Halverte migreneanfallene: – Det var første gangen jeg merket en tydelig forskjell

For Julie Wang Areklett (30) tok det flere år før hun fikk riktig hjelp.

– Jeg trodde jeg bare var sliten og stresset, sier hun.

Hun var i begynnelsen av 20-årene, studerte medisin og levde et travelt studentliv i Oslo. 

– Jeg hadde mye dårlig samvittighet

Gradvis kom symptomene: vedvarende hodepine, nakkesmerter og en kropp som ikke hentet seg inn.

– Jeg hadde mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk til.

Hun begynte å registrere plagene systematisk.

– Da så jeg at det ikke var en eneste dag uten hodepine, og jeg skjønte at noe var galt. Da gikk jeg til legen, sier Wang Areklett.

Podcast: Migrene

Hvordan vet man om det er migrene, eller spenningshodepine. Hvilken rolle spiller hormoner? Hva skjer på forskningsfronten? Og hvorfor tar det ofte lang tid å få medisiner med god effekt? 

I denne episoden svarer vi på alt dette, og mye mer. Gjester er Anne Hege Aamodt og Julie Wang Areklett.

Anne Hege Aamodt er professor og overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Julie Wang Areklett er en av de rundt 900.000 som lever med migrene. 

Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.

– Så vanlig at man ikke skulle tro det

Migrene er den vanligste nevrologiske sykdommen, ifølge professor og overlege Anne Hege Aamodt ved Oslo universitetssykehus.

– Det er nesten så vanlig at man ikke skulle tro det, sier hun.

Aamodt leder flere forskningsprosjekter om migrene, og møter mange migrenepasienter i jobben som overlege ved Rikshospitalet.

Migrene er en kompleks nettverkssykdom i hjernen. Smerten er bare én del av bildet.

Mer enn hodepine

– Dette er ikke bare hodepine. Mange får kvalme, blir lyd- og lyssky og opplever kognitiv påvirkning under anfall, forklarer Aamodt.

Kognitiv påvirkning refererer til hvordan hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon blir berørt.

Anfallene varer typisk fra 4 til 72 timer, og en vanlig misforståelse er at smerten må være ensidig.

– Så mange som 40 prosent har smerter på begge sider ved migrene, så det er ganske vanlig, sier professoren.

Arv, hormoner og stress

Forskningen peker på flere risikofaktorer. Arv spiller en betydelig rolle: Har én forelder migrene, er risikoen for å arve det rundt 40 prosent.

I tillegg kommer hormonelle svingninger, særlig hos kvinner.

– Et fall i østrogen er en velkjent trigger for migrene, sier Aamodt.

Det bidrar til å forklare hvorfor én av fire kvinner i fruktbar alder er rammet. Mange opplever forverring rundt menstruasjon, etter fødsel og også i overgangsalderen.

Søvn og stress er andre sentrale faktorer.

– Lite søvn senker terskelen for anfall hos mange, sier hun.

Feilspor i behandlingen

Da Wang Areklett omsider kom til nevrolog, fikk hun diagnosen kronisk migrene. Likevel skulle det ta tid før hun fikk behandling som fungerte for henne.

Hun prøvde først betablokker, deretter blodtrykksmedisin.

– Jeg holdt på å gå i gulvet, for jeg hadde lavt blodtrykk i utgangspunktet, sier hun.

Neste steg var antidepressiva, som hun på grunn av manglende oppfølging gikk på i ni måneder.

– Jeg sov i tolv timer og var fortsatt utslitt. Jeg mistet håret og ble helt flat emosjonelt. Til slutt føltes det som om medisinen gjorde mer skade enn sykdommen, forteller 30-åringen.

Aamodt peker på at forebyggende behandling krever tett oppfølging.

– Man må gi det tid, men ikke for lenge. Har man ikke god effekt etter tre måneder, eller får betydelige bivirkninger, bør man gå videre, sier hun.

Nye medisiner og et vendepunkt

De siste årene har det kommet mer målrettede medisiner mot migrene, basert på økt forståelse av sykdomsmekanismene. 

CGRP-hemmere er ett eksempel på dette og har gitt bedre livskvalitet til mange med kronisk migrene.

– Vi vet at visse signalstoffer i hjernen er forhøyet ved migrene. Nye medisiner virker direkte på disse, forklarer Aamodt.

For Wang Areklett ble det et vendepunkt da hun fikk prøve CGRP-hemmere.

– Det var første gangen jeg merket en tydelig forskjell, sier hun.

Antall månedlige migreneanfall ble halvert til åtte, og hun hadde ikke lenger konstant hodepine.

Helsevesenet har fortsatt et forbedringspotensial

Likevel er tilgangen til disse medisinene begrenset, særlig for pasienter som ikke oppfyller kriteriene for kronisk migrene.

Historien til Julie Wang Areklett er ikke unik. Aamodt mener helsevesenet fortsatt har et forbedringspotensial.

– Dette er dessverre ikke et eksepsjonelt tilfelle, sier hun.

Aamodt etterlyser bedre organisering og økt kompetanse, både blant fastleger og spesialister.

– Vi må heve kompetansen i helsetjenesten, og vi må også bli bedre på hodepine i nevrologimiljøet, sier hun.

I dag har Wang Areklett en mer stabil hverdag, men må fortsatt tilpasse livet. 

Å leve med en usynlig sykdom

Hun valgte å avbryte medisinstudiene, da hun skjønte at legeyrket med turnus og nattevakter ikke var forenlig med kronisk migrene.

– Det var en kjærlighetssorg, men jeg så at det ikke ville fungere med den belastningen studiene og legeyrket er, når man har kronisk migrene.

Hun vet hva som kan utløse anfall: lite søvn, stress, hormonelle svingninger og overstimulering.

– Bare det å gå fort til bussen kan være nok, sier hun.

Samtidig har Wang Areklett funnet strategier som hjelper: jevn og lett fysisk aktivitet, fysioterapi og å prøve å ikke å ha dårlig samvittighet for alt hun egentlig vil gjøre.

Én ting har vært særlig viktig.

– Migrene er en usynlig sykdom. For meg har det hjulpet å være åpen med alle rundt meg, sier hun.

3 tegn å ta på alvor

Aamodt trekker frem en enkel huskeregel for å gjenkjenne migrene, den såkalte «PIN-koden»: lysømfintlig (photophobia), ikke kunne fungere i hverdagen (indisposed) og kvalme (nausea).

– Har du 2 av disse 3 symptomene, er det over 90 prosent sannsynlighet for at det er migrene, sier Aamodt.

Hør episoden i linken under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning:

• 

  – Et lite hjerneslag var stort nok for meg

• 

  En av tre gravide innvandrerkvinner forstår ikke viktig helseinformasjon

• 

  Intense føde­smerter gjør at kvinner vil ha keisersnitt neste gang

• 

  Innvandrere fra flere land får mindre epidural under fødsel enn norskfødte kvinner

• 

  Å bo hjemme gjør at de med demens kan bevare sin vante rytme. Samtidig gjør demens at rytmen blir forstyrret.

• 

  Under pandemien i 2009 og 2010 var det flere gravide som ble syke. Noen av disse mistet fosteret.

Se flere saker fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER