Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har vært svært tydelig etter nyttår. Hun vil ha de unge studentene tilbake på campus. 

Hun mener de går glipp av noe vesentlig når de holder seg hjemme. Og det kan det se ut som de faktisk gjør.

En gruppe forskere på Universitetet i Innlandet har nemlig funnet ut at hele 70 prosent av heltidsstudentene som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, selv mener de hadde dårligere læringsutbytte.

– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte.

Det sier forskerne Trine Løvold Syversen og Gunhild Wedum.

Store forskjeller

Pandemien ga en helt unik anledning til å studere konsekvensene av at studentene var helt borte fra campus, og at digital fjernundervisning ble makset. 

Forskerne kunne undersøke læringsutbytte under veldig spesielle omstendigheter som det hadde vært vanskelig å få til uten pandemien.

Det utnyttet forskergruppa på Universitetet i Innlandet. De fikk 448 studenter på en høgskole i Norge til å svare på en spørreundersøkelse. Tallenes tale er altså klare.

70 prosent av heltidsstudentene som var med i undersøkelsen rapporterte altså om dårligere læringsutbytte. 53 prosent av deltidsstudentene svarte det samme.

Det sosiale er også viktig

– Vår undersøkelse viser at alle studentene opplevde et betydelig dårligere læringsutbytte, men vi ser et spesielt stort utslag hos heltidsstudentene. Dette viser at antakelsene i den sosiale læringsteorien er viktig for alle grupper av studenter, men særlig for de som studerer på heltid, forteller Wedum.

Når vi da ser at flere og flere studenter holder seg hjemme, og at det er økt etterspørsel etter digital undervisning, er det kanskje ikke så rart at ministre, universitetene selv og andre reagerer, mener forskerne.

Her kommer et argument til for å få studentene tilbake på campus – særlig heltidsstudentene.

Universitetene må tilpasse undervisningen

Heltids- og deltidsstudenter har nemlig forskjellige behov, og forskjellige måter å lære på. Det viser tidligere forskning som studien fra Universitetet i Innlandet har støttet seg på, men også studien selv.

Deltidsstudenter er mer individualister enn heltidsstudentene i utgangspunktet. De har ofte et arbeid utenom studiet, har opparbeidet et eget miljø, har familie og så videre.

De synes i grunnen situasjonen med få samlinger og digital undervisning under pandemien passet dem veldig godt. De kunne være hjemme, spare tid på reise og slikt, ifølge de to forskerne.

Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere.

De ønsker å diskutere fag med hverandre

– Heltids- og deltidsstudenter har forskjellige behov og forskjellige måter å lære på. Vi som universitet må tilpasse studiene våre ulikt til heltidsstudenter og deltidsstudenter med bakgrunn i det vi vet nå, sier Trine Løvold Syversen.

– De to gruppene er i forskjellige livsfaser. De unge som kommer rett inn hos oss fra videregående, oftest heltidsstudenter, er opptatt av å lære i fellesskap og studiet er mer enn læring. Det er en sosial del som er veldig viktig i en studiesituasjon, utdyper Wedum.

Det å sitte i kollokvier, lære av hverandre, møte fagpersoner og være engasjert er viktig for læring, ifølge de to forskerne. Dette gjelder også for deltidsstudentene.

– De ønsker også å diskutere fag med hverandre, men behovet for å treffes og møtes er større hos de yngre heltidsstudentene, sier Løvold Syversen.

Mer obligatorisk oppmøte?

De to forskerne mener altså at det de har funnet ut i denne studien bør få konsekvenser for hvordan universiteter og høgskoler utformer læringsprosesser fremover.

Men de mener også at denne forskningen gir nok et argument for å få heltidsstudentene tilbake på campus.

– Når vi ser disse resultatene, og vi samtidig ønsker en levende campus, mener jeg det er viktig for de unge studentene at vi innfører mer obligatorisk oppmøte. Fysisk tilstedeværelse er helt sentralt for heltidsstudenten, mener jeg, sier Gunhild Wedum.

Noen av studentene forskergruppen på Universitetet i Innlandet snakket med ønsker selv mer obligatorisk oppmøte. 

Dette mener Trine Løvold Syversen vi må ta på alvor og gjøre noe med raskt.

– Jeg mener at dette med lavere tilstedeværelse i læringsfellesskapene, som jo er ved universitetene, har potensial i seg til å svekke kvaliteten på hva studentene faktisk går ut med når de er ferdige her. Jeg mener det haster å gjøre noe med dette.

Og hvis studentene skal få fullt utbytte av å møte på studiestedet sitt, er det også viktig at man ser på undervisningsformene som brukes.

Her er vi inne på et veldig stort og viktig tema, mener både Syversen og Wedum.

– Forelesningens posisjon i høyere utdanning er fremdeles veldig sterk, selv om det snakkes mye om andre undervisnings- og læringsformer hvor studentene er aktive. Vi henger veldig fast i en tradisjon der du selv kan velge å møte opp eller ikke, og ikke dras inn i gode læringsprosesser, sier Wedum.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Referanse:

Trine Løvold Syversen mfl.: Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning, 2026. Doi.org/10.23865/hu.v16.6381