Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Får barn gode matvaner tidlig, er det en større sjanse for at de får god helse på kort og lang sikt, sier Tormod Bjørkkjær.(Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB)
Ettåringer kan like all slags mat
De minste barna kan elske alt fra selleri til minestronesuppe og brokkoli. Men de må få smake maten flere ganger.
– Enkelte ansatte i barnehagen serverer mat som de tenker at ettåringene liker: pasta, pannekaker, pølser og posesuppe. Men barna er veldig åpne for ny mat. Mat og måltid er for mange ettåringer dagens høydepunkt, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland på Universitetet i Agder (UiA).
I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Appetite viser hun og kollegaene hva som skjedde da 28 barnehager fikk i oppdrag å introdusere en ny meny til lunsj tre dager i uken.
Målet var å få barna til å spise mer grønnsaker. Resultatene er oppløftende for alle som tenker at små barn bare liker mat som begynner på p.
Førsteamanuensis Sissel H. Helland på Universitetet i Agder (UiA).(Foto: UiA)
Lære å like
De ti barnehagelærerne som ble intervjuet, ga uttrykk for at de var veldig overrasket over hva ettåringer er villige til å prøve av ny mat. Men det krevde gjerne noen forsøk.
– I starten er det noen som spytter ut maten, men det er en enorm fremgang hos barna når de får servert den samme maten minst tre ganger. Noen kan trenge fem til åtte måltider før de virkelig spiser mye av den nye maten, sier førsteamanuensis Tormod Bjørkkjær på UiA.
Da det ble servert ukjent mat, ble det også mer sosial interaksjon ved bordet. Barna viste hverandre maten og sa små ord knyttet til måltidet.
– Barna ble mer sosiale seg imellom, men også med de voksne. Det gjorde også at de voksne ble bevisst på sin rolle som forbilder og skjønte at de måtte gå foran med et godt eksempel og prøve ny mat de også, sier Helland.
Førsteamanuensis Tormod Bjørkkjær på UiA.(Foto: Jacob Buchard / UiA)
Stort læringspotensial før de blir to år
Barna syns det var gøy og var også villige til å smake på nye typer mat når barnehagen hadde samlingsstunder hvor de introduserte barna for nye grønnsaker.
– Barn mellom to og seks år er mest skeptiske til ny mat. Men barna i studien var forbilder for hverandre. De yngste barna som var mest matglade, kunne stimulere de ofte mer kresne toåringene til å prøve nye ting, sier Bjørkkjær.
Om barna har fått bli kjent med sunn, god og variert mat før de blir to år, vil det være lettere for dem å spise variert når de er mellom to og seks år og skrekken for ny mat er på det verste.
Barnehagelærerne i studien ga uttrykk for at de ble mer bevisst betydningen av å eksponere ett åringer for ny mat.
Må ha mer brokkoli!
Barnehagelærerne som er sitert i artikkelen, snakket mye om hvor overrasket de var over hvilken mat som slo an hos barna.
«Vi var overrasket over at minestronesuppen var mest populært. Du vet, det er bønner og masse forskjellige ting i den», sa en av dem.
«Sellerisuppen overrasket oss veldig. Den hadde en sterk farge, og barna elsket den. Noen ganger lagde vi ikke nok», sa en annen.
En tredje barnehagelærer fortalte at den tredje gangen de serverte barna brokkoli, så sa de: «Ja, må ha mer brokkoli!»
Annonse
3500 måltider
Utdanningsdirektoratets rammeplan sier at barnehager skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til sunne spisevaner.
– Et gjennomsnittlig barn spiser 3500 måltider i barnehagen. Får de gode matvaner tidlig, er det en større sjanse for at de får god helse på kort og lang sikt, sier Bjørkkjær.
Forskerne oppfordrer barnehagene til å introdusere alt fra aspargesbønner, spinat og pastinakk til fetaost og rødløk.
Inkluder ny og ukjent mat sammen med den kjente maten i måltidene.
Gi barna flere muligheter til å prøve. De yngste barna kan trenge fem til åtte forsøk før de liker en ny matvare. De eldre barna kan trenge å øve seg en gang i uka opp til tre måneder.
Husk at du som voksen er et forbilde. Prøv selv mat du ikke vet om du liker, og ikke la dine egne fordommer prege menyen.
