Christian Eriksen har hjertestarter under huden: Slik virker den

Søndag skjedde det igjen.

Fotballspiller Christian Eriksen falt om under en landskamp, spillerne dannet en ring rundt ham, og publikum holdt pusten.

Men i motsetning til kampen i 2021, da Eriksen ble båret vekk med hjertestans, kunne han søndag gå av banen selv.

Det er fortsatt usikkert akkurat hva som skjedde med Christian Eriksen. Den danske landslagslegen Morten Boesen antar ifølge flere medier at han fikk et livreddende støt fra sin spesielle pacemaker – en såkalt ICD, som står for implantable cardioverter defibrillator. Eriksen skriver også selv på sin Instagram-profil at han fikk et støt, ifølge DR.dk.

Men hva er en ICD, og hvordan skiller den seg fra en vanlig pacemaker?

Og hva betyr den siste kollapsen for Christian Eriksens muligheter til å fortsette fotballkarrieren?

ICD er en hjertestarter

ICD-en er et elektrisk apparat som er litt større enn en vanlig pacemaker. Den er på størrelse med en fyrstikkeske og blir oftest operert inn under venstre kragebein i brystet.

– En ICD kan det samme som en vanlig pacemaker, men i tillegg fungerer den som en hjertestarter, forklarer Jens Cosedis Nielsen, som selv har forsket på pasienter med ICD.

Han er hjertelege og professor ved Aarhus Universitetshospital i Danmark.

Hjertestarterne de fleste av oss kjenner, er større apparater som henger på skoler, i supermarkeder og andre steder og som kan sparke liv i hjertet til pasienter med hjertestans ved hjelp av støt.

På samme måte kan ICD-en gi støt til hjertet hos pasienter som opplever alvorlige hjerterytmeforstyrrelser – et typisk tegn på at en hjertestans kan være på vei. Fra selve apparatet går det ledninger ned til hjertet som kan registrere hvordan det slår.

– ICD-en har en liten datamaskin som kan registrere hjerterytmen, forklarer Jens Cosedis Nielsen.

– Hvis hjerterytmen blir så rask at hjertet ikke lenger pumper blodet effektivt rundt i kroppen og pasienten risikerer å få hjertestans, kan ICD-en først prøve å stimulere hjertet med en salve av elektriske impulser. Og hvis det ikke er nok til å normalisere hjerterytmen, kan den gi et støt.

Et voldsomt slag i brystet

I de fleste tilfeller er ikke pasienten bevisst når hjerterytmen er så rask at ICD-en aktiveres og gir et støt.

– Men noen pasienter har likevel vært våkne under et støt, og de beskriver at det gjør vondt og føles som å få et voldsomt slag i brystet, sier hjertelegen.

Selv om en ICD og en vanlig pacemaker kan ligne på hverandre, skal de to apparatene virke mot helt forskjellige tilstander, ifølge Nielsen:

• En pacemaker skal løse det at hjertet slår for sakte – altså for lav puls. Ved hjelp av elektriske impulser kan apparatet sørge for at hjertet slår raskt nok og i riktig rytme.

• En ICD skal ordne opp i at hjertet slår for raskt – altså alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Dette er ofte såkalt ventrikkelflimmer, som kan gi hjertestans. ICD-en kan prøve å gjenopprette hjerterytmen ved hjelp av elektriske impulser – som pacemakeren – men hvis det ikke går, kan den «nullstille» hjerterytmen med ett eller flere støt.

Landsslagslege Morten Boesen var altså, ifølge flere medier, overbevist om at Christian Eriksen fikk et støt fra sin ICD under søndagens kamp.

– Jeg ser på Christian, som har ballen, og så tar han seg til brystet. Jeg tror at han får et støt fra sin pacemaker, og så faller han om, sier han ifølge Ekstra Bladet.

Det er ennå ikke sagt offisielt at Boesens teori er riktig, men ifølge Nielsen er det ikke utenkelig.

– Det blir spekulasjon, fordi jeg ikke vet hva konkret som har skjedd, men det kan godt tenkes at det er riktig. Hvis man har hatt hjertestans og ICD-en setter hjertet tilbake i sin normale rytme med et støt, har de fleste pasienter det faktisk OK etterpå, sier Nielsen.

– Etterpå vil man typisk legges inn på sykehus og få lest av ICD-en, for den lagrer informasjon om hva den har registrert i hjertet og hva den har gjort med det.

Kan han fortsette karrieren?

– Hvis det viser seg å være riktig at ICD-en reagerte fordi Christian Eriksen igjen har hatt hjertestans, kan han da fortsette karrieren som fotballspiller?

– Det er jo rundt fem år siden han fikk hjertestans sist. Jeg gjetter på at han har trent hardt daglig i fem år, og nå kommer det en episode igjen, der ICD-en sannsynligvis har gjort som den skulle og sørget for å slå hjertet hans tilbake til normal rytme, sier Jens Cosedis Nielsen.

Han understreker at han ikke kjenner detaljene i Eriksens sykehistorie og for eksempel ikke vet om han har hatt hjertestans eller hjerterytmeforstyrrelser siden 2021. Men hvis det ikke er tilfelle, kan han rent fysisk ikke se noe problem i at Eriksen fortsetter å spille hvis han ønsker det.

– Men risikoen for en ny episode er der, og det er ingen tvil om at det også er en mental komponent. Det kan gå én måned, fem eller ti år før det skjer igjen – eller kanskje aldri. Det kan man ikke forutse.

Råd: Fortsett et aktivt liv med ICD

Generelt mener han at det er viktig å få sagt til folk med ICD og deres pårørende at for flertallet av ICD-pasienter er det ikke farlig å drive med sport.

– Når slike ting skjer, kan det kanskje få noen til å tenke at de ikke må bevege seg fysisk når de har en ICD. Men ofte er pasienter med ICD yngre mennesker, og vi skal strebe etter at de har et så aktivt og vanlig liv som mulig, sier hjertelegen.

Han understreker likevel at pasienter med visse sjeldne arvelige sykdommer skal passe seg for å få høy puls.

– Men for flertallet er mosjon godt og sunt, som for alle andre. Det er et viktig budskap midt i alt dette, synes jeg.

LES OGSÅ

99 prosent av de som fikk hjerteinfarkt, hadde målbare tegn flere år før

Fotballproffer gjorde det bedre på disse hjerneoppgavene enn andre folk

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev