Har utforsket undersjøiske fjell i Arktis: – Som å oppdage Jotunheimen med lommelykt 

Forskningsskipet Celtic Explorer,  la til kai i Bergen torsdag 4. juni etter en månedslang ekspedisjon i Arktis. 

Havforskere fra flere land har gjort undersøkelser av livet langs den arktiske midthavsryggen, ned til 3000 meter under vann.

Toktet var arrangert av Greenpeace, som har gjort filmopptak med undervannsrobot og livestreamet oppdagelsene underveis. 

Teamet har utforsket tusen meter høye sjøfjell og varme havbunnskilder der det strømmer ut glovarmt, mineralrikt vann. 

Dyphavsforsker Anne Helene Tandberg ved Universitetsmuseet i Bergen har vært med på ferden.  

– Det er alltid noe nytt vi ser.

Fjellkeden langs den Den arktiske midthavsryggen er mye høyere enn de vi har på land i Norge, sier Tandberg.

ROV-en er knøttliten i forhold. Man må ha store lyskastere for å se noe i mørket.

– Det er som å prøve å oppdage Jotunheimen med lommelykt.

Vil vise frem sårbare økosystemer 

Svenske Daniel Bengtsson har vært ekspedisjonssjef for turen og er kommunikasjonssjef i Greenpeace Nordic.

Han forteller at bakgrunnen for toktet er at den norske regjeringen åpnet for gruvedrift på havbunnen i 2024. Nå er det satt på pause. 

– Imens vil vi samle informasjon og bevis for de sårbare økosystemene som finnes i disse områdene. 

Fortsatt er det mye vi ikke vet, sier Bengtsson. 

– Hver gang forskere drar ned, finner de noe som er nytt for vitenskapen. Vi ville være med å støtte forskningen, og vise folk og beslutningstakere hva vi risikerer å miste om man starter med industri på havbunnen. 

– Greenpeace jobber for å skape et moratorium for gruvedrift på havbunnen. Vi jobber også for å beskytte 30 prosent av havene våre innen 2030. Det har den norske regjeringen og mange andre land skrevet under på. 

Et vilt landskap

Anne Helene Tandberg understreker at hun har jobbet uavhengig fra Greenpeace på turen og har samlet inn materiale til prosjekter som pågår ved miljøet for dyphavsforskning i Bergen. 

– Det er alltid fint å kunne få tak i mer materiale. Det er kjempedyrt å komme seg ut på tokt, så det er helt fantastisk å få være med til disse plassene, uten å måtte ha store ekstra forskningsmidler for å delta.  

Forskerne har vært med å planlegge hvilke områder som er interessante å undersøke og har samlet inn organismer som svamp, krepsdyr, børstemark, skjell, snegler og mosdyr som skal inngå i pågående prosjekter.

De var spesielt interessert i å se på sjøfjell øst for midthavsryggen. Der er det færre fjell, og de er i mindre grad utforsket. 

Det er veldig spesielt å reise langs de over 1000 meter høye fjellsidene under vann, sier Tandberg. 

– Det er så bratte vegger. Det er et skikkelig vilt landskap. 

Temaet har blant annet gjort videoopptak på sjøfjell hvor det aldri er filmet før, inkludert på ett som ikke har navn ennå.

– Vi valgte ut flere av disse sjøfjellene, fordi der visste vi at der er det stort artsmangfold, som er viktig når vi skal prøve å kartlegge hvilke arter som finnes, sier Tandberg.

Sjøfjell blir som oaser, sier hun.

Det er fordi de har hard bunn i et område hvor det ellers er mye bløt bunn.

På hard bunn lever det dyr som trenger å sitte fast, som svamp, mosdyr og bløtkoraller. Dette er organismer som skaper plasser der andre dyr kan bo, finne skjul eller sitte på. 

– Vi så for eksempel at det var veldig mye sjøliljer som satt på toppen av svamper og viftet med armene sine, klar til å plukke mat fra vannet litt høyere opp. Det er mye samarbeid som skjer. 

Blant det Tandberg vil huske, er da det dukket opp en akkar foran kameraet på det navnløse sjøfjellet. Temaet kom også over en soveplass for fisk. 

– Alle fiskene lå krøllet sammen et par meter fra hverandre. 

– Vi har sett masse fine ting, sier Tandberg.

Noe av det vakreste, var toppen av Schulzbanken, synes hun.

– Der så vi massevis av anemoner. Det var gult, rosa og kjempetett.

Det så ut som en hage, litt som blomster. Men alt er dyr.

Tandberg trekker også frem de så på sjøfjellet Boytsov. 

– Der kom vi over et område med store sjøfjær som heter Umbellula. Sjøfjær er en orden av koralldyr. Disse her kan bli en til to meter høye og har en slags krone som kan se ut litt som en solsikke. 

Daniel Bengtsson er dykker. Han sier han hadde hørt om disse hotspotene for dyreliv på bunnen av dyphavet. 

– Likevel ble jeg overrasket over hvor mye det minnet meg om å være på et korallrev i tropene.  

Fra gult og blått på det ene stedet, til rosa, aprikos og lilla på det neste. 

– Schulzbanken, men også Mohnsskatten, hadde en utrolig bunnfauna.

På sjøfjellene var det fra forskernes side mye fokus på svampdyr, sier han. 

 En ny art

Anne Helene Tandberg har samlet inn flere tanglopper, som skal inngå i materiale hun allerede har fra tidligere. Hun tror hun har nok data til å i alle fall beskrive en ny art som bare finnes ved varme kilder. 

– På sjøfjell rett i nærheten finnes de ikke. Det er en god indikasjon på at de trenger å være på slike varme kilder. 

– Da er de plutselig avhengige av et helt annet type økosystem, for varme kilder har et økosystem som er mye basert på bakterier som spiser mineraler og gasser som kommer ut fra den varme kilden. 

Slike økosystem er kjempespennende, synes Tandberg.

Her er det liv som ikke på noe tidspunkt trenger næring basert på sollys.

De lever av å spise bakteriemattene, eller de samarbeider med bakterier slik at de slipper å spise.

– Det er et luksusliv. Da kan man bare henge rundt i lunkent vann og lage små tanglopper eller små børstemark. Det er sydenferie uten mat.

De varme undervannskildene så ved første øyekast mer sterile ut, sier Daniel Bengtsson. 

Vannet rundt er veldig kaldt, mellom 0 og minus en grad. Men vannet som kommer ut av skorsteinene, er 300 til 400 grader, sier han. 

– Det skaper unike økosystem rundt disse skorsteinene.

Et av de sterkeste øyeblikkene var når de skulle forlate Lokeslottet, en av de varme kildene, sier Bengtsson.

– Rett før vi skulle stige opp med ROV-en, så kommer det en dumboblekksprut og bare seiler inn i bildet som i saktefilm.

– Det er et ikonisk dyr i dyphavet som vi bare hadde håpet å få se.

Vil vise fram områdene for et større publikum

Andre minneverdige øyeblikk var da de oppdaget egg fra arktiske rokker, og da de så kravlende sjøedderkopper på havbunnen, sier Bengtsson. 

– Sjøedderkopp-faren, som bærer barna, ser ut som et vandrende garnnøste.

Når de har søkt tidligere, har vært lite tilgjengelig bilder og videoer å finne fra disse havbunnsområdene. 

– Nå sitter vi plutselig med nesten 100 timer med video. Vi håper at bildematerialet vil vise fram disse økosystemene for et større publikum.

Forskerne har sittet sammen med tre piloter i en konteiner på båten og valgt ut hvilke detaljer det er interessant å zoome inn på og samle inn.

Samtidig var de live-kommentatorer for streamen, som totalt har rundt 450.000 visninger. 

– Som museumsansatt synes jeg det var kjempespennende å være med på denne typen direkte forskningsformidling, sier Tandberg.

Hun synes også det har vært lærerikt å reise med folk som tenker mye på den visuelle biten av dyphavsutforskningen, hvor man tok seg litt bedre tid til å dvele ved ulike utsnitt. 

– Det var fint å få tid til å ta innover seg hvor fantastisk spennende og vakkert det er der. 

(Fotokreditering for videoer i denne saken: Greenpeace)

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på