Funnene kommer fra en stor studie på barn født i 2020 i Storbritannia.

4.700 foreldre har svart på spørsmål om barnas skjermtid, hjemmemiljø, følelser og adferd.

De har også gjennomført en test på barnas ordforråd.

I gjennomsnitt var toåringene på skjerm i litt over to timer per dag.

Dette er dobbelt så mye som den ene timen norske myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler for aldersgruppen.

Men det var også store forskjeller mellom barna.

Noen var på skjerm i snitt fem timer om dagen, mens en tredjedel av barna brukte skjerm én time eller mindre.

Skjermtid er i studien definert som tid brukt til å se på TV, videoer eller annet digitalt innhold i løpet av en typisk dag.

Adferdsproblemer og dårlig ordforråd

Forskerne fant ut at:

• Barn fra familier med mer utfordrende sosiale og økonomiske forhold – lav inntekt, lav utdanning, symptomer på depresjon – bruker skjerm mer enn dem som har høy inntekt, høy utdanning og ingen symptomer på depresjon.
• Blant barna med mest skjermtid hadde 39 prosent adferdsproblemer, mens blant barna med minst skjermtid var tallet 17 prosent.
• Barna som brukte mest tid på skjerm, gjorde det dårligere i tester av ordforrådet enn dem som brukte minst tid på skjerm.

Barnas språkutvikling ble målt med en forkortet utgave av en britisk språktest for barn. I snitt kunne barna si 21 av 34 ord som er vanlige for barn å kunne i toårsalderen.

Barna som hadde fem timer skjermtid per dag, kunne si 53 prosent av ordene.

De som hadde minst skjermtid per dag, 44 minutter, kunne si 65 prosent av ordene.

Sosialt mønster i skjermtid

Studien heter Children of the 2020s og er en nasjonal og representativ studie som samler data over tid om hva som påvirker barns utvikling tidlig i livet. Den er bestilt av britiske myndigheter og ledes av University College London.

– Forskningen belyser et sterkt sosialt mønster i skjermtid i England, der toåringer i familier med større økonomiske utfordringer eller med omsorgspersoner som har symptomer på depresjon, bruker skjerm mer enn barna i andre familier, sier Laurel Fish, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Men studien kan ikke slå fast at skjermtid faktisk er årsaken til forskjellene de finner, påpeker forskerne.

Læring gjennom lek ga større ordforråd

Den språklige utviklingen hang for eksempel også sammen med hva slags aktiviteter foreldrene gjorde med barna hjemme. Forskerne brukte målte fem ting foreldre kan gjøre med barna sine som skaper et læringsmiljø i hjemmet:

• Se på eller lese bøker
• Leke med bokstaver
• Leke med tall og telling
• Lære sanger, rim og regler
• Male og tegne

Barna med foreldre som gjorde flest slike aktiviteter, kunne si 74 prosent av ordene i språktesten. Barna med foreldre som gjorde minst slike aktiviteter, kunne si 44 prosent av ordene.

Allikevel mener forskerne at funnene om skjerm må tas i betraktning når familier skal gis råd og støtte.

– Det er også viktig å anerkjenne at det å forvalte skjermtid og læring i hjemmet ikke er lett. Det påvirkes av foreldrenes stress, økonomiske bekymringer, mangel på tid og andre omsorgsoppgaver, skriver forskerne.

Kan ikke si det er på grunn av skjermen

– Dette er en stor studie, og det er dens styrke, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU.

Men den har også mange svakheter.

Foreløpig er ikke studien på toåringene publisert. Dataene er presentert i et forskningsreferat og en pressemelding. Metodene er ikke ordentlig omtalt og derfor vanskelige å vurdere, påpeker Wichstrøm.

Så er det dette med å kunne slå fast om noe er en årsak.

Forskerne kan finne en statistisk sammenheng mellom mye skjerm og dårlig psykisk helse.

– Men det kan også hende at det er barna med dårlig psykisk helse som oftest blir gitt skjerm eller som ikke blir fratatt skjerm når de først har den. Fordi de trenger trøst eller selskap eller for å roe dem ned, sier professoren.

Forskerne har kontrollert for noen alternative forklaringer, som utdanningsnivå og inntekt. Men ikke andre ting, som kvaliteten på foreldre-barn-samspill, personlighet og genetikk, påpeker Wichstrøm.

Og så er det foreldrerapporterte data – i motsetning til data samlet inn gjennom logging av skjermtid med for eksempel telefondata eller observasjoner, som vil være mer nøyaktig enn det foreldrene logger.

Samlet sett blir dette da en studie som i liten grad kan fortelle oss hvordan skjermtid påvirker de minste barna, ifølge Wichstrøm.

Men at mye skjermtid har en sammenheng med språkutvikling, er også vist i tidligere studier.

Ikke hvor mye, heller hva og hvordan

Wichstrøm viser til en samlestudie fra 2020. Resultatet fra litt over 40 studier viste at mer skjermtid hang sammen med dårligere språkutvikling hos barna. Men god kvalitet på innhold og det å se på skjermen sammen med omsorgspersoner var positivt for språkutviklingen.

Funnet støtter en av innvendingene mot råd om skjermtid.

– Det er kanskje ikke skjermen som er det viktigste, men hvordan den brukes, sier Wichstrøm.

Forskerne bak den britiske studien trekker selv frem dette som en svakhet – at de nettopp ikke vet hva slags innhold barna så på. De har også begrenset med data på om barna satt alene med skjermen eller var sammen med andre. Dette kommer de til å samle inn mer data om fremover, skriver de i pressemeldingen.

Andre studier om skjermen og de aller minste

Også andre studier har sett på skjermens påvirkning hos de små.

En studie fra prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, som Wichstrøm leder, fant i 2019 at barna som så mye skjerm da de var fire år, hadde vanskeligere for å forstå andres følelser da de ble seks år. Forskerne mente det trolig handlet om at de som brukte mye tid på skjerm, fikk mindre tid til å sosialisere og interagere med andre barn.

I 2022 skrev forskning.no om en studie som kom fram til at barn som brukte nettbrett i barnehagen, var mindre kreative i leken enn dem som lekte med fysiske leker.

En studie fra 2024 viste at jo mer foreldrene brukte skjerm for å roe ned sinne og frustrasjon blant barna, jo dårligere ble barna til å håndtere følelsene på egen hånd. Man lærer seg ikke å regulere følelser av å bli satt foran en skjerm, sa professor i psykologi Annika Melinder til forskning.no.

Og ifølge en fersk samlestudie fra i fjor kan foreldres bruk av mobil påvirke de minste barnas sosiale og mentale utvikling. Effektene var riktignok små, men tydelige, ifølge forskerne.

Om ti år vet vi mer

Men selv om det er gjort mange studier, og flere er på vei, så er det lite solid grunnlag til å trekke konklusjoner, ifølge Wichstrøm.

– Generelt sett er det svært svake sammenhenger mellom tid på skjerm og de fleste helse- og utviklingsutfall, og vi vet heller ikke om disse sammenhengene betyr at skjermen er årsaken, sier professoren.

Da Folkehelseinstituttet i 2024 skulle undersøke skjermbrukens effekter på barn og unge for skjermbrukutvalget, konkluderte de med at det er mangel på forskning og at den som finnes, verken kan brukes til å si at skjermen påvirker eller ikke påvirker barn og unges utvikling.

– Forskningen på skjerm og barns utvikling er dessverre ennå helt i startfasen. Om ti år vet vi langt mer, sier Wichstrøm.

Men greit å være føre var

Likevel har han forståelse for at myndighetene kommer med råd.

– Råd på andre områder, som fysisk aktivitet og kosthold, har kanskje hatt effekt på folkehelsen. Disse rådene er backet opp av omfattende og solid forskning som kan si noe om årsak og virkning. Da har de nok sterkere effekt på folks atferd enn når det er usikkert hva som ligger bak kunnskapsmessig, sier han.

Men på noen områder er det sterkere evidens for at skjermen har effekt enn på andre, påpeker Wichstrøm – sånn som for søvn og fysisk aktivitet. For effekten på det sosiale livet og psykisk helse er evidensen svakere.

– Men det er sammenhenger, og de kan være uttrykk for påvirkning, sier professoren.

– De nye skjermrådene er jo på flere områder et godt stykke unna det som er virkeligheten i mange familier. Men når utfallet er såpass viktig som helse, er det forståelig at man faller ned på den restriktive siden heller enn å vente på mer og bedre forskning.

LES OGSÅ

«Intensivt foreldreskap» er blitt den nye barneoppdragelsen

Hva er egentlig bra for barns hjerner?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på