Brunbjørnen er kjent som en ensom kjempe som vandrer alene i skogen. Men bak bildet skjuler seg et langt mer sammensatt sosialt liv. Det handler om overraskende mange møter mellom bjørnene. Og kjærlighet, rivalisering og barnedrap.

En ny doktorgrad fra Universitetet i Sørøst-Norge viser hvordan dette livet utspiller seg. Rick Willem Heeres har forsket på brunbjørnens sosiale liv.

Han oppdaget at skogens største rovdyr møtes langt oftere enn vi tidligere har trodd. Kjærligheten blomstrer på bestemte steder i skogen, som en slags naturens egen datingarena.

– Vi har kalt det «kjærlighetslandskapet», hvor bjørner av begge kjønn møtes og samhandler med hverandre ikke bare i paringsperioden, men gjennom hele året, forteller Heeres.

Hunnene kommer til møtestedene for å lete etter mat

Bjørnene ser ut til å møtes på flate områder eller små flekker med skog. Her skjer både paring og intens rivalisering mellom hannene.

Hvordan bjørnen oppfører seg ved et møtepunkt, avhenger av hvem den møter. Møtene kan vare i flere timer, dager eller til og med uker, alt etter hvor godt bjørnene «matcher». Ikke alle møtene ender med kamp.

Hunnene kommer til møtestedene for å finne mat, og leter som regel ikke aktivt etter hanner. Når derimot muligheten byr seg for paring, tar de sjansen. 

Hannene kommer for å spre genene sine

– For hannene er størrelse og fysiske egenskaper viktige. Store hoder og kraftige kropper gir større sjanse til å pare seg. Unge og mindre bjørner har ofte færre valgmuligheter, og må ta det de får, forklarer Heeres.

Når en hann nærmer seg, vurderer hunnen situasjonen, lukter og observerer, før hun bestemmer seg for hvem hun vil ha.

Forskerne fant at hannene kan bruke tre ulike strategier for å pare seg. De kan enten lete etter flere hunner gjennom hele paringsperioden, følge og vokte én hunn nøye eller beskytte en hunn. 

– Dette kan hannen gjøre ved å begrense bevegelsene hennes for å redusere konkurransen fra andre hanner, altså holde henne unna rivaler, sier Heeres.

Hannbjørner dreper andres avkom

For en hunnbjørn med unger fra før, er møtene ikke bare romantiske, men også risikable. Hannbjørner kan nemlig ta livet av avkom som ikke er deres egne, for å få hunnen til å pare seg på nytt.

Dette kalles seksuelt selektivt barnedrap, og er en kjent atferd blant bjørnene. Hunnene må balansere mellom å beskytte ungene sine og å finne en ny partner.

I doktorgradsarbeidet har Heeres og forskerteamet sett detaljert på hvordan hunner med unger beveger seg for å håndtere dette dilemmaet.

Tryggere for hunnene nærmere mennesker

De har kartlagt hvordan hunner aktivt holder seg unna hannene gjennom hele paringstiden. De velger ofte områder som gir dem trygghet, og unngår hanner som kan utgjøre en trussel for ungene deres, forteller Heeres.

– Noen hunner holder seg i områder nær mennesker fordi hannene ofte unngår slike steder. Andre reduserer bevegelsene sine for å bli mindre synlige, sier han.

Hunnene tar vare på ungene i omtrent to til fire år, og dette påvirker hvordan de beveger seg før og under paringssesongen. Paringsperioden er også når familiene gradvis skilles. 

Noen hunner ser ut til å velge å forlate ungene for å pare seg og få nye avkom året etter.

Har brukt GPS-data

Heeres og teamet har brukt over tjue år med verdifulle data fra Det skandinaviske bjørneprosjektet, et stort forskningsprosjekt som følger brunbjørner i Norge og Sverige.

Ved hjelp av GPS-posisjoner, som viser hvor bjørnene beveger seg, har Heeres kunnet beregne hvor og hvordan bjørnene faktisk møtes.

– Når to bjørner er innenfor femti til hundre meter fra hverandre, regner vi det som et møte. Og med luktesans og hørsel vet vi at de er fullt klar over hverandres nærvær, sier Heeres, som opprinnelig er fra Nederland.

Under bachelor- og masterstudiene forsket han på jerv i Sverige og Canada, før han fikk muligheten til å forske videre på et mye større dyr. Heeres håper at kunnskapen fra forskningen hans kan bidra inn i det langsiktige forskningsprosjektet.

Den svært detaljerte databasen gir også opplysninger om individuelle egenskaper, som alder, kjønn og størrelse, samt genetiske data som slektskap og arvelige trekk, informasjon om reproduksjon og data om uttak gjennom jakt.

– Jo mer vi lærer om bjørnens sosiale liv, jo bedre kan vi ivareta den, sier han.

Referanse:

Rich Heeres: Affairs in the forest": The social system of a brown bear population. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Sørøst-Norge, 2025. (Nettside på USN om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Hvordan blir de nye lærerne med lang utdanning mottatt?

• 

  Dette ser ut til å fremme helse og trivsel i eldre år

• 

  – Bare tanken på at politikere kan tenkes å stole på KI, er ganske skremmende

• 

  Slik kan KI oppdage droner på flyplassen

• 

  Bonuser og lønn motiverer mindre enn vi tror

• 

  Pengene til partiene: Hvem betaler?

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER