Daniel gledet seg til å begynne på skolen. Foreldrene, også. Han hadde ikke hatt det så lett i barnehagen, men nå skulle det bli bedre.

Slik ble det dessverre ikke.

Mistet glimtet i øyet

– Vi så ganske raskt en endring i Daniel. Det glimtet han hadde i øyet da han begynte på skolen, ble gradvis borte. Han hadde ofte vondt i hodet eller magen når han kom hjem fra skolen, og han kunne begynne å gråte når leksene skulle gjøres, forteller moren til Daniel, Rita.

– Vi visste at lese- og skrivevansker var utbredt i familien, så vi tok ganske raskt kontakt med læreren hans.

Men læreren delte ikke bekymringen deres, så foreldrene bestemte seg derfor for å ta direkte kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen.

Etter en sakkyndig vurdering fikk Daniel tilbud om logopedtimer. Tre år senere, etter mye strev på skolebenken, fikk han diagnosen dysleksi.

Dårlig samvittighet

I dag er Daniel 22 år gammel. På tross av årevis med mangelfull spesialundervisning, mobbing og sosiale vanskeligheter, har han ifølge moren klart seg bra.

– Det har vært en lang og kronglete vei dit han er i dag. Det er mye vi som foreldre skulle ønske hadde blitt gjort annerledes både i barnehagen og på skolen. Vi har også hatt mye dårlig samvittighet for at vi ikke var bedre advokater for Daniel.

Julie Ek Holst-Jæger jobber i Oppvekst skole i Bærum kommune, der hun blant annet har ansvar for PP-tjenesten. Hun kjenner seg igjen i det Rita forteller.

– I vårt arbeid i PP-tjenesten ser vi dessverre altfor ofte slike tilfeller, men vi jobber veldig aktivt for å forhindre at dette forekommer.

God informasjonsflyt

For å skape en god overgang fra barnehage til skole er det ifølge Julie Ek Holst-Jæger viktig med god informasjonsflyt mellom barnehage, skole og foreldre.

– Hvis det er sårbarheter hos barnet, er det viktig at skolen er klar over det og kan følge litt med ved skolestart, slik at et samarbeid kan komme på plass så tidlig som mulig. Og dersom et barn allerede får hjelp fra andre instanser, må de også kobles på, slik at «hele laget» rundt barnet får være med rundt overgangen, sier hun.

Hun legger til at vi også kan forberede barna før de begynner på skolen.

– De fleste barnehager har gode rutiner for dette, men foreldre kan også bidra her. Snakk med barna om skolen i forkant, ta dem med til skolegården for å kikke og bli vant til miljøet rundt skolen, sier Holst-Jæger.

Vær oppmerksom

Professor Oddny Judith Solheim legger vekt på at vi er oppmerksomme på hvordan barna har det når de begynner på skolen, og at vi bør følge med på hvordan det går i leseopplæringen.

– Vi vet om noen risikofaktorer for å utvikle lese- og skrivevansker. Derfor er det viktig at skolen kartlegger alle elevenes ferdigheter ved skolestart, slik at de har noe å vurdere opp imot når de setter i gang med den formelle lese- og skriveopplæringen, sier hun.

Skolen har nemlig plikt til å sette inn intensive tiltak i lesing og regning hvis de ser at en elev står i fare for å bli hengende etter.

Vis interesse

Som forelder ville Solheim vært interessert i alt som foregår på skolen, og vist interesse for det som skjer rundt barnet.

– Spør eleven, og lærerne, hva de gjør og hvordan det går, sier hun.

Hvordan sikre en god overgang?

I første episode av podkasten «Det virker!» diskuterer vi hvordan overgangen fra barnehage til skole kan gjøres best mulig for barn med behov for spesialpedagogisk støtte, alt sett i lys av Daniels opplevelser med barnehagen, skolen og PP-tjenesten.

Gjester i denne episoden: Oddny Judith Solheim, professor i spesialpedagogikk på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Julie Ek Holst-Jæger, seksjonsleder i Oppvekst skole i Bærum kommune.

Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Lydopptak: Joakim Magnus Taraldsen, Seksjon for nettdrift ved USIT, Universitetet i Oslo.

Om SpedAims

SpedAims er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Deres hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER