– Fritidsboligeiere blir først og fremst sett på som kunder og som en kilde til inntekter. De har nettverk og ressurser, men bruker dem ikke nødvendigvis aktivt i lokalsamfunnet.

Det sier forsker Merethe Lerfald på Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet. 

Hun stilte seg spørsmålet: Hvordan ser egentlig bedriftsledere og kommuner på bidragene fritidsboligeiere har til regional utvikling?

Først og fremst en kunde, ikke en nabo

Det er gjort mye forskning på utvikling av fritidsboliger. Forskningen har ofte tatt utgangspunkt i de som eier fritidsboliger. Denne gangen er det satt søkelys på hva en annen gruppe mener om saken.

Lerfald har snakket med ledere i bedrifter som er tett på hytteutvikling i elleve kommuner i Hallingdal og Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. 

I tillegg har hun snakket med enkelte ansatte i administrasjonen, og politikere, i kommunene.

Begge disse regionene har mange flere fritidsboliger enn vanlige boliger, og begge har tette, konsentrerte områder der disse boligene ligger. Det jobbes også mye med utvikling av fritidsboliger her.

Hytteeiere bidrar ikke nødvendigvis til lokal utvikling

I disse områdene i Norge er det betydelig kapital som overføres fra urbane til rurale områder.

– Det er klart det har en stor betydning i disse områdene. Men det er først og fremst i form av penger. Ikke human kapital, forteller Lerfald.

Human kapital kan her være utdanning, kompetanse og erfaring.

Med denne forskningen har hun nyansert den vanlige oppfatningen at fritidsboligeiere ønsker å bidra til lokal utvikling. 

– For bedriftseierne er fritidsboligeiere primært er en kilde til kapital. Det er positivt, for det gir kraft til videre utvikling for disse bedriftene, sier forskeren.

Prioriterer egen fritidsopplevelse

Mange av de som kjøper og eier hytter og leiligheter i disse områdene har betydelige ressurser i form av penger. Mange har også solid utdanning, kompetanse og erfaring.

Motivasjonen for å eie noe på disse turiststedene er et ønske om å bruke fritiden sin der, forklarer Lerfald.

Når de først engasjerer seg, er det ofte ut av egeninteresse. Engasjementet handler rett og slett mye om fritid og rekreasjon, mener hun.

– Sånne ting finner du. De kan bli med i styrer for løypepreparering, eller bidra på den lokale golfbanen for eksempel. De er jo på hytta for å realisere fritiden sin. Det å ha tilgang til en god golfbane, gode sykkelstier og fine skiløyper er gunstig for opplevelsen de søker her, sier Merethe Lerfald.

– Dette kan være vinn-vinn fordi det kan bidra til å gjøre destinasjonen mer attraktiv både for fritidsboligeierne og de fastboende.

Ingen forventninger til at de skal bidra

Hva synes så de lokale bedriftseierne om at de som eier fritidsboliger ikke bidrar så mye når det gjelder å utvikle disse områdene?

– Det som fort ble veldig tydelig er at for disse bedriftene er hytteeieren en som har et ønske om en fritidsbolig. Det er først og fremst en transaksjon. Men de også opptatt av å følge opp hver enkelt kunde. Fornøyde kunder er viktig for å tiltrekke nye mulige kunder, sier Lerfald.

Kommunene i slike turistdestinasjoner prøver å involvere hytteeierene mer, men i hvilken grad de klarer å engasjere dem er forskeren usikker på. 

– Når kommuner arrangerer temakvelder og slikt, handler det oftest om ting som finansiering av skiløyper, eiendomsskatt og annet som omhandler den fritidsboligen de har, sier fritidsboligforskeren.

Merethe Lerfald mener dette ikke er så overraskende. Det hytteeierne stort sett har til felles er at de har fritidsbolig på samme sted.

– Jeg tror jeg bare så vidt har pirket borti noe her ved å ha søkelys på bedriftene innenfor fritidsboligforskning. Det burde bli forsket mer på dette, sier Merethe Lerfald.

Referanse:

Merethe Lerfald: The (Un)Realised Potential of Second-Home Owners: A Nuanced Perspective on Their Role in Rural Development. Tourism Planning & Development, 2025. Doi.org/10.1080/21568316.2025.2589878

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.