Én million barn undersøkt: Slik påvirker vegetarmat veksten deres

Er et vegansk eller vegetarisk kosthold nok til den raske veksten som skjer de to første årene av et barns liv?

To små jenter i rosa T-skjorter og capser ved et bord ved vannet der de spiser fra et fat med frisk frukt, grønnsaker og brød på en solskinns               dag.
En stor studie fra Israels helsedepartement har undersøkt utviklingen til rundt 70 prosent av barna i landet.
Publisert

Barn vokser utrolig fort sine to første leveår. Kan det da være nok å bare spise planter?

Ifølge en stor undersøkelse av nesten 1,2 millioner småbarn er svaret ja.

Studien viser at gjennomsnittsveksten hos barn fra vegetariske og veganske familier i et høyinntektsland ligner den hos barn fra familier som spiser både kjøtt og grønnsaker.

Det forteller Dennis Röser, forskningsansvarlig overlege ved avdeling for barn og unge på Sjællands Universitetshospital Roskilde og forsker ved Københavns Universitet.

– Det betyr ikke at kostholdene er ernæringsmessig likeverdige, like trygge eller uten forskjeller ellers i helse og utvikling – bare at den gjennomsnittlige veksten i denne sammenhengen er sammenlignbar, forklarer han til Videnskab.dk.

For utvikling og vekst er ikke det samme.

For eksempel kan du få nok kalorier til å vokse, men for lite B12 og jern. Da utvikler du deg ikke optimalt, selv om veksten kan se like fin ut.

Begrensninger ved studien

De israelske forskerne har analysert et tiårsregister fra 2014 til 2023, levert av Israels helsedepartement, som følger utviklingen til rundt 70 prosent av barna i landet.

Det er veldig mange barn, og nettopp derfor er studien interessant.

Det er likevel en begrensning at studien er gjort i etterkant. Den opprinnelige datainnsamlingen var trolig ikke planlagt med tanke på en så stor studie, påpeker Christian Mølgaard, professor i barneernæring ved Københavns Universitet.

Og det er ikke sikkert at resultatene gjelder oss, siden studien er gjort i Israel, påpeker han overfor Videnskab.dk.

Dessuten har studien sine begrensninger, mener han.

For eksempel sier den ikke noe om hva barna konkret har spist. Vi vet heller ikke om mødrene har fulgt et vegetarisk eller vegansk kosthold da de var gravide og ammet.

Et annet eksempel er at mødrene i den veganske gruppen generelt kommer fra litt mer økonomisk velstående områder.

Flere begrensninger ved studien

Dette er innvendingene fra de danske forskerne:

  • Studien sier ikke noe om hva barna har spist. 
  • Det er ikke sikkert at mødrene fulgte et vegetarisk eller vegansk kosthold under graviditet og amming.
  • Familiene er klassifisert etter intervju med en klinisk sykepleier, men det står ikke hva som er definisjonen av det å spise i tråd med de tre gruppene. 
  • Det er etniske forskjeller mellom gruppene. 
  • Det er ikke klart om familiene har fulgt eventuelle anbefalinger om å gi barna tilskudd, for eksempel B12, som er avgjørende for veganere siden det bare finnes i animalske produkter. 
  • Det er ikke oppgitt data om kognitiv utvikling, som normalt er det man fokuserer på, for eksempel i forbindelse med inntak av vitamin B12.

Studien har likevel verdi

Til tross for studiens begrensninger kan vi likevel bruke den, mener Dennis Röser.

– Det gjør oss klinikere litt roligere med tanke på veksten hos barn i familier som spiser vegetarisk eller vegansk, sier han.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open.

Kilde: 

Kerem Avital m.fl.: Growth Trajectories in Infants From Families With Plant-Based or Omnivorous Dietary Patterns, Jama Network Open, 2026

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS