Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning.

Men hva gjør du når barnet ditt blir hengende etter i undervisningen og bekymringen din ikke blir tatt på alvor? Eller når skolen fatter et vedtak, men ikke gir spesialundervisning? Hvem kan du klage til og hvordan går du frem for å klage?

I Norge har vi mange lover og rettigheter som skal sikre at barn får den hjelpen de trenger gjennom utdanningsløpet.

Samtidig rapporteres det om mange avvik. Vi leser ofte om foreldre og barn som føler seg sviktet av systemet.

Ble ikke hørt

Morten Rydén fra Halden forteller om en svært frustrerende periode da sønnen Storm gikk på barneskolen.

– Det begynte i tredje klasse. Det ble et blodslit med leksene og spesielt lesingen. Vi kunne sitte i flere timer, men det gikk ikke. Uansett hvor mye vi prøvde, så fikk han det ikke til, forteller Rydén.

De tok opp med skolen at sønnen leste dårlig, men læreren delte ikke bekymringen deres.

– De fortalte oss om en hyggelig gutt som var flink til å jobbe. Han hadde orden i sakene sine og venner på skolen. Men vi følte aldri at han mestret skolen. Det var lesingen som var problemet vi tok opp igjen og igjen. Så vi fortsatte å mase. Det gikk over to år før noe endelig skjedde, sier Rydén.

Lang prosess

I juni 2019, i slutten av femte klasse, fikk de skolen til å søke om utredning hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). I november kom PPT til skolen for å kartlegge situasjonen til Storm.

Den sakkyndige vurderingen kom ikke før året etter i februar 2020. Skolen fattet vedtak i april 2020. Og så endelig, i mars 2021, fikk Storm diagnosen dysleksi.

– Nå kommer det til å skje noe, tenkte vi. At en med spesialpedagogisk kompetanse kommer for å hjelpe sønnen vår. Så enkelt ble det dessverre ikke, forteller Rydén.

Selv om skolen påsto at Storm fikk spesialundervisning, så ikke foreldre noen tegn til forbedring.

– Etter mye om og men skulle de sette inn ekstra ressurs i klassen. Det var en lærer de måtte flytte fra et annet trinn fordi han hadde en varslingssak på seg. Han ble satt inn som spesialpedagog. Det er jo uhørt. Han satt ikke med kunnskapen eller utdannelsen til å gjøre jobben, sier Rydén.

Spesialpedagog er ikke en beskyttet tittel

Spesialpedagog og forsker Janaina Hartveit Lie ved Universitetet i Agder forteller at historien til Storm ikke er uvanlig.

– Det er dessverre slik at de som får ansvar for å gi elever spesialundervisning, ofte mangler formell spesialpedagogisk kompetanse. Og siden det skjer så ofte, så er det naturlig å stille spørsmål om hvorfor det er sånn, sier hun.

I dag er nemlig ikke spesialpedagog en beskyttet tittel. Det innebærer at skolen kan gi denne tittelen til hvem som helst. Selv ansatte som ikke har et eneste studiepoeng innen spesialpedagogikk.

– I praksis betyr dette at ansatte helt uten spesialpedagogisk kompetanse får ansvar for å gi spesialundervisning. Det igjen fører til at barna ikke får den undervisningen de trenger og har krav på, sier Hartveit Lie.

Å ha rett eller få rett?

Foreldrene til Storm følte at de ikke kom noen vei med skolen. De bestemte seg derfor for å ta saken videre i systemet.

– Vi samlet sammen alt vi hadde av dokumenter og informasjon og sendte en klage til Statsforvalteren, sier Rydén.

Statsforvalteren, tidligere kalt Fylkesmannen, er en statlig instans som blant annet behandler klager på vedtak om spesialundervisning.

– Det er viktig å få frem at du også har adgang til å klage på gjennomføringen av et vedtak om spesialundervisning. For eksempel hvis man er uenig i at barnet ditt har fått den spesialundervisningen som vedtaket gir rett til. Det er forskjell på å ha rett og å få rett, sier Kjersti Utnes Borgaas.

Hun er seksjonssjef i Barnehage- og utdanningsavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Så tydelig fremgang hos Storm

Statsforvalteren ga medhold i klagen. Etter hvert fikk de en lærer med spesialpedagogisk kompetanse til å hjelpe Storm.

– Vi så en rasende fremgang. Han gikk fra å nesten ikke kunne lese i det hele tatt til å sitte å lese enkle tekster helt selv. Plutselig snakket og skrev han litt engelsk. Og spesiallæreren sa: «Hadde dere fått inn meg i fjerde klasse, så hadde ikke jeg trengt å være her i dag», forteller Rydén.

Systemet skaper skoletapere

Foreldrene til Storm føler de har kastet bort flere år. De er oppgitt over systemet.

– Barna mister den tiden der opplæringen egentlig burde vært maksimal. Og dette gjelder ikke bare vår sønn. Det er mange. Vi skaper skoletapere rett og slett. Det er tungt å vite at det skjer systematisk og at det handler om penger, sier pappaen til Storm.

Hør hele episoden her:

Om episoden

I sjuende episode av Det virker! får vi svar på spørsmål som:

• Hvorfor opplever noen foreldre å ikke blir hørt av skolen når barnet blir liggende etter i undervisning?
• Hva bør en gjøre dersom en opplever å ikke bli tatt på alvor av skolen?
• Hvilke rettigheter har man egentlig i en slik situasjon? Hva sier opplæringsloven?
• Hva betyr egentlig tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning?
• Hva er skolens plikt når det kommer til å gi spesialundervisning etter et vedtak er gitt?
• Er det noen krav til hvem som skal gi spesialundervisningen, hva den skal inneholde og hvordan den skal organiseres?
• Hvem kan en klage til dersom barnet ikke får spesialundervisning?
• Hvordan går en frem for å klage?
• Hva sier den nye opplæringsloven om spesialundervisning?

Gjester i studio er Kjersti Utnes Borgaas, seksjonssjef i Barnehage- og utdanningsavdelingen i Statsforvalteren i Oslo og Viken og Janaina Hartveit Lie, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER