Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Studenter som ikke brukte KI, presterte best på eksamen
Både hvor mye og hvordan studentene brukte kunstig intelligens, hadde sammenheng med karakterene de fikk.
De fleste studenter bruker kunstig intelligens i større eller mindre grad. Men hvordan påvirker bruken læringen og karakterene deres?
Det har forskere ved NTNU undersøkt.
– Tidligere forskning spriker når det gjelder hva KI-bruk gjør med studentenes læring og prestasjoner.
Det sier professor Vegard Johansen ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.
Noen studier viser positive sammenhenger, mens andre viser negative.
– Våre funn tyder på at studenter som automatisk tyr til KI når de møter et problem, får klart dårligere karakterer, sier Johansen.
KI lov, men ikke på eksamen
Forskerne tok for seg førsteårsstudenter som tok felles emner i programmering ved NTNU vårsemesteret 2026.
– Vi så blant annet på hvordan ulike former for KI-bruk henger sammen med eksamensprestasjoner blant 160 studenter i tre slike emner, sier Johansen.
I programmeringsfagene kan studentene bruke generativ KI gjennom semesteret til blant annet koding, problemløsning, forklaringer og feilsøking.
Men på eksamen må de vise at de behersker programmeringen selvstendig, uten støtte fra KI.
Forskningen skal gi studenter KI-svar
– Studentene våre lurer på hvordan de bør bruke kunstig intelligens for å få økt læringsutbytte. Vi har opprettet dette forskningsprosjektet for å kunne gi dem gode svar.
Det sier forsker Inga Strümke ved Institutt for datateknologi og informatikk.
Hun har vært tilknyttet prosjektet.
– Foreløpig ser vi at bruk av kunstig intelligens har sammenheng med lavere eksamenskarakterer. Kunstig intelligens, læring og faglige prestasjoner er et område der forskningsresultatene fortsatt er usikre. Jeg er glad for at vi gjennomfører denne typen forskning ved NTNU, sier hun.
Studentene ble delt i tre grupper
Studentene fikk spørsmål om hvor mye og hvordan de brukte KI. De rapporterte selv inn om bruken.
Annonse
Svarene ble del inn i tre grupper:
13 prosent rapporterte om høy grad av såkalt «autoavhengig» KI-bruk. For disse er KI gjerne det første de går til når de skal løse en oppgave, og de synes det er vanskelig å arbeide uten KI-støtte.
74 prosent brukte KI, men hadde i mindre grad dette bruksmønsteret.
13 prosent av studentene oppga at de ikke brukte generativ KI.
To karakterer forskjell
Forskerne finner altså signifikante forskjeller mellom de tre gruppene.
Det betyr at en forskjell eller et resultat i en analyse er så stort at det svært sannsynlig ikke skyldes ren tilfeldighet.
Studentene som nær automatisk tydde til KI hadde en gjennomsnittskarakter på 3,2, tilsvarende omtrent D.
Studenter som sjeldnere tydde til KI hadde et gjennomsnitt på 4,2, omtrent C.
Studentene som ikke brukte KI, hadde det høyeste gjennomsnittet med 5,1, omtrent B.
Dette mønsteret gikk igjen i alle emnene. Det skiller altså to hele karakterer mellom dem som ikke bruker KI og de med autoavhengig bruk. Hvorfor?
Kunne forskjellene skyldes andre forhold?
Forskerne undersøkte om forskjellene kunne skyldes andre forhold enn KI-bruk.
Det gjelder blant annet kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, karakterer fra videregående skole og kompetanse i programmering.
Forskjellene var fortsatt statistisk signifikante når forskerne tok med disse faktorene i beregningene.
Justert for de andre variablene lå studenter med høy grad av autoavhengig KI-bruk 1,4 karakterpoeng under dem som ikke brukte KI.
Annonse
For KI-brukerne med lavere grad av autoavhengig KI-bruk var forskjellen 0,7 karakterpoeng.
Fremdeles en stor forskjell, med andre ord.
Vi vet ikke om KI-bruk direkte leder til dårlige resultater
Forsker Thomas Østerlie var prosjektleder for forskningen. Han mener at resultatene ikke er så lette å tolke som det kan virke som.
– Dette betyr ikke at KI i seg selv fører til dårligere læring eller svakere eksamensresultater. Studien viser tydelige sammenhenger, men vi kan ikke fastslå hva som er årsak og virkning, sier Østerlie.
Det kan for eksempel være at studenter som strever faglig, også har større tilbøyelighet til å gjøre seg avhengige av KI-støtte.
– Når studentene bruker KI som en fasit for raske svar, kan de gå glipp av motstanden som styrker meningsfull og dyp læring, sier Johansen.
KI forsterker kanskje forskjeller som allerede finnes
Funnene viser at studenter som opplever faget som vanskelig, ofte rapporterer om mindre hensiktsmessige måter å bruke KI på.
– Den pedagogiske utfordringen i dette er at studenter som kan ha størst behov for å arbeide med grunnleggende forståelse, samtidig er dem som i størst grad støtter seg på KI. Dersom KI erstatter egen problemløsning og faglig refleksjon, kan de gå glipp av viktige deler av læringsprosessen, sier Johansen.
KI-bruken kan dermed forsterke forskjeller i læring og kompetanse som allerede finnes mellom studentene.
– Men disse er alle svært sterke sivilingeniørstudenter som kom inn på studiet med høye opptakskrav, sier Østerlie.
Annonse
– Poenget er ikke å holde KI ute
Østerlie mener det aller mest foruroligende er at studentene blir forespeilet av kommersielle aktører at det å ta bruk produktene deres skal gi dem kompetanse.
Hvordan studenter bruker KI-verktøy som del av egne studier er noe NTNU ikke kan styre. For NTNU som utdanningsinstitusjon har studien klare følger.
– Poenget er ikke å holde KI ute. Men funnene tilsier at vi kanskje bør være litt tilbakeholdne med KI-bruken. Vi bør nok tenke nøye gjennom hvordan vi kan bruke KI på en måte som støtter læringsmålene og kompetansen studentene skal utvikle, sier Johansen.
Rektor mener KI aldri kan erstatte alt
– Studien understreker noe viktig som vi fra NTNUs side har understreket tidligere. KI har kommet for å bli og er et nyttig verktøy når det benyttes med fornuft. Men KI kan aldri erstatte den kunnskapen og den dype forståelsen som bygges gjennom egen innsats, sier NTNUs rektor Tor Grande.
Han mener den mest verdifulle læringen skjer i samspillet mellom studenter og fagmiljøer, gjennom diskusjon, refleksjon og faglig fellesskap.
Læring krever også egeninnsats og at en bryner seg på noe som er utfordrende, legger rektor til.
– Studier handler også om personlig utvikling, dømmekraft og kritisk tenkning. Det finnes ingen teknologisk snarvei til dette. Samtidig må universitetene videreutvikle undervisnings- og vurderingsformene våre slik at de støtter god læring i en tid der KI er blitt en del av hverdagen, sier Grande.
Kilder
Johansen, V.: Når KI blir studiepartner: Hvordan bruker studenter kunstig intelligens i læringsarbeidet. Utdanningssnakk, 25.09.2026.
HELAI - Higher Education Learning with AI. Forskning på bruk av KI-assistenter i programmeringsemner. Forskningsprosjekt ved NTNU.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
Plaster måler pulsen uten elektronikk
-
Norsk forsker: Det holder ikke at demokratene bare vinner mellomvalget
-
Norsk metode for å bygge tunneler vekker nå internasjonal oppsikt
-
Samiske Snøfrid kan være stammor til norske konger
-
Dropper ungdommen i huset leksene og glemmer gymbagen? Dette kan være grunnen
-
Ansiktsmasker kan true din digitale sikkerhet
