Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sunnaas Sykehus - les mer.

Forskere overrasket over at mer trening ikke gir bedre effekt ved rehabiblitering

– Vi hadde forventet at mer intensiv trening skulle gi bedre effekt, men det gjorde den ikke, sier forsker ved Sunnaas sykehus.

Pasienter som fikk mange ekstra timer med intensiv motorisk trening, ble ikke bedre enn de som fulgte vanlig opplegg.
Publisert

Hva skjer hvis pasienter med ny ryggmargsskade og noe bevart nervefunksjon under skadenivå trener mye mer enn vanlig? 

Det var spørsmålet forskere fra flere land ønsket å finne svar på. På Sunnaas sykehus ledet seniorforsker Vivien Jørgensen arbeidet. 

Resultatet ble ikke som mange hadde ventet. Pasienter som fikk mange ekstra timer med intensiv motorisk trening, ble ikke bedre enn de som fulgte vanlig opplegg.

– Jeg er overrasket, men også litt lettet. Dette betyr at det tilbudet vi gir i dag er godt nok for nevrologisk bedring, sier spesialfysioterapeut Nina Enersen. Hun har bidratt til studien.

Smilende person med briller i blå skjorte står utendørs foran grønne busker.
Fysioterapeut Nina Enersen understreker at kvalitet og tilpasning av trening kan være viktigere enn flest mulig timer for pasienter med ryggmargsskade.

Hva er motorisk trening?

Motorisk trening handler om å øve opp bevegelser og kontroll av kroppens muskler. 

I denne studien var treningen oppgavespesifikk. Det betyr at man trener på bevegelser eller aktiviteter slik de faktisk utføres i hverdagen. 

Målet for treningen i studien var å hjelpe nervesystemet til å gjenopprette delvis tapte nerveforbindelser.

Mer er ikke alltid bedre

Sunnaas sykehus er ett av 15 spesialiserte sentre for ryggmargsskader i Europa og Australia, som deltok i studien. 

Forskerne sammenlignet to grupper. Den ene fikk vanlig rehabilitering. Den andre fikk det samme opplegget, men i tillegg tolv timer ekstra trening ukentlig i ti uker. Denne treningen foregikk på kvelder og i helger sammen med en fysioterapeut. 

På Sunnaas sykehus ledet seniorforsker Vivien Jørgensen arbeidet.

Likevel fant forskerne ingen forskjell i resultatene mellom gruppene. Resultatet bryter med en utbredt tanke i rehabilitering, nemlig at mer alltid er bedre.

De fleste forskerne forventet at mer trening ville gi større effekt. Men dataene viste altså ingen målbar forskjell, med unntak av at treningsgruppen skåret noe bedre på livskvalitet. 

Resultatet betyr ikke at trening er uviktig. Men det kan tyde på at det finnes en grense for hvor mye ekstra effekt man får.

– Resultatet viser hvor viktig det er å fortsette å forske på dette området. Det bidrar til å gi pasientgruppen mer målrettet rehabilitering, sier Jørgensen.

Kan gi mer realistiske forventninger

Gunhild Bottolfsen har selv en ryggmargsskade. Hun jobber i dag med å veilede andre i samme situasjon i sin rolle som erfaringskonsulent på Sunnaas sykehus. 

For henne gir funnene også mening fra pasientens ståsted.

– Det er lett å tenke at man må gjøre mest mulig hele tiden. Men kroppen har også behov for pauser, sier Bottolfsen.

Hun peker på at motivasjon og overskudd spiller en viktig rolle i rehabiliteringen. Og at det er viktig å finne en balanse mellom trening og hvile.

Gunhild Bottolfsen har selv en ryggmargsskade. Hun jobber i dag med å veilede andre i samme situasjon.

– Hvis du er helt utslitt, kan det gå utover både læring og livskvalitet. Da er det ikke sikkert mer trening gir bedre resultat, sier hun.

Ifølge henne kan funnene også være en lettelse for mange pasienter.

– Det kan ta bort litt av presset. Mange føler at de aldri gjør nok. Men rehabilitering er et langt løp. Du må ha krefter til å stå i det over tid, sier Bottolfsen.

Gjelder ikke alt i rehabiliteringen

– Jeg vil understreke at studien har et avgrenset fokus. Den ser bare på nevrologisk bedring og fysisk funksjon under skadestedet, sier Enersen.

Andre sider av rehabilitering er ikke undersøkt, som det å mestre daglige aktiviteter eller bli mer selvstendig i hverdagen. Det betyr at mer trening fortsatt kan være viktig på andre områder selv om det ikke gir utslag på akkurat disse målingene.

Noen pasienter kan fortsatt ha nytte av mer intensiv trening uten at det vises tydelig i gjennomsnittet.

Hva betyr funnene for praksis?

Funnene kan påvirke hvordan rehabilitering legges opp framover. I stedet for å øke mengden trening kan det bli viktigere å tilpasse treningen bedre til hver enkelt pasient og legge vekt på kvaliteten i det som gjøres.

Studien gir ikke alle svar, men den utfordrer en etablert tanke i feltet.

– Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk gir best effekt, forteller Enersen.

Det gjelder både hvilken type trening som virker best, når i forløpet den bør gis og hvilke pasienter som har størst nytte. 

Rehabilitering etter ryggmargsskade er komplekst, og kroppen reagerer ulikt fra person til person.

Om studien

Seniorforsker Vivien Jørgensen ledet en prosjektgruppe på Sunnaas sykehus med spesialfysioterapeut Nina Enersen, flere fysioterapeuter og lege. 

På Sunnaas sykehus deltok 15 pasienter med ny ryggmargsskade og delvis bevart nervefunksjon under skadenivå. Seks fikk ekstra trening, mens ni fulgte vanlig opplegg. Wings for Life, en organisasjon som finansierer forskning på ryggmargsskader, støttet sykehusets deltakelse.

Referanse:

Joanne V Glinsky mfl.: Safety and efficacy of intensive task-specific training in people with recent spinal cord injury: a phase 3, pragmatic, randomised, assessor-blinded, superiority trial. The Lancet Neurology, 2026. DOI: 10.1016/S1474-4422(26)00010-4

Powered by Labrador CMS