Våren 2019, mens vi ennå var uvitende om koronavirusets herjinger, samlet NTNU-forskere inn skriveprøver fra 6000 norske første- og andreklassinger. Prøvene ble gjennomført i 198 klasserom ved 58 skoler i hele Norge.
Dette var første datainnsamling i et stort og omfattende skriveforskningsprosjekt som undersøker skriveopplæringen til de yngste elevene og hvordan de utvikler skriveferdighetene sine de første skoleårene.
Ett år etter oppstarten ble den andre runden med datainnsamling gjennomført – helt tilfeldig rett etter at skolene åpnet etter korona-nedstengningen.
Uten at det var planlagt, satt forskerne dermed på informasjon som kunne vise om hjemmeskolen hadde påvirket skriveferdighetene til elevene som deltok i prosjektet.
– I Norge var skolene koronastengt for de yngste elevene i halvannen måned. Likevel viser analysene av elevenes skriveprøver at de lå halvannet semester etter forventet utvikling. Vi hadde en kort nedstengning som fikk store negative konsekvenser for elevenes skriveferdigheter, forteller professor Gustaf Skar ved Skrivesenteret på NTNU.
Hva hadde egentlig skjedd på hjemmeskolen?
Elevene som nettopp hadde lagt en periode med hjemmeskole bak seg, gjorde det langt dårligere enn elevene som tok prøven året før.(Illustrasjonsfoto: Ulza / Shutterstock / NTB)
Skolene ga intensiv skriveopplæring
I Norge kartlegges elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver fra femte klasse. Det finnes derimot ingen rutiner for nasjonal kartlegging av elevenes skrivekompetanse.
Vi vet også at elevene er motivert for å skrive når de begynner på skolen, men at motivasjonen forsvinner ganske raskt etter skolestart.
– Gjennom forskning vet vi at det skrives lite i de første årene på skolen. Vi vet at guttene skriver dårligere enn jentene, og at denne kjønnsforskjellen er til stede allerede på første skoledag. Vi vet også at elevene er motivert for å skrive når de begynner på skolen, men at motivasjonen forsvinner ganske raskt etter skolestart, forteller Skar.
Han leder forsknings- og utviklingsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene, som ble startet opp ved NTNU i 2018. Dette er i dag det eneste storskala skriveforskningsprosjektet i Norge.
Prosjektet har som mål å øke kvaliteten på den tidlige skriveopplæringen, og undersøke hvordan elevene utvikler seg som skrivere de første årene.
Professor Gustaf Skar ved Skrivesenteret på NTNU.(Foto: Elin Iversen / NTNU)
Halvparten av skolene i prosjektet får tilgang på pakker for kompetanseheving med ressurser for undervisning og opplæringsmateriell som lærerne kan følge i alle aspektene av skriveopplæringen.
Det legges rett og slett til rette for en mer intensiv skriveopplæring. Lærerne får også opplæring i hvordan de kan støtte elevene i deres skriveutvikling.
Kontrollskolene, altså den andre halvparten av skolene, gjennomfører undervisningen som normalt, uten støtte fra prosjektet. På denne måten håper forskerne å finne ut hva den ekstra innsatsen gjør med elevenes skrivekompetanse.
Hang ett semester etter i skriveutvikling
Det var gjennom dette prosjektet at første runde med datainnsamling ble gjennomført våren 2019. Blant annet avla 1636 førsteklassinger en teknisk skriveprøve. Dette skjedde før skolene mottok opplæringspakker.
Tekniske skriveferdigheter omfatter elevenes evne til å kjenne igjen og forme bokstaver, deres evne til å stave og til å vite hvilke bokstaver som representerer ulike lyder.
Annonse
Prøven kartlegger også den tekniske flyten i skrivingen. De tekniske skriveferdighetene er avgjørende for videre fremgang på de mer kommunikative sidene av skrivingen.
Våren 2020 gjennomførte 818 førsteklassinger fra kontrollskolene den samme tekniske skriveprøven som førsteklassingene året før hadde tatt. Disse elevene tilhørte altså skoler som ikke hadde mottatt opplæringspakker gjennom prosjektet, og elevene hadde dermed samme utgangspunkt som de som tok prøven ett år tidligere.
Elevene som nettopp hadde lagt en periode med hjemmeskole bak seg, gjorde det langt dårligere enn elevene som tok prøven året før.
Da forskerne sammenlignet prøvene fra begge årene, fant de en betydelig forskjell mellom årskullene – der altså elevene som nettopp hadde lagt en periode med hjemmeskole bak seg, gjorde det langt dårligere enn elevene som tok prøven året før.
– De tekniske skriveferdighetene hadde blitt dårligere enn det vi kunne forvente. Selv om vi tok hensyn til språklig bakgrunn, kjønn, hvilken skole og klasse elevene gikk i, var forskjellene veldig store. Differansen tilsvarte en opplæringstid på i overkant av ett semester, forklarer Skar.
Universitetslektor Anne Holten Kvistad ved Skrivesenteret.(Foto: NTNU)
Skjermen erstatter ikke læreren
Universitetslektor Anne Holten Kvistad ved Skrivesenteret mener analysene fra prosjektet antyder at digitale møter og hjemmeundervisning ikke kan erstatte skriveopplæringen som skjer i klasserommet – av profesjonelle lærere.
Hun viser også til at skrivekompetanse ikke utvikles på egen hånd. Elevene trenger mengdetrening og tett oppfølging fra trente lærere.
– Elevene trenger oppfølging over tid, men også oppfølging der og da, i øyeblikket. Dette klarer ikke læreren å gi gjennom en skjerm. Blant de yngste elevene foregår også mye av skriveopplæringen med penn og papir, og ungene bruker gjerne hele kroppen når de skriver. Det klarer de heller ikke gjøre gjennom en skjerm, sier hun.
Forskerne ser nå fram til våren 2021, når de igjen skal samle inn skriveprøver fra elevene. Kanskje vil vi da få svar på om nedstengningen av skolene har hatt langsiktige konsekvenser for elevenes skriveferdigheter.
