SPØR EN FORSKER: Hvis mobil, TV og PC hemmer utviklingen av barnas hjerner, hva er det som faktisk fremmer den?
Alt som skjer med oss, påvirker hjernens utvikling. Forskere er bekymret for hva barn og unge går glipp hvis du bruker mye tid på skjerm - i en tid der hjernene deres utvikler seg mest.(Foto: Berit Roald / NTB)
Dette kan være overveldende
for småbarnsforeldre å ta innover seg. Det er jo strengt tatt de som har ansvar
for at barna får de riktige erfaringene som former hjernen deres.
Men naturen
har sørget for at hjernen utvikler seg godt så lenge barna får riktig mat, søvn
og erfaring – eller såkalt stimulering.
– Hjernen trenger å
jobbe aktivt i den ekte verdenen istedenfor å bli passivt underholdt bak en
skjerm, sier professor i nevropsykologi Audrey van der Meer.
– Mange tror at vi er hjernen vår og at vi bruker hjernen til å tenke og føle. Jeg foretrekker å si at vi heller er kroppen vår og at bevegelse er hjernens språk.
Klatre, løpe
og finne
Menneskehjernen har
utviklet seg over millioner av år, slik at den skal klare å styre kroppen og få
den til å oppføre seg sånn at vi overlever.
Det innebærer å
løpe, klatre, jage, grave og finne.
– Når vi setter oss
passivt bak en skjerm, stimulerer vi ikke hjernen i like stor grad som når vi
bruker hele kroppen og alle sansene våre i den ekte verdenen, sier van der Meer.
Hun mener skjermer passiviserer
oss og at de er fattige, todimensjonale kopier av de rike omgivelser vi lever
i, uten smak, lukt, kroppskontakt og kroppsspråk.
Bruk av penn og papir gir hjernen flere knagger for å huske, ifølge Audrey van der Meer, som er professor i nevropsykologi ved NTNU.(Foto: Elin Iversen/ NTNU)
Rask hjerneutvikling hos
babyer
Annonse
Visste du at i løpet
av det første leveåret dobler hjernen seg både i størrelse og vekt?
Det skjer opptil 1.000 nye koblinger mellom hjerneceller i sekundet.
Van der Meer beskriver
det slik:
– Koblingene i
babyhjernen starter som kronglete og utydelige skogsstier. Etter hvert blir de
forvandlet til rake og strake motorveier som raskt og effektivt kan
transportere store mengder informasjon og kunnskap. Og det er input fra omgivelsene
rundt som forvandler dem.
Snakke flere språk
Det å snakke flere språk er en aktivitet som er bra for hjernen, ifølge Van der Meer.
Barn forstår språk
mye tidligere enn de selv begynner å prate.
Allerede i magen tar
fosteret til seg melodi og tonefall i morsmålet sitt, forteller forskeren.
– For å lære et
språk, må man bli aktivt eksponert for språket. Det går med andre ord ikke an å
tilegne seg språk gjennom radio eller TV, sier hun.
Mange foreldre bruker i dag babytegn, ifølge van der Meer. Det er en kommunikasjonsform der foreldre og baby bruker enkle tegn for å snakke med hverandre. Dette er også bra for hjernen.
– I tillegg gjør det at babyer fra rundt åtte måneder klarer å si ifra at de har lyst på melk istedenfor vann, forteller van der Meer.
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, vinner du også en forskning.no-kopp.
Fargelegging og
fingerhekling
Annonse
For barn i
barnehagealder er oppgaver som krever øye-hånd-koordinasjon, viktige for
finmotorikken.
Det kan for eksempel
være fargelegging, perling og fingerhekling.
Og ikke minst sangleker
som «pekefinger, pekefinger, hvor er du?» Det krever faktisk en god del koordinering til å finne den riktige fingeren som skal opp for å vinke.
Skrive med blyant
Blyantskriving kan
også være bra for hjernen.
– Norske lærere på
første trinn klager over at dagens seksåringer knapt vet hvordan de holder en
blyant, sier van der Meer.
– Vi vet fra vår
hjerneforskning at det å tegne eller skrive for hånd er ypperlig
hjernestimulering.
– Språket bør også
stimuleres fra første stund ved å snakke med barnet om hva de holder på med, sier
van der Meer.
– Hjernen
struktureres på helt andre måter når barnet tilbringer tid sammen med familie
og venner og lærer om relasjoner, særlig med direkte kontakt ansikt til ansikt.
Minst mulig skjermtid
for små barn
Det er særlig de
yngste, mellom 0 til 5 år, som bør ha minst mulig skjermtid, ifølge van der Meer.
Annonse
Dette mener også
skjermbruksutvalget.
Og det handler
egentlig ikke om hva de små barna gjør når de sitter bak en skjerm – om de
spiller spill eller ser på tegnefilm – det er alt de går glipp av.
– Små barn har så
mye å lære på veldig kort tid at de rett og slett ikke har råd til å bruke sin
verdifulle tid til å få levert opplevelser bak en skjerm, sier van der Meer.
Lars Wichstrøm er professor i psykologi ved NTNU.(Foto: NTNU)
Er all tid bak
skjerm virkelig bortkastet tid for hjernen?
– Her spriker
forskningen i alle retninger, sier professor i psykologi Lars Wichstrøm til forskning.no.
I
hvert fall når det gjelder spilling.
Mens noen studier
tyder på at gaming kan hindre en god kognitiv utvikling, viser andre studier det motsatte – at
man faktisk blir smartere.
Studier ved Universitetet i Oslo har blant annet vist at hjernen forandrer seg av å spille dataspill. Og i en ny studie fra Tyskland lærte deltakerne seg sosiale ferdigheter ved å tilpasse seg i spillet.
Det forskes mye på skjermbruk og hvordan det påvirker både voksne og barn, og det er mye vi foreløpig ikke vet.
– Derfor er det beste å ha et variert
aktivitet i forhold til lek, aktiviteter og å være sammen med andre, sier Wichstrøm.
