Toåringene som hadde mest skjermtid, hadde dårligst ordforråd
En ny studie fra Storbritannia finner en sammenheng mellom mye skjermtid, dårlig ordforråd og adferdsproblemer.
I snitt så toåringene i den britiske studien litt over to timer med skjerm per dag - dobbelt så mye som anbefalte nivåer.(Foto: Halfpoint/Shutterstock/NTB)
Noen var på skjerm i snitt fem timer om dagen, mens en
tredjedel av barna brukte skjerm én time eller mindre.
Skjermtid er i studien definert som tid brukt til å se på TV, videoer eller annet digitalt innhold i løpet av en typisk dag.
Adferdsproblemer og dårlig ordforråd
Forskerne fant ut at:
Barn fra familier med mer utfordrende sosiale og
økonomiske forhold – lav inntekt, lav utdanning, symptomer på depresjon – bruker
skjerm mer enn dem som har høy inntekt, høy utdanning og ingen symptomer på
depresjon.
Blant barna med mest skjermtid hadde 39 prosent
adferdsproblemer, mens blant barna med minst skjermtid var tallet 17
prosent.
Barna som brukte mest tid på skjerm, gjorde det
dårligere i tester av ordforrådet enn dem som brukte minst tid på skjerm.
Barnas språkutvikling ble målt med en forkortet utgave av en
britisk språktest for barn. I snitt kunne barna si 21 av 34 ord som er vanlige
for barn å kunne i toårsalderen.
Barna som hadde fem timer skjermtid per dag, kunne si 53
prosent av ordene.
De som hadde minst skjermtid per dag, 44 minutter, kunne si
65 prosent av ordene.
Sosialt mønster i skjermtid
Studien heter Children
of the 2020s og er en nasjonal og representativ studie som samler data over
tid om hva som påvirker barns utvikling tidlig i livet. Den er bestilt av
britiske myndigheter og ledes av University College London.
– Forskningen belyser et sterkt sosialt mønster i
skjermtid i England, der toåringer i familier med større økonomiske
utfordringer eller med omsorgspersoner som har symptomer på depresjon, bruker
skjerm mer enn barna i andre familier, sier Laurel Fish, en av forskerne bak
studien, i en pressemelding.
Men studien kan ikke slå fast at skjermtid faktisk er
årsaken til forskjellene de finner, påpeker forskerne.
Læring gjennom lek ga større ordforråd
Den språklige utviklingen hang for eksempel også sammen med
hva slags aktiviteter foreldrene gjorde med barna hjemme. Forskerne brukte målte fem ting foreldre kan gjøre med
barna sine som skaper et læringsmiljø i hjemmet:
Se på eller lese bøker
Leke med bokstaver
Leke med tall og telling
Lære sanger, rim og regler
Male og tegne
Barna med foreldre som gjorde flest slike aktiviteter, kunne
si 74 prosent av ordene i språktesten. Barna med foreldre som gjorde minst
slike aktiviteter, kunne si 44 prosent av ordene.
Allikevel mener forskerne at funnene om skjerm må tas i
betraktning når familier skal gis råd og støtte.
– Det er også viktig å anerkjenne at det å
forvalte skjermtid og læring i hjemmet ikke er lett. Det påvirkes av
foreldrenes stress, økonomiske bekymringer, mangel på tid og andre
omsorgsoppgaver, skriver forskerne.
En samlestudie fant at det å se på skjerm sammen med omsorgspersoner var positivt for spårkutviklingen.(Foto: NTB/LightField Studios/Shutterstock)
– Dette er en stor studie, og det er dens styrke,
sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU.
Men den har også mange svakheter.
Foreløpig er ikke studien på toåringene publisert. Dataene
er presentert i et
forskningsreferat og en
pressemelding. Metodene er ikke ordentlig omtalt og derfor vanskelige å
vurdere, påpeker Wichstrøm.
Så er det dette med å kunne slå fast om noe er en årsak.
Forskerne kan finne en statistisk sammenheng mellom mye
skjerm og dårlig psykisk helse.
– Men det kan også hende at det er barna med
dårlig psykisk helse som oftest blir gitt skjerm eller som ikke blir fratatt
skjerm når de først har den. Fordi de trenger trøst eller selskap eller for å
roe dem ned, sier professoren.
Forskerne har kontrollert for noen alternative forklaringer,
som utdanningsnivå og inntekt. Men ikke andre ting, som
kvaliteten på foreldre-barn-samspill, personlighet og genetikk, påpeker
Wichstrøm.
