Norsk metode for å bygge tunneler vekker nå internasjonal oppsikt

I langt over 100 år har vi bygget tunneler i Norge. Nå kan erfaringene våre bidra til å gjøre tunneler både billigere og mer miljøvennlige i andre land.

Det er land som Storbritannia, Marokko, India og ikke minst Nepal.

Den katastrofale flommen 26. august 2026 i Bhotekoshi-Trisuli elva og flommen i 11. oktober 2026 i Budhigandaki-elva i Nepal illustrerte sårbarhetene.

Over tusen mennesker mistet livet. Store ødeleggelser rammet blant annet vannkraftanlegg og annen infrastruktur.

– Den norske tunnelmetoden er utviklet gjennom mer enn hundre års erfaring med å bygge vannkraft og infrastruktur gjennom fjell.

Det sier Krishna Kanta Panthi. Han er professor ved Institutt for geovitenskap på NTNU.

Lang erfaring med tunneler i Norge

Der forsker han på hvordan denne kompetansen kan bidra til lavere byggekostnader, mindre bruk av betong og stål og reduserte klimagassutslipp.

Panthi leder også et omfattende norsk-nepalsk utdanningssamarbeid støttet av NORAD.

Rundt 5.000 kilometer vannkrafttunneler finnes inne i norske fjell, ifølge NTNUs forskningssenter HydroCen.

Til sammenligning er det registrert rundt 1.550 kilometer veitunneler i Norge, flere hundre jernbanetunneler og over 200 underjordiske kraftstasjoner.

Dette er med andre ord noe vi har mye erfaring med her til lands.

Britiske eksperter på infrastruktur ser til Norge

Norske metoder kan nå bidra til at et stort tunnelprosjekt i Storbritannia endelig blir noe av.

I juli omtalte BBC planene om en 22 kilometer lang veitunnel. Den skal gå mellom Manchester og Sheffield, under nasjonalparken Peak District.

Prosjektet har vært diskutert i flere år. Høye kostnader har imidlertid hindret at det er blitt noe av.

Ifølge BBC viser prosjektets forkjempere til et tidligere britisk anslag fra myndighetene på 10,6 milliarder pund. Det er basert på konvensjonelle britiske metoder for bygging.

Nå mener en gruppe britiske eksperter på infrastruktur at tunnelen kan bygges for under to milliarder pund. Og det ved hjelp av den norske tunnelmetoden.

Det er mer overkommelig.

Marokkanske myndigheter vurderer samme metode for fastlandsforbindelse mellom Afrika og Europa. I India innføres prinsippene i nasjonale byggestandarder.

Men hvordan i all verden kan den norske metoden spare så mye penger?

Fjellets egen bæreevne må utnyttes mest mulig

– Et grunnleggende prinsipp i «Norwegian Method of Tunnelling» er at fjellets egen bæreevne skal utnyttes i størst mulig grad, sier Panthi.

Dette lærte norske ingeniører ofte mens de lagde tunneler ved utbyggingen av vannkraft.

Utbyggingen av vannkraft skjøt fart fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var særlig omfattende etter andre verdenskrig. Mellom 1960 og 1990 ble det i Norge bygget i gjennomsnitt rundt 100 kilometer vannkrafttunneler hvert år.

Mye erfaring kommer derfra.

– Gjennom denne utbyggingen utviklet norske ingeniører en særegen kompetanse på å utnytte fjellets naturlige egenskaper, sier Panthi.

I mange slike prosjekter fungerer berget selv som en viktig del av konstruksjonen. Og det uten behov for omfattende betongforing.

Sparer miljøet fordi du trenger mindre materialer

I stedet for omfattende konstruksjoner av betong og stål gjennomføres grundige geologiske undersøkelser. Tunnelsikringen tilpasses berget underveis.

Der fjellet er stabilt, kan bolter og relativt tynne lag sprøytebetong være tilstrekkelig. I svakere bergmasser må sikringen forsterkes.

– Dette kan gi mindre materialbruk, lavere byggekostnader og kortere byggetid. Samtidig kan klimaavtrykket reduseres. Det er blant annet fordi produksjon av sement og stål krever mye energi, sier Panthi.

Den norske fremgangsmåten er altså ikke bare en teoretisk metode. Den er flere løsninger som er utviklet og videreutviklet gjennom omfattende praktisk erfaring.

Nepal og Norge samarbeider

Nepal er et av verdens mest klimautsatte land. Der utdanner NTNU ingeniører i metoden som skal bidra til billigere, tryggere og mer bærekraftig infrastruktur.

For Panthi er dette samtidig en personlig historie. Han begynte som ung ingeniør i den nepalske vannkraftindustrien.

Der lærte han norsk tunnelbygging i praksis. Som professor arbeider han nå med å overføre den samme kunnskapen til en ny generasjon ingeniører i Himalaya.

I Nepal leder han et Norad-finansiert samarbeid med Tribhuvan University. Det går ut på å utdanne ingeniører innen berg- og tunnelteknikk. Hver sommer besøker nepalske studenter norske tunnelprosjekter for å lære metodene i praksis.

– I Nepal er behovet for denne kompetansen særlig stort, påpeker Panthi.

Landet har begrensede økonomiske ressurser og et enormt potensial for vannkraft. Videre har de en geografi som gjør utbygging av veier og energianlegg krevende.

Samtidig er Nepal svært utsatt for klimaendringer og naturkatastrofer. Oppvarmingen i deler av Himalaya går raskere enn det globale gjennomsnittet.

Smeltende isbreer, ustabile fjellsider, ekstremnedbør og farlige bresjøer truer både lokalsamfunn og kritisk infrastruktur.

Handler om å overføre kompetanse

I to vitenskapelige artikler fra 2025 beskriver Panthi hvordan norske tunnelprinsipper kan bidra til mer bærekraftig tunnelbygging både i Himalaya og i urbane områder.

Mange vannkraftanlegg og veier i Nepal ligger i dalbunner. Der kan flom og skred få katastrofale konsekvenser.

Ved å bygge mer av infrastrukturen inne i fjellet kan man i enkelte tilfeller redusere eksponeringen for slike naturfarer.

– Metoden krever solid geologisk kompetanse og kontinuerlig kartlegging. Den krever også kvalifiserte fagmiljøer og kontraktsformer som gjør det mulig å tilpasse byggingen til forholdene man faktisk møter, sier Panthi.

Å overføre norsk tunnelpraksis til andre land handler derfor like mye om kompetanse, organisering og lokale geologiske forhold som om selve byggemetoden.

Kilder

BBC, 13. juli 2026: How the Norway method could revive Peak District road tunnel

Krishna Kanta Panthi: NMT for sustainable and environmentally friendly tunnelling in Nepal. Journal of Nepal Geological Society, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.3126/jngs.v70i1.88331

Krishna Kanta Panthi: Norwegian Method of Tunneling (NMT) for Sustainable Use of Underground Space in Urban Areas (PDF). Conference: 19th World Conference of the Associated Research Centres for the Urban Underground Space, 2025. DOI:10.46793/ACUUS2025.2.9.98

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Plaster måler pulsen uten elektronikk

• 

  Samiske Snøfrid kan være stammor til norske konger

• 

  Dropper ungdommen i huset leksene og glemmer gymbagen? Dette kan være grunnen

• 

  Ansiktsmasker kan true din digitale sikkerhet

• 

  Skjelettet var så gammelt at arkeologene ble usikre på om dateringen var riktig

• 

  Her går 7 av 10 på jobb med smerter

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER