Ikke la deg lure av nettrollene – du er mer enig med naboen enn du tror

KOMMENTAR: «Morna, Lars», skrev helgevakta på forskning.no i den interne chatten vår. Vedlagt var et skjermbilde av kommentarer fra en person som hadde uttalt seg grovt trakasserende i kommentarfeltet vårt på Facebook. Personen brøt regelverket vi har satt. Og han gjorde det med slik kraft at vi gikk til det skritt å stenge ham ute fra siden vår:

«Etnisk norske stiller bakerst i alle køer etter at innvandrere og asylsøkere har grafset til seg sitt» lød en kommentar.

«Ut av landet med svartingene !!!» lød en annen.

Er folk flest så rasende, egentlig?

Til slikt sier vi farvel. Dette er klassisk nettroll-preik. Vi setter lista et annet sted.

Folk må roe litt ned, tar jeg meg selv i å tenke rett som det er. Ikke fordi de engasjerer seg og debatterer friskt – det er bra – men fordi de bikker helt over i det uttalt trakasserende. Det fører ingen vei.

Det er også nedtrykkende. Inntrykket man kan sitte igjen med, er at folk flest er rasende, og at konfliktene i samfunnet er nær bristepunktet.

Det stemmer dårlig med virkelighetsoppfatningen til forskerne bak en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), som vi har omtalt på forskning.no. De har undersøkt folks holdninger til ytringsfrihet og krenkelser på oppdrag fra Fritt ord.

Visst er det uenigheter i befolkningen. Folk fordeler seg på ulikt vis når det gjelder hvem de mener man bør kunne krenke og ikke, men forskerne fester seg også ved en ting som jeg syns vi ofte mister av synet. Ikke bare vi som overvåker kommentarfelt, men mer generelt:

Sosiale medier kan gi inntrykk av at befolkningen er mer polarisert enn vi egentlig er.

De som roper høyest representerer ikke flertallet

Dette har forskere ved ISF undersøkt tidligere i boka Ytringsfrihet i en ny offentlighet - Grensene for debatt og rommet for kunnskap fra 2022.

En av forskerne uttrykker det slik: «Det er en veldig liten andel av befolkningen som sitter og uttrykker meninger om samfunn og politikk i sosiale medier. De fleste av oss gjør det ikke.»

Det fortalte også VGs redaktør Gard Steiro om nylig. I podcasten Mediebobler fortalte han at VG for noen år siden analyserte  kommentarfeltene sine. De så på hvor mange personer det er som kommenterer. . «Det var ikke folkets røst, men noen veldig få, veldig aktive mennesker», sa Steiro.

Det forskerne finner, er at de som er mest engasjert i å uttrykke meningene sine på sosiale medier, befinner seg oftere på ytterfløyene – både partipolitisk og holdningsmessig. Derfor får vi lett inntrykk av at samfunnsdebatten er mer polarisert enn den egentlig er.

På en måte er det helt naturlig. Det er en terskel for å skrive noe i et kommentarfelt som er offentlig. Og når det er en slik terskel, krever det ekstra engasjement.

Det engasjementet har du kanskje ikke nok av, hvis du tenker at innvandrere og skeive er greie nok. Eller hvis du tenker at klimaet er noe vi sikkert burde gjøre noe med, men du aner ikke helt hva som skal til.

Det er lett å tenke, i våre høydramatiske tider, at ting er i kraftig endring. Men den store politiske polariseringen vi tror vi ser, er kanskje heller et speilbilde av en ganske liten, men høylytt gruppe.

Forskerne advarer om en uro under overflaten

Den siste undersøkelsen fra ISF viser en bemerkelsesverdig stabilitet i holdningene til ytringsfrihet, fra 2013 til i dag. I 2020 var det en partipolitisk polarisering som utviklet seg rundt dette, men det har siden falt tilbake. Forskerne mener 2020 var et unormalt år, ikke et tegn på en utvikling.

