Det er mye forskning som tyder på at fysisk aktivitet kan hjelpe å dempe symptomene på ADHD, men nå har forskere i Kina tatt det et steg videre. De har forsket på en såkalt integrert kognitiv-motorisk trening, hvor både kroppen og hjernen brukes i treningsøktene. 

Barna som deltok i treningen, var mellom 6 og 10 år gamle og viste en betydelig reduksjon i ADHD-symptomer, ifølge forskerne.

Merete Glenne Øie, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, har sett nærmere på den nye studien.

– Jeg synes det er en god og viktig studie. Vi vet at fysisk aktivitet er viktig for hjerneutvikling. Det som er relativt nytt her, er at de systematisk legger kognitivt krevende oppgaver inn i den fysiske aktiviteten, sier hun.

– Forskerne rapporterer ikke om noen bivirkninger ved denne typen behandling. Funnene er veldig spennende, sier Øie.

Lena Axelsson Svedell er fysioterapeut og forsker ved Örebro universitet i Sverige. Hun har også forsket på trening som hjelpemiddel for ADHD-symptomer. Hun synes også studien har et godt design og gjennomføring.

– Resultatet er veldig spennende, sier hun. 

– De ser at begge treningsgruppene forbedret symptomene på ADHD og eksekutive funksjoner, men gruppen som gjorde den integrerte treningen, hadde større forbedringer i sistnevnte.

Eksekutive funksjoner handler om evnen til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd, ifølge Store Norske Leksikon.

Hva gjorde forskerne?

Forskerne delte 107 barn som var diagnostisert med ADHD inn i tre grupper over tolv uker. Én gruppe deltok i spesialtreningen – fysiske oppgaver kombinert med huskeregler og reaksjonsøvelser. 

Den andre gruppen deltok i trening som sykling og løping på tredemølle. Den siste gruppa fikk bare generelle helseråd.

De to treningsgruppene trente i 45 minutter tre ganger i uken.

Barna ble testet for ADHD-symptomer via et skjema som ble besvart av foreldrene. Forskerne undersøkte også blant annet barnas selvkontroll og arbeidsminne. Foreldrene ble også spurt om hvor fornøyde de var med behandlingen.

Ligner på barnelek

Svedell påpeker at den treningsformen forskerne brukte minner veldig om barns lek eller idrett.

– Det er egentlig en helt vanlig type bevegelse for barn. Det er det barn skal gjøre, sier hun.

– Altså leke, utfordre seg selv både motorisk og kognitivt samtidig som de er i bevegelse.

Begge treningsformene ga forbedring i ADHD-symptomene, men den spesialutviklede treningen skilte seg ut på flere områder, ifølge studien.

Resultatene viser at selvkontroll og arbeidsminne ble betydelig bedre hos gruppen som hadde deltatt i den spesialutviklede treningen. Foreldrene var også mer fornøyde etter denne behandlingen, viser forskningen.

Mangler svar på noen spørsmål

Øie ved UiO påpeker at studien har noen svakheter. Hun sier at det var relativt kort oppfølgingstid og at forskerne ikke har sett nærmere på hvilken effekt det hadde å ha sosial støtte og struktur med voksne til stede under forsøkene.

Dessuten har de kinesiske forskerne bare studert barn uten alvorlige tilleggsvansker, understreker hun.

Svedell synes derimot ikke det er en svakhet at testene ble gjort bare med barn uten andre sykdommer.

– Jeg tror grunnen til at de har gjort det slik i studien er for å kunne si tydelig at det har effekt på ADHD-symptomer, forklarer hun.

– Vi må dessverre velge bort enkelte diagnoser, for ellers vet vi ikke hva som påvirket hva og hvilken diagnose som gjorde at personen fikk det bedre.

Hun legger til at det ikke er noe som tyder på at denne typen trening skulle være skadelig for barn med tilleggsvansker. Dessuten kan trening hjelpe på noen lidelser som er vanlige hos personer med ADHD som angst og depresjon.

– De ser ingen bivirkninger. Vi oppdaget heller ingen bivirkninger i vår studie, sier hun.

Helt vanlige, hverdagslige bevegelser

Svedell påpeker at de kinesiske forskerne brukte lav til moderat intensitetstrening, som egentlig er ganske behagelig.

– Det gir en refleksjon om at det kanskje ikke trenges å trene veldig hardt. Det kan faktisk være nok å bli litt andpusten og litt sliten, sier hun.

Svedell tenker at en slik type trening kan settes i bruk i Norden. 

– Jeg synes vi har nok evidens til å bruke denne typen bevegelse som behandling, sier hun.

– Samtidig tror jeg at noen kan ha behov for både medisiner og bevegelse. Jeg synes det hadde vært fint å kunne tilby denne typen behandling til dem som står på venteliste for diagnose, sier hun.

Hun sier også at det burde brukes mer også på dem som allerede har ADHD-diagnosen.

Mer av dette i skolen

Øie sier det burde settes enda mer fokus på slike aktiviteter i skolen og i fritidsordninger.

– Vi gjør allerede mye som blander fysisk aktivitet og regler i gymtimene og friminuttene. For eksempel har jo fotball regler. Du må holde igjen impulser, planlegge og skifte fokus.

Øie legger til at BUP kan nevne viktigheten av denne typen aktivitet som et tillegg til mer tradisjonell behandling når de gir ADHD‑diagnosen og snakker om behandlingsmuligheter.

Det kan også fungere for voksne

Svedell sier at hun tenker at en slik type trening kan fungere like bra for voksne. I forskningen som hun selv har gjort, gjorde de nemlig noe lignende med voksne med gode resultater.

– Det var kanskje ikke helt slik som dette, men det var ikke å gå på tredemølle heller. Vi hadde koordinasjonsøvelser og vi oppfordret personene til å kjenne etter hvordan det føltes i kroppen, sier hun.

– Det er også en måte å stimulere flere sanser på, forklarer hun.

Kilde: 

Fei-Long Zhu m.fl: Integrated cognitive-motor exercise for core symptoms and executive functions in children with attention deficit hyperactivity disorder: a randomized clinical trial, World Journal of Pediatrics, 2026 (sammendrag)

LES OGSÅ

Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin

– Norge har et lite fleksibelt skolesystem

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev