Long covid er fortsatt en gåte, men nå er forskerne inne på nye spor
Forskerne finner ikke betennelser i blodet eller hjernen til long covid-pasientene i to nye, norske studier. Sammen med en finsk studie peker funnene mot at de må lete etter andre forklaringer, mener forsker.
Han var ganske sikker på at de ville finne aktivitet i immunsystemet hos pasientene med long covid, men det gjorde de ikke. – Nye studier står i kontrast til flere tidligere studier som har funnet tydelige tegn på betennelser og organskade ved long-covid, sier Roald Omdal ved Stavanger universitetssjukehus.(Foto: Svein Lunde/SUS)
Long covid er av Verdens helseorganisasjon definert som et globalt helseproblem. Mellom 2020 og 2024 har antallet personer som antas å være rammet økt fra rundt 60 til 400 millioner på verdensbasis.
Symptomene er utmattelse, hjernetåke og redusert funksjonsevne, ofte lenge etter den akutte infeksjonen.
Men årsaken til long covid er fortsatt ikke forstått.
Mange tidligere studier har pekt på langvarig betennelse og et immunforsvar som ikke har roet seg ned etter infeksjonen som en mulig forklaring.
Nå peker nye studier fra både Norge og Finland i en annen retning.
Fant ingen målbar betennelse
I en ny studie fra Stavanger universitetssjukehus har forskerne sammenliknet 48 personer med long covid med en tilsvarende stor kontrollgruppe som hadde hatt covid, men som hadde blitt helt friske.
Forskerne målte en rekke klassiske tegn på betennelse i blodet og stoffer i kroppen som kunne si om det var skade på nerveceller eller om immunsystemet i hjernen er aktivert.
Studien ble gjort omtrent 69 uker etter infeksjonen.
– Vi fant faktisk ingen forskjell mellom gruppene. Vi så noen små forskjeller da vi brukte svært sensitive metoder. Da vi korrigerte dem statistisk, forsvant de, forteller Roald Omdal.
Han er professor emeritus ved Stavanger universitetssjukehus og har ledet to nye studier på long covid.
Så nærmere på utmattelse
I den andre studien så forskerne mer spesifikt på fatigue, som er et av de vanligste symptomene på long covid. Her brukte de flere biomarkører som tidligere er brukt ved andre sykdommer med utmattelse.
En biomarkør er noe fysisk målbart som kan brukes til å stille diagnose. Heller ikke her fant de noen forklaring på symptomene.
Det finnes ingen målbare tegn til betennelse og skade på nerveceller. Det var heller ingen tegn til aktivitet i immunsystemet i hjernen hos pasienter som hadde hatt symptomer på long covid lenge.
Skiller seg fra annen forskning
Funnene står i kontrast til flere tidligere studier som har funnet tydelige tegn på betennelser og organskade ved long-covid.
Annonse
Omdal spekulerer på hvorfor de ikke finner det samme.
– En viktig forskjell er at vi undersøkte pasientene lang tid etter den akutte infeksjonen. Mange tidligere studier har undersøkt pasientene tidligere i sykdomsforløpet, da betennelsesreaksjoner fortsatt kan være til stede. Våre deltakere ble undersøkt godt over ett år etter infeksjonen.
I tillegg tror han noe av forklaringen kan ligge i hvordan de har valgt ut pasientene.
– Vi var svært nøye med å ekskludere personer med sykdommer som kunne påvirke resultatene, som autoimmune sykdommer og kreft.
Mellom sju og ti prosent av befolkningen har en autoimmun sykdom. Mange av disse sykdommene er forbundet med fatigue og forhøyet betennelse i kroppen, påpeker han.
– Hvis slike pasienter er med i studier, kan det påvirke resultatene. Vi har faktisk bare sett én eneste studie som har vært like nøye med å ekskludere denne gruppen som det vi har vært, sier Omdal.
Finner det samme i Finland
Også en annen, ny studie får et lignende resultat.
En finsk forskergruppe har nylig undersøkt om personer med long covid har tegn til betennelser i hjernen ved hjelp av PET-avbildning. De fant heller ikke tegn til økt inflammasjon.
Omdal synes den finske studien er veldig interessant.
Rebecca Jane Cox mener det nå kommer fram viktig kunnskap som hjelper i forklaring av kognitive symptomer ved long covid.(Foto: UiB)
– Den har et svært godt studiedesign. De sammenlikner en gruppe med long covid med en frisk kontrollgruppe og en gruppe med multippel sklerose (MS). I sistnevnte gruppe vet de at det finnes betennelse i hjernen hos pasientene.
Også Rebecca Jane Cox synes dette er en interessant studie. Hun er professor i medisinsk virologi ved Universitetet i Bergen.
Annonse
– Dette antyder at long covid ikke skyldes langvarig nevroimmflammasjon.
Det samme gjør studiene fra Stavanger, mener hun.
Nevroinflammasjon er en betennelse i hjernen eller sentralnervesystemet.
Spor i hjernens nettverk
Den finske studien avdekket et annet mønster. Hos pasienter med mest fatigue og hjernetåke fant forskerne økt aktivitet i områder som amygdala, hippocampus og thalamus.
Cox synes også dette er interessant.
– Det er likevel interessant at signalet i det limbiske systemet, som er viktig for følelser og hukommelse, hang sammen med hvor alvorlig depresjon, angst og redusert livskvalitet pasientene med long covid hadde.
Dette kan tyde på endringer i hvordan enkelte områder i hjernen fungerer, snarere enn at immunsystemet fortsatt skaper betennelse i hjernen, mener hun.
Omdal forteller at da forskergruppen hans startet dette arbeidet, var de ganske sikre på at de ville finne immunaktivering hos pasientene med long covid.
– Men de studiene vi har gjort, gjør at vi må tenke annerledes. Nå må vi spørre om det er andre mekanismer som ligger bak.
I stedet peker han på en annen forklaring, nemlig at long covid ligner på andre sykdomstilstander som kan oppstå etter en virusinfeksjon.
Annonse
– Dette kjenner vi til fra blant annet Epstein-Barr-viruset, som gir kyssesyke, og fra polioviruset. Mange blir helt friske etter at infeksjonen gir seg, men noe få får langvarige symptomer.
Hjernen har blitt overfølsom for signaler
En mulig forklaring er at nervesystemet blir mer følsomt for signaler og overreagerer.
Når hjernen blir mer følsom for signaler fra kroppen, oppleves signaler som sterke og belastende, forklarer Omdal.
– Det kan også være at hjernen blir stående i en slags alarmberedskap. Oppmerksomheten mot kroppslige signaler, katastrofetenkning og frykt for symptomer bidrar til å holde nervesystemet aktivert over tid. Det kan gi funksjonelle endringer uten at det foreligger skader.
Ikke innbilning
Selv om ikke forskerne finner biologiske spor etter long covid betyr det ikke at tilstanden er noe folk innbiller seg, mener Omdal.
– Det er ingen tvil om at pasientene er syke og har store plager.
– Utmattelsen har stor innvirkning på deres livskvalitet. Deres nivå på fatigue kan sammenlignes med det man ser ved alvorlige kroniske sykdommer for for eksempel kreft og kroniske immunologiske sykdommer.
– Tror du vi kommer til å finne svaret på hva long covid er?
– Ja, det tror jeg. Men en utfordring i dag er at det finnes mange bastante meninger på dette feltet. Det er ikke bra for forskningen. Jeg tror det er viktig å ha et mye mer åpent sinn.