Samtidig skjer det noe som er interessant å trekke frem. Selv om vi kanskje er mer enige enn det man kan få inntrykk av i de mest ekstreme offentlige arenaene, kan det fremstå som at uroen øker. Det er «uro og bekymring under en stabil overflate», som rapporten også gjør til sitt tittelpoeng.

Blant annet konkluderer rapporten med at et flertall er bekymret for at det blir vanskeligere å skille sant fra usant. Mange er urolige for utenlandsk påvirkning på demokratiet. Men disse bekymringene er også tverrpolitiske. Se det. I angsten kan vi alltids samles på tvers.

Hva er lov å si?

Når det kommer til opplevelsen av ytringsrommet, ser det derimot ut til faktisk å bli mer polarisering enn før. Forskerne har undersøkt om folk opplever begrensninger i hva det er «lov å si», og om folk opplever at hets og hatefulle ytringer begrenser ytringsrommet til minoriteter.

Dette er for mange en motsetning, og her er det en utvikling mot større skillelinjer mellom grupper:

• Folk som er mot innvandring, er oftere også kritiske til klimapolitikk og skatt. Før kunne holdninger til disse temaene i større grad variere, men nå samler folk seg i større grad om «meningspakker». De som bekjenner seg til disse holdningene, svarer nå i større grad enn i 2020 at politisk korrekthet begrenser meningsmangfoldet.

• På motsatt side ser vi en større samling av folk som mener minoriteter begrenses av hets og hatefulle ytringer, og som samtidig støtter en gjenkjennelige meningspakke: De er liberale i innvandringspolitikken, opptatt av klima, mindre opptatt av religiøse og tradisjonelle verdier, og de er mer til venstre i økonomisk politikk og tilhengere av likestilling.

Svarene er i nyansene

Hva skal vi mene om dette? I stedet for å gå til kanten av denne gryta – og mene veldig sterkt – vil jeg hoppe midt i, der nyansene er.

Nyansen i utviklingen er kanskje denne, som forskerne trekker frem i et underpunkt:

Når folk svarer på hvordan de opplever at ting er, svarer de mer polarisert. Når folk svarer på hvordan de mener at ting bør være, er folk mer enige.

Det kan gi oss et hint om hvordan vi påvirkes av samfunnsdebatten, både i kommentarfelt og i mediene. De sterkeste ytterkant-stemmene hauser oss opp. Vi får inntrykk av at ting er verre enn de er, både om du er hovedsakelig plassert i høyresidens eller venstresidens meningspakke. Og vi får inntrykk at vi er lenger fra hverandre enn vi kanskje egentlig er.

Jeg tror for eksempel at de fleste i Norge ikke støtter Sigrid fra kommentarfeltet, som meldte seg på i samfunnsdebatten med denne meldingen:

«Skjønner omsider hvite at svarte har generelt lavere IQ, og lavere toleranse for vold, overgrep, og i det hele tatt skjønne at søpla skal i søpla?»

Vi kan være uenige i om innvandring er et problem eller ikke, men jeg tror de fleste er enige i at vi ikke bør snakke slik om noen.

Bon voyage til Sigrid også. God reise til andre kommentarfelt enn vårt.

Vi trenger selvsagt sterke meninger

Motforestillingene melder seg selvsagt også, når vi nettopp snakker om ytringsfrihet. Betyr dette at vi skal sensurere mer sterke meninger? Nei. Bare det som krysser grensen til trakassering.

Vi trenger selvsagt sterke meninger, men jeg undres om vi i mediene har klart å prioritere og få fram nyanseringene godt nok, eller om vi har latt det ekstreme få forrang.

Det er ikke nødvendigvis mangel på de ekstreme ytringer, det er mangel på nyanser.

Og det er i nyansene vi kan møtes.

(Navn og sosiale medier-profiler er anonymisert, men innholdet er reelt.)

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på