Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Norges største studie om seksuelle overgrep: De utsatte tar del i forskningen
De har selv opplevd seksuelle overgrep. Nå er de med på å forme spørsmålene, språket og møtene med deltakerne i en studie. Målet er bedre forskning og bedre hjelp.
Forskerne mener brukermedvirkningen er avgjørende for å unngå feil og gi bedre hjelp til utsatte.(Foto: Vitaly Gariev / Unsplash)
Målet er å finne ut hva som kan bidra til færrest mulig helseplager etter overgrep, og til at utsatte får bedre hjelp.
Det er lett å trå feil
Forsker Siri Thoresen mener det er helt nødvendig at personer med egen erfaring får bidra inn i alle delene av forskningsprosessen.
– De utsatte har en egen kompetanse som vi forskere ikke besitter, og den er vesentlig for at vi selv skal forstå det vi jobber med og formidle det på riktig måte, sier hun.
– Det er lett å gjøre feil når man forsker på så sårbare temaer, sier Siri Thoresen.
Hun peker på at forskningen kan påvirke både klinisk praksis, den offentlige debatten og hvordan overgrepssaker behandles i rettsvesenet.
Derfor mener hun brukermedvirkning er en helt integrert og nødvendig del av arbeidet.
Forsker Siri Thoresen mener det er helt nødvendig at personer med egen erfaring får bidra inn i alle delene av forskningsprosessen.(Foto: NKVTS)
De kjenner hvor skoen trykker
Brukerpanelet i TRUST består av et utvalg personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt. Utvalgte interesseorganisasjoner som jobber med tematikken er også med.
Line Kolstad Rødseth er generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), har egenerfaring som utsatt, og sitter i brukerpanelet.
Hun mener det var særlig viktig å bidra i utviklingen av intervjuspørsmålene. Der erfarte hun at brukerpanelet tok opp ting forskerne ikke hadde tenkt på.
– Deltakerne i studien blir jo spurt på kritiske tidspunkt: på overgrepsmottaket og kort tid etter overgrepet. Da betyr det mye hvordan de blir møtt, og hvordan spørsmålene stilles. Det var viktig for oss å bidra til at det første møtet med studien oppleves så godt som mulig, sier hun.
Offer eller overlever?
Hun understreker at spørsmålene ikke må forsterke skam eller skyld hos deltakerne.
– Det vi absolutt ønsker å unngå, er selvfølgelig at noen skal føle på større skam, eller få bekreftet tanker som: «Det var mitt ansvar» eller «dette skulle jeg gjort noe med, sier Rødseth.
En gjennomgående diskusjon handlet om hvilket ord man skal bruke om «utsatt» i de engelske forskningsartiklene.
Annonse
Thoresen mener det norske begrepet fungerer godt, men på engelsk må man velge mellom «victim» eller «suvivor».
– Ingen har jo lyst å være offer, det er liksom litt negativt. Samtidig er det ikke sikkert man kjenner seg som «survivor» et halvt år etter et overgrep, sier forskeren.
Trenger behandlere å si «det er ikke din feil»?
Prosjektgruppa diskuterte også hvordan utsatte blir møtt når de forteller om overgrep. Trenger behandlere å si «det er ikke din feil»?
– Det kan jo høres helt selvfølgelig og banalt ut, men det er faktisk noe som likevel er kjempeviktig å få høre i klartekst, sier Rødseth.
Rødseth sier hun blir rørt når hun får være en del av større systemiske prosesser som kan bidra til å skape en endring for flere. Hun har jobbet med vold og overgrep i over ti år, blant annet terapeutisk i tjenestene.
– Jeg blir sjelden rørt på mine egne vegne, men jeg blir rørt på vegne av alle jeg har møtt og alle overgrepshistoriene jeg har hørt. Når jeg ser at arbeidet vårt kan føre til reell endring for utsatte, er det mange ansikter og historier som dukker opp. Det er kjempegivende, sier Rødseth.
– Vi som forskere har lært mye av dette
Brukermedvirkningen har også satt tydelige spor hos forskerne.
– Vi som forskere har lært mye av dette. Den typen omfattende brukermedvirkning vi har i TRUST er fortsatt litt på eksperimentstadiet. Vi har prøvd ut ulike måter å få brukerstemmene tydelig inn i alle ledd, sier Thoresen.
Hun beskriver TRUST som et eksempel på at det faktisk er mulig å kombinere tung forskning og sterk brukermedvirkning.
– Det er en million ting å balansere når du skal designe en sånn studie, men brukerrepresentantenes syn og meninger har ikke gjort det vanskeligere for forskerne. De har gjort det enklere, sier hun.
Målet er bedre helse og livskvalitet
Målet er å forbedre helse og livskvalitet for utsatte av seksuelle overgrep, og forebygge langvarige skadevirkninger.
Seksuelle overgrep rammer mange kvinner og menn i den norske befolkningen. Likevel vet forskerne for lite om hvilken hjelp og støtte som gis i tiden etter et overgrep, og hvordan utsatte opplever den hjelpen de får.
