Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Derfor må du prate med barna om nyhetene
Å styre unna de vanskelige temaene er et dårlig alternativ hvis du vil skape trygghet.
Det kan være fristende å droppe praten om kompliserte nyheter. Det er en dårlig idé, mener forsker Geir Christian Johannessen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Når barna får høre om krisen først på
TikTok eller i skolegården, trenger de at voksne rundt gir en forklaring. Barna fanger opp bruddstykker, men har behov for hjelp med sammenhengen.
Det sier Geir Christian Johannessen, forsker ved Universitetet i Agder. Han forsker på hvordan NRKs nyhetsprogram for barn, Supernytt, formidler nyheter til unge seere.
Målgruppen for programmet er barn i alderen 8 til 12 år. Sendingene blir ofte brukt i skoleverket.
Sett saken i en sammenheng
Nyhetsbildet domineres stadig av store, krevende saker. Derfor er det alltid en relevant problemstilling hvordan du som
voksen prater med barn om kompliserte, tidvis opprørende historier på en god
måte.
Årene med forsking på Supernytt har gitt Geir Christian Johannessen mye kunnskap om hvordan nyheter formidles til barn på en god måte.(Foto: Universitetet i Agder)
– Vi må hjelpe med å sette sakene i en
sammenheng. Hva er det som har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Er dette farlig
for oss? Uten disse svarene, setter fantasien i sving – og den skaper ofte
langt mer skremmende bilder enn det som er realiteten, sier Johannessen.
Når det å skjerme barna fra nyhetene ikke lenger er mulig
i det gjennomdigitaliserte samfunnet, blir oppgaven altså å forklare. Men
hvordan?
Internasjonal forskning har identifisert ulike strategier nyhetsprogrammer for barn bruker for å formidle på en klar måte og samtidig dempe frykten.
Basert på disse gir Johannessen følgende råd:
Skaff deg oversikt over saken.
Begynn med det barnet allerede
vet.
Snakk om følelser.
Unngå detaljer, snakk enkelt
og direkte.
Løft frem det positive i saken.
Skaff deg oversikt
– Ofte er det lurt å vente med samtalen til du selv har et overblikk over
omfanget av situasjonen. Da blir det enklere å sette saken i sammenheng, sier han.
Det kan også være nyttig å sjekke innom
Supernytt, Aftenposten Junior eller andre av disse som jobber med å formidle
nyheter til barn, legger han til.
– Se hva du kan lære av valgene de tar.
Begynn med det barnet allerede vet
Det er klokt å begynne med å gå gjennom hva barna
har hørt selv, fortsetter forskeren.
– Da får du en tilbakemelding på hva de vet, og det blir enklere å
plukke det opp hvis de har misforstått noe. Nøst også gjerne i bilder eller
videoklipp som kan ha gjort sterke inntrykk, sier han.
Sannsynligheten er stor at noe er
spredt på sosiale medier allerede, legger han til.
Annonse
Utforsk følelsene
– Spør: «Hva tenker du om dette? Blir du redd?». Prøv
å få tak i følelsesregisteret, sier Johannessen.
Det er viktig å anerkjenne den responsen barna
gir:
– Hvis de synes noe er vanskelig, forvirrende eller skummelt, kan du si at
det er helt vanlig i slike situasjoner, sier han.
Unngå detaljer, snakk heller enkelt og direkte
– Du trenger ikke å gå inn i voldsomme detaljer om alle mulige ting, men
likevel nok til at barna forstår hva dette handler om, sier forskeren.
Når Supernytt for tiden dekker Marius Borg
Høiby-rettssaken, handler det blant annet om voldtekt og overgrep.
– Det er spesielt
krevende tema å snakke med barn om. Med et enkelt språk svarer Supernytt på
spørsmål som «Hva er en voldtekt?». Programmet
styrer ikke unna det ubehagelige, samtidig som de unngår vanskelige ord og
uttrykk, sier han.
Løft frem det positive
For å dempe frykt kan det også være nyttig å vise
frem om nyheten hjelper noen, mener forskeren.
Hva gir oss håp eller noen å heie på? Skjer det
noe positivt i denne situasjonen?
– Du kan for eksempel trekke frem at de som har
opplevd noe vondt nå blir hørt og at dette kan gi dem et håp om rettferdighet, sier han.
Annonse
Johannessen mener at alt dette i sum vil
bidra til at vi oppdrar barn som er bedre i stand til å forstå verden rundt
seg.
Han understreker også at innholdet i samtalen må tilpasses barnets alder.
Nyhetssendinger for barn retter seg i hovedsak dem som er fra 7-8 år og
oppover.
P. Strohmaier: How TV
Producers Dealt With the War in Iraq in Children’s Programs.
In D. Lemish og M. Götz (redaktører.), Children and
Media in Times of Conflict and War,
Hampton Press, 2007.