Og så er det foreldrerapporterte data – i motsetning
til data samlet inn gjennom logging av skjermtid med for eksempel telefondata
eller observasjoner, som vil være mer nøyaktig enn det foreldrene logger.
Samlet sett blir dette da en studie som i liten grad kan
fortelle oss hvordan skjermtid påvirker de minste barna, ifølge Wichstrøm.
Men at mye skjermtid har en sammenheng med språkutvikling, er også vist i tidligere studier.
– 20-30 minutter skjermtid mens foreldrene lager middag fører neppe til dårlig psykisk helse eller tapt språktilegnelse. Spørsmålet er jo hva som skjedde før og under middagen, og resten av dagen, sier Lars Wichstrøm.(Foto: NTNU)
Ikke hvor mye, heller hva og hvordan
Wichstrøm viser til en
samlestudie fra 2020. Resultatet fra litt over 40 studier viste at mer
skjermtid hang sammen med dårligere språkutvikling hos barna. Men god kvalitet
på innhold og det å se på skjermen sammen med omsorgspersoner var positivt for språkutviklingen.
Funnet støtter en av innvendingene mot råd om skjermtid.
– Det er kanskje ikke skjermen som er det
viktigste, men hvordan den brukes, sier Wichstrøm.
Forskerne bak den britiske studien trekker selv frem dette
som en svakhet – at de nettopp ikke vet hva slags innhold barna så på.
De har også begrenset med data på om barna satt alene med skjermen eller var
sammen med andre. Dette kommer de til å samle inn mer data om fremover, skriver
de i pressemeldingen.
Andre studier om skjermen og de aller minste
Også andre studier har sett på skjermens påvirkning hos de små.
En
studie fra prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, som
Wichstrøm leder, fant i 2019 at barna som så mye skjerm da de var fire
år, hadde vanskeligere for å forstå andres følelser da de ble seks år. Forskerne mente det trolig handlet om at
de som brukte mye tid på skjerm, fikk mindre tid til å sosialisere og
interagere med andre barn.
I
2022 skrev forskning.no om en studie som kom fram til at barn som brukte nettbrett
i barnehagen, var mindre kreative i leken enn dem som lekte med fysiske leker.
En studie fra 2024 viste at jo mer foreldrene brukte skjerm for å roe ned sinne og frustrasjon blant barna, jo dårligere ble barna til å håndtere følelsene på egen hånd. Man lærer seg ikke å regulere følelser av å bli satt foran
en skjerm, sa professor i psykologi Annika Melinder til forskning.no.
Og ifølge en fersk samlestudie fra i fjor kan foreldres bruk av mobil påvirke de minste barnas sosiale og mentale utvikling. Effektene var riktignok
små, men tydelige, ifølge forskerne.
Om ti år vet vi mer
Men selv om det er gjort mange studier, og
flere er på vei, så er det lite solid grunnlag til å trekke konklusjoner, ifølge
Wichstrøm.
– Generelt sett er det svært svake sammenhenger
mellom tid på skjerm og de fleste helse- og utviklingsutfall, og vi vet heller
ikke om disse sammenhengene betyr at skjermen er årsaken, sier professoren.
Da Folkehelseinstituttet i 2024 skulle undersøke skjermbrukens effekter på
barn og unge for skjermbrukutvalget, konkluderte
de med at det er mangel på forskning og at den som finnes, verken kan brukes til å si at skjermen påvirker eller ikke påvirker barn og
unges utvikling.
– Forskningen på skjerm og barns utvikling er
dessverre ennå helt i startfasen. Om ti år vet vi langt mer, sier Wichstrøm.
Likevel har han forståelse for at myndighetene kommer med råd.
– Råd på andre områder, som fysisk aktivitet og
kosthold, har kanskje hatt effekt på folkehelsen. Disse rådene er backet opp
av omfattende og solid forskning som kan si noe om årsak og virkning. Da har de
nok sterkere effekt på folks atferd enn når det er usikkert hva som ligger
bak kunnskapsmessig, sier han.
Men på noen områder er det sterkere evidens for at skjermen har effekt enn på andre, påpeker
Wichstrøm – sånn som for søvn og fysisk aktivitet. For effekten på det sosiale livet og psykisk
helse er evidensen svakere.
– Men det er sammenhenger, og de kan være uttrykk
for påvirkning, sier professoren.
– De nye skjermrådene er jo på flere områder et
godt stykke unna det som er virkeligheten i mange familier. Men når utfallet er
såpass viktig som helse, er det forståelig at man faller ned på den restriktive
siden heller enn å vente på mer og bedre forskning.