av stein og rester av produksjon. Harpiksen kan ha vært brukt i denne sammenhengen.

De fant også spor etter matlaging. 

– Vi fant en slags røsteovn, forteller Sand-Eriksen. 

– De har laget en liten ovn og har røstet hasselnøttene sine. 

Da har tatt skallene av for å spise nøttene. Arkeologene fant massevis av ristede hasselnøttskall her, noe som finnes på mange steinalderboplasser, forteller Sand-Eriksen. 

Og denne brune klumpen, som altså viste seg å være varmebehandlet harpiks. Den er boblete inni, noe som kan bety at den har vært varmet opp.

En lukt kom ut av klumpen

Klumpen kan altså ha vært brukt til å lage piler. Harpiks kan fungere som lim og brukes til å feste pilspisser til skaftet. Det er funnet intakte piler med pilspisser festet med harpiks. 

Klumpen ble radiokarbondatert til å være omtrent 6.000 år gammel. Den ble også undersøkt ved et laboratorium i Danmark. 

Her fant de ut at dette er harpiks fra et bartre. De delte klumpen i to for å undersøke den og stakk i den med en oppvarmet nål.

– Da kom det sterk lukt av bartrær. Det er et biprodukt av kvae eller tjære. 

Selv etter 6.000 år hadde den kraftige bartre-duften holdt seg.

Men akkurat hva dette er for noe, er usikkert. Klumpen har kanskje vært pakket inn i et blad eller noe lignende, siden den har spor av linjer på overflaten. 

Kan klumpen røpe hvem som tygget?

Tyggegummier av harpiks er kjent fra andre funnsteder, men det er ingen tydelige tannmerker i denne klumpen.

Formen på klumpen kan tyde på at noen har hatt den i munnen oppi ganen, men dette er foreløpig spekulasjoner. 

Harpiksklumper kan bevare DNA. Det kalles ofte steinaldertyggis, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Små biter av arvemateriale kan kapsles inn i harpiksen. Dermed kan det være mulig å trekke ut DNA fra bevart harpiks. Da kan man si noe om den som faktisk tygget på klumpen. 

Det kan gi spektakulære resultater. En harpiksklump fra Danmark viste seg å ha blitt tygget på av en blåøyd jente med brun hud og mørkt hår for 5.700 år siden. 

Sånne analyser har ikke blitt gjort på harpiksklumpen fra Ime i Agder. Det var ikke en del av det arkeologiske prosjektet da plassen ble gravd ut. 

Sand-Eriksen har jobbet med mange utgravninger, blant annet høyprofilerte funn som Gjellestadskipet eller vikinggraven på Harkmark, som du kan lese mer om her. 

Men hun kom på denne harpiksklumpen da forskning.no spurte om å velge en favoritt. 

– Det er noe vi ikke finner ofte, og den er litt uforståelig.

– Den har ikke gitt noen entydige svar, og den er full av potensial, tror Sand-Eriksen. 

– Den er ikke en typisk, slående arkeologisk gjenstand.

Sand-Eriksen mener den er litt glemt. 

Her er flere av arkeologenes morsomste funn:

– Et helt magisk sted

Under alle restene av parterte katter åpenbarte et nydelig flettverk av kvister seg

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev