Du vet at du kan det. Ordet er der et sted, men så blir det borte. Den opplevelsen har mange av oss hatt, og den blir stadig vanligere med alderen.

I en ny studie har språkvitere, hjerneforskere og idrettsforskere ved Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Birmingham gått sammen om å undersøke hva som skjer når du har det på tunga, men ikke får uttalt ordet.

Studien konkluderer med at eldre som har god kondisjon, opplever dette sjeldnere.

– Utholdenhet ser ut til å hjelpe hjernen med å finne løsninger når den begynner å svekkes av alderen. Det å ha god kondis er en slags reserve som gjør at vi likevel klarer å finne ordene vi leter etter, sier Linda Wheeldon.

Hun er professor i språkvitenskap ved UiA og en av forskerne bak studien.

Testet i tredemølle og hjerneskanner

Forskerne testet 73 personer mellom 60 og 81 år. 

De ble kondisjonstestet på tredemølle, der forskerne målte oksygenopptak, hjertefrekvens og melkesyrenivå mens motstanden gradvis ble skrudd opp.

Samtidig ble det tatt MR-bilder av hjernen. MR-skanningen ble også gjort mens deltakerne forsøkte å finne frem til konkrete ord.

– Vi har for første gang kombinert intensiv kondisjonstrening av eldre med målinger av hjerneaktiviteten mens de trener. Målingene viser at de som er i god fysisk form, har færre øyeblikk der de har trøbbel med å finne det riktige ordet, sier Katrien Segaert. 

Hun er professor i nevrovitenskap ved Universitetet i Birmingham.

Gjenkjenne uvanlige ord og navn

For å provosere frem de typiske har det på tunga-øyeblikkene, fikk deltakerne beskrivelser av uvanlige ord og navn de skulle gjenkjenne.

Her er noen av beskrivelsene de fikk prøve seg på: 

«Et stativ for å holde lerret stødig ved maling» (staffeli), «Den antikke romerske byen som ble frosset i tid under utbruddet av Vesuv» (Pompeii) og «Etternavnet til grunnleggeren av Microsoft» (Gates).

To trinn for å finne riktig ord

Selve ordletingen er ifølge Wheeldon en prosess i to trinn. 

Først aktiveres betydningen du vil uttrykke. Da vekkes en rekke beslektede ord til live samtidig. Hvis du tenker på ordet «katt», blir også «kattunge», «hund» og «kjæledyr» aktivert.

Deretter hentes lydformen frem slik at ordet kan uttales. Det er i dette andre trinnet det svikter for mange eldre.

– Vår studie viser at god kondisjon kan veie opp for noe av den svekkelsen med å finne riktig ord som gjerne kommer med alderen, sier Wheeldon.

Ingen garanti – men et godt argument for løpeskoene

Forskernes målinger av hjernens struktur, blodgjennomstrømming og fysisk form viser hvordan god utholdenhet henger sammen med god hjernefunksjon og hukommelse hos friske eldre.

– Kondisjonstrening garanterer ikke at du aldri glemmer ord. Men de som trente og fikk økt kondisjon, økte også evnen til oftere å unngå har det på tunga-situasjoner, sier Segaert.

Studien er et tverrfaglig samarbeid der lingvistene utformet språktestene, nevroviterne gjennomførte MR-undersøkelsene og idrettsforskerne samlet inn data om fysisk form.

– Funnene gir et konkret bilde av hvorfor noen eldre klarer seg bedre enn andre når det gjelder å huske og kommunisere, og er et godt argument for å holde seg i form, sier Wheeldon.

Referanse:

Foyzul Rahman mfl.: Explaining tip-of-the-tongue experiences in older adults: The role of brain-based and cardiorespiratory fitness factors. Neurobiology of Aging, 2025. Doi.org/10.1016/j.neurobiolaging.2025.06.008

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Derfor sliter musikere med å fullføre låtene sine

• 

  Er plast en del av kystkulturen?

• 

  Foreldre mistar oversikta når tenåringen fyller 16 år

• 

  Disse faller utenfor i kroppsøvingstimene

• 

  Kreftsjuke vil vere med på vanskelege val

• 

  Derfor må du prate med barna om nyhetene

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER