Forskning nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Political Behaviour viser en klar sammenheng mellom kroniske atferdsproblemer i oppveksten og det å ikke bruke stemmeretten som voksen.

Typiske atferdsproblemer kan være gjentatt fysisk aggresjon mot andre, at man hyppig starter slagsmål eller mobber, ødelegger ting med vilje, lyver for å oppnå fordeler, stjeler, rømmer hjemmefra eller skulker skolen.

Bak forskningen står Lisa-Christine Girard og Martin Okolikj. 

Girard forsker ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Okolikj er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

Fulgte 6.000 deltakere i fem tiår 

Forskningen er basert på data fra en britisk kohortstudie. Det innebærer at forskerne har fulgt en gruppe mennesker over tid for å se hvordan de utvikler seg på ulike områder. 

Deltakerne i denne studien ble alle født i samme uke i 1970.

Studien omfatter blant annet løpende rapporter fra foreldrene om barnas oppførsel i alderen 5 til 16 år. Dataanalyse av disse avslørte tre distinkte grupper med sammenfallende utviklingsmønstre:

• Ingen nevneverdige atferdsproblemer.
• Moderate atferdsproblemer gjennom oppveksten.
• Omfattende, kroniske atferdsproblemer gjennom oppveksten.

Deretter kartla forskerne om deltakerne hadde stemt ved nasjonale valg da de var 30, 42 og 46 år gamle. Dette var basert på deltakernes egen rapportering om valgdeltakelse.

Resultatene var oppsiktsvekkende.

Sjansen for at de i den kroniske gruppen skulle stemme ved valg, var opp mot 20 prosent lavere enn for gruppen uten atferdsproblemer. Og forskjellen var omtrent like stor ved både 30, 42 og 46 års alder. 

– Jeg er rett og slett overrasket over at noe som skjer i 5–16-årsalderen har så tydelig og målbar effekt på voksnes politiske atferd mange tiår senere, sier Okolikj.

Forskerne hadde kontrollert for andre ting som kan tenkes å påvirke valgdeltakelsen. Det var faktorer som utdannelse, inntekt, sivilstatus, fagforeningstilhørighet og så videre.

– Resultatene er robuste. Vi har brukt det som kalles statistisk matching. Det vil litt forenklet si at vi har sammenlignet personer som ellers ligner hverandre. Det eneste som skiller er forekomsten av atferdsproblemer, forklarer Okolikj.

Første studie i sitt slag 

I psykologien skilles det mellom internaliserte og eksternaliserte vansker.

Det første er en betegnelse på vansker med et innadvendt uttrykk. Det kan for eksempel være angst eller depresjon. Eksternaliserte vansker har et utadvendt uttrykk som for eksempel atferdsproblemer.

Ifølge Okolikj er dette den første publiserte studien i verden som ser på sammenhengen mellom barns atferdsproblemer og senere deltakelse i politiske valg.

– Det er tidligere forsket noe på sammenhengen mellom depresjon blant ungdom og voksne, og valgdeltakelse. Så langt jeg vet, har ingen før studert hvordan barns mentale helseproblemer som gir seg uttrykk i uønskede ytre handlinger, påvirker valgdeltakelse, sier han.

Utfordring for demokratiets helse 

Et sentralt kjennetegn ved atferdsproblemer er gjentatte brudd på sosiale normer og regler.

Forskerne tror det kan være en av mange forklaringer på sammenhengen mellom atferdsproblemer og lavere valgdeltakelse.

Forskeren sier at et fast mønster med brudd på regler kan peke på at man føler mindre tilhørighet i samfunnet. Dermed også mindre ansvar overfor samfunnet. 

– Da står nok ikke det å stemme ved valg høyest på prioriteringslista, sier Okolikj.

Han mener studien peker på samfunnsutfordringer som handler om mer enn enkeltindividers mentale helse:

Når grupper stenger seg selv ute fra viktige politiske aktiviteter, snakker forskerne også om en utfordring for demokratiets helse. 

– Et velfungerende demokrati er avhengig av at alle grupper blir hørt. Hvis noen opplever at de ikke er representert i prosessene som former samfunnet, kan motivasjonen for politisk deltakelse gå enda mer ned. Da kan vi fort havne i en ond sirkel.

Kan synkende valgdeltakelse forebygges? 

I dag synker valgdeltakelsen i de fleste vestlige land. Samtidig øker omfanget av mentale helseproblemer.

– Det er selvsagt mange årsaker til at valgdeltakelsen synker. Mer mental uhelse kan være en del av bildet. Statsvitenskapen har generelt vært opptatt av voksnes politiske atferd. Denne studien viser at vi også må se på hvordan vårt politiske «jeg» formes før vi blir voksne, sier Okolikj.

Forskeren mener studien dessuten viser at en grunnleggende innsikt fra psykologien har relevans også for statsvitenskapen:

– Problemer forebygges mest effektivt i ung alder. Hvis vi ønsker å opprettholde demokratiets legitimitet og legge til rette for at flest mulig stemmer, må vi finner ut mer om hvordan vi kan gripe inn tidlig for å motvirke politisk utenforskap.

For å finne ut mer om sammenhengene mellom mental helse i oppveksten og politisk deltakelse som voksen, har Girard og Okolikj gjennomført en ny studie. Den blir snart publisert vitenskapelig.

– Der har vi brukt data fra en irsk studie. Vi ser på flere typer mentale helseproblemer og på ulike politiske aktiviteter. Deriblant politisk aktivisme og valgdeltakelse, sier Okolikj.

Referanse:

Lisa-Christine Girard og Martin Okolikj: Trajectories of Mental Health Problems in Childhood and Adult Voting Behaviour: Evidence from the 1970s British Cohort Study. Political Behaviour, 2023. Doi.org/10.1007/s11109-022-09852-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Unge vil ha pause fra skjermene

• 

  Flere yngre får slag. Nå vet forskerne mer om hvorfor

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER