Tenk deg en flom. En sultkatastrofe. Et virus som løper løpsk.

I full fart må midlertidige systemer settes opp for å skaffe hjelp til mennesker i nød. Mat, mennesker og medisin skal fraktes og huses. Mer mat må kjøpes inn, etterfylles og lagres.

Nødhjelpen krever et stort apparat av mennesker og utstyr. For at hjelpen skal være effektiv, må den enkelte vite hva de skal gjøre, når og hvor. Mye forskjellig kompetanse settes i sving: alt fra kunnskap om matsikkerhet til krisehåndtering og koordinering.

Husker du nødsykehuset kineserne bygget på ti dager i februar 2020 for å huse over tusen covid-pasienter? Ville vi ha klart det samme i Norge?

Forskeren mener tidsavgrensede kontrakter, som dem som blir inngått via offentlige anbudskonkurranser, har en svakhet: De legger ikke til rette for langsiktige relasjoner.

Stabile systemer gir rom for fleksibilitet

– Krisene kommer uventet, så vi må ha solide systemer på plass før katastrofen oppstår. Gode relasjoner er en viktig del av det, sier forsker Fahad Awaleh ved Høyskolen Kristiania.

Han mener fremtiden vil bringe mange flere kriser. Derfor bør vi i stabile tider skape logistikksystemer som gjør at vi er enda bedre forberedt enn det vi er i dag.

For når elvene flommer over eller jordskredet drar med seg ei hel bygd, er det en stor fordel at administrering og transport av nødvendig utstyr og personell går smidig. Rutiner for alt fra produksjon og innkjøp til kommunikasjon og lagring bør være utprøvd og godt innarbeidet. 

Det vil gi mulighet for å jobbe mest mulig effektivt når det uforutsette skjer. Selv om kriser kan ha fellestrekk, er hver katastrofe også unik. 

Stabilitet i eksisterende systemer sikrer den fleksibiliteten man trenger når alt handler om brannslukking og krisehåndtering. Dette er blant funnene Awaleh har gjort i sin forskning på logistikksystemer.

Kriser krever menneskelig kreativitet

De siste årene har vi fått gode IKT-systemer som håndterer rutineoppgaver og mye informasjon. Det kan blant annet redusere risikoen for menneskelige feil eller misforståelser. 

Men dataprogrammer kan aldri erstatte mennesker og relasjonene dem imellom. Situasjoner utenom det vanlige, som alle kriser er, krever kreativitet, mener Awaleh.

– I kriser er menneskene i sentrum. Mennesker kan være innovative og bygge allianser. De kan gjøre skjønnsmessige vurderinger. De kan ta beslutninger basert på det de ser og samtaler de har.

IT-systemer har gjort at flere mennesker kan være i felt. Det er et gode.

– Når krisen inntreffer, er det «on-the-site» ledelse som gjelder. Da er det alfa omega at du har bygget et godt lag, og at alle som kommer inn, vet sin rolle og gjør det som kreves, sier Awaleh.

Godt samarbeid gir god økonomi og effektivitet

Logistikkforsker Awaleh har særlig studert strategisk samhandling mellom ulike aktører. Han så på hvordan ulike virksomheter etablerer og vedlikeholder relasjoner som gjør at alle partene jobber mer effektivt og økonomisk.

Han fant blant annet at nettverksbygging og godt samarbeid er kjerneelementer når flere selskaper skal operere sammen, som de må når kriser inntreffer.

– Logistikk er lagarbeid, og nøkkelen ligger i relasjonene, sier den gamle håndballspilleren.

Da Awaleh gikk fra eliteserien i håndball og over i studier, la han merke til at akkurat logistikkfaget handlet om noe gjenkjennelig: lagarbeid mot et felles mål.

– Når man skal ha en vare på rett sted til rett tid, så krever det god koordinering og at folk snakker sammen. Man må samarbeide godt. Ledere må få ut det beste av den enkelte, sier han.

Historisk samarbeid mellom Forsvaret og Wilhelmsen

Betydningen av nettverk, samarbeid og relevant kunnskap ble synlig også i en annen studie Fahad Awaleh har gjennomført. Funn fra denne er under vitenskapelig publisering.

I 2009 bidro det norske Forsvaret i en NATO-operasjon. Den skulle beskytte den kommersielle skipstrafikken i Adenbukta utenfor Somalia. Ti prosent av skipene som gikk der, var norske. I flere år hadde pirater herjet farvannet – kapret skip, tatt gisler og fått utbetalt flerfoldige millioner i løsepenger.

Geografien og forholdene var ukjent for Forsvaret. Fregatten behøvde imidlertid påfyll av både mat og drivstoff i alle de månedene den oppholdt seg på sjøen. De var med andre ord avhengige av logistikk-tjenester fra havnene i området. Der hadde Forsvaret ingen kontakter.

Det norske maritime selskapet Wilh. Wilhelmsen hadde derimot personale og lokale kontakter på land. Wilhelmsen er et av de største i sitt slag i verden og leverer logistikk- og maritime servicetjenester til over halvparten av verdens handelsflåte. De kunne raskt bistå.

Ved å inngå et samarbeid med Wilh. Wilhelmsen slapp Forsvaret å starte fra null med å bygge opp relasjoner og etablere infrastruktur. 

Etter flere års samarbeid, der Wilh. Wilhelmsen også bistod i andre operasjoner og Forsvaret fikk tilgang på deres folk og utstyr, ble en historisk avtale inngått (E24.no).

En kontrakt kan ikke romme alle eventualiteter

– Erfaringen ga Forsvaret innsikt i innovative måter å samarbeide med næringslivet på. Denne formen for partnerskap er nytt i Norge, sier Awaleh.

Selv om Forsvaret har samarbeidet med private aktører tidligere, særlig i krigstid, har vi et system i Norge der det er anbud som gjelder i fredstid. 

Det offentlige kan ikke fritt og tilfeldig kjøpe tjenester av kommersielle aktører. Anbudssystemet skal sikre både riktig bruk av offentlige midler og rettferdig konkurranse.

Ett av Awalehs funn var at en kontrakt aldri kan romme alle eventualiteter. Behovet kan ikke defineres i detalj på forhånd. Dermed er det vanskelig å kontraktsfeste alle tjenester man vil komme til å ha behov for.

Her kommer den menneskelige faktoren inn.

Virksomheter som samarbeider, må løse problemer når de oppstår. Det krever gode relasjoner og tillit.

Anbudskontrakter kan hindre god samarbeidskultur

Forskeren mener vi fortsatt har mye å lære om samarbeid på tvers av virksomheter og evnen til å dra nytte av hverandres ressurser.

Han peker på svakheten i systemet med offentlige anbudskonkurranser: De legger ikke opp til den typen langsiktig lagarbeid vi vil trenge i fremtiden.

– Anbud er en ryddig måte å sørge for god etikk i offentlige oppdrag. Men relasjonene stopper opp i anbudsstyrte samarbeid. Der er ingen formell grunn til å videreutvikle samarbeidet. Når kontrakten er ferdig, smuldrer teamet opp.

Kontraktene er tidsbestemte, og ingen av partene vet om samarbeidet vil fortsette etter den fastsatte sluttdatoen. Dermed mangler insentivene og viljen til å bygge langsiktige relasjoner, mener Awaleh. 

Han sier det heller ikke er ønskelig med uformelle relasjoner. En av hensiktene med anbud er jo nettopp å hindre at firmaer får kontrakter fordi «noen kjenner noen».

– Fordi man hele tiden må restarte med nye mennesker, får man aldri den flyhøyden som skal til, for å kunne hente ut merverdien av tillit som er skapt over tid mellom mennesker. Virksomheter bør satse på å utvikle de ansatte og heve kompetansenivået sammen, sier Awaleh.

Referanser:

Fahad Awaleh: Interacting Strategically within Dyadic Business Relationships: A case study from the Norwegian Electronics Industry. Doktoravhandling ved BI, 2008. Sammendrag. 

Marianne Jahre og Fahad Awaleh: Temporary and permanent networks - Mobilising resources for international disaster relief. Vitenskapelig foredrag på IMP conference - Asia, 2009. Referanse på CRISTIN.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Offentlige anskaffelser for ufattelige 743 milliarder kroner: – Svært mange av valgene tas på intuisjon og magefølelse

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER