Forsker lot plenen bli blomstereng – oppdaget flere nye arter

– Allerede det første året så vi effekten av at enga blir slått sent på året.

Det sier forsker Jorunn Larsen ved institutt for naturvitenskapelige fag på Universitetet i Agder (UiA).

Siden våren 2024 har flere av plenene ved UiA ikke blitt klippet før tidligst midten av juni. 

Målet er å gi insektene bedre tilgang på pollen og nektar tidlig i sesongen – og å la plantene få blomstre og sette frø.

Forskeren kartla plenen rute for rute

Et av områdene, en stor eng i starten av campus-området i Kristiansand, har bare blitt slått én gang i løpet av året – i august.

Her har Larsen gjort sine undersøkelser.

– I 2024 undersøkte jeg 41 ruter i enga, hver på 1x1 meter. Jeg identifiserte alle planteartene og beregnet dekningsgraden for hver art i hver rute, sier hun.

I 2025 gikk Larsen gjennom enga på nytt. Denne gangen lette hun etter de samme artene som året før – og registrerte eventuelle nye. 

Til sammen er det nå litt over 50 plantearter i enga.

Blant de vanligste er blåklokke, ryllik, prestekrage, rødsvingel, engkvein, smalkjempe, rødkløver, hvitkløver, tiriltunge og løvetann.

Tre nye arter dukket opp

I 2025 dukket det også opp arter som ikke var registrert året før: engknoppurt, småsyre og blåknapp.

– Det kan være at disse tre artene vokste i enga i 2024, men at de ikke fantes i de 41 rutene som ble undersøkt, eller at jeg ikke la merke til disse tre i resten av enga fordi de ikke blomstret, sier Larsen.

Hun peker på at noen arter trenger tid før de kan blomstre. Blåknapp og knoppurt bruker tid på å bygge opp bladrosetten før de kan blomstre.

Noen planter får aldri muligheten til å blomstre

– De har kanskje trengt mer enn et år for å kunne sette blomst etter at klipping av området flere ganger i sommersesongen opphørte i 2024, sier hun.

Larsen tror også at flere av plantene har vært der uten at vi har lagt merke til dem. 

Planter som blåklokke og prestekrage kan ha levd i enga i mange år som en bladrosett – en lav rosett av blader uten blomsterstengel – uten å få mulighet til å blomstre, forklarer hun.

– De trenger tid for å kunne utvikle blomst og sette frø. Det rekker de ikke når enga stadig blir klippet, sier hun.

Noen arter bør fjernes

Men ikke alt som vokser i enga er like ønskelig. 

Larsen har funnet innslag av skvallerkål, krypfredløs og rødsveve – arter som er gode til å spre seg og kan utkonkurrere andre planter.

– Disse artene bør bli forsøkt fjernet, sier hun.

Hun nevner også engkransmose. Den trives der det klippes eller beites ofte.

– Det forventes derfor å bli mindre mose når enga klippes bare en gang i august, sier Larsen.

Det samme kan du gjøre hjemme

Funnene fra Kristiansand er ikke forbeholdt universitetsområder. Larsen påpeker at alle med en gressplen kan bidra – og at det ikke skal mye til.

– Hagene våre har blitt fattigere – med mer plattinger, belegningsstein og kunstig gress. Det er også synd for planteartene i hagen har egentlig stått for en stor andel av det som blomstrer og gir viktig næring for insekter og livet i naturen, sier hun.

Et enkelt sted å begynne er å la løvetann og engkarse blomstre før du tar frem gressklipperen. 

Lar du også noen flekker med hvitkløver stå gjennom sommeren, får villbier og sommerfugler mat helt frem til høsten.

Dronninghumlene trenger frokost tidlig på våren

– La være å klippe plenen på våren og se hvilke planter som blomstrer i den. Disse kan ha pollen og nektar som kan bidra til at for eksempel dronninghumlene får sin første frokost når de våkner opp fra dvalen på våren, sier Larsen.

Vil du gå lenger, kan du la et område av plenen stå urørt til ut i august – og slutte å gjødsle. 

Da gir du viltvoksende engplanter en sjanse til å etablere seg. NIBIO har laget egne frøblandinger for ulike regioner i Norge for den som vil ha fortgang i prosessen.

– Da må man også se til at det finnes områder med bar jord i plenen slik at de nye plantene har mulighet til å etablere seg, sier Larsen.

Referanser:

Anne Lien mfl.: Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen. Universitetet i Agder, 2023.

Melissa Sehrt mfl.: Less is more! Rapid increase in plant species richness after reduced mowing in urban grasslands (sammendrag). Basic and Applied Ecology, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Barn som spiser usunn snacks er mer urolige. ­– Vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor

• 

  Dette kan avgjere norsk VM-suksess

• 

  Anbefaling fra idrettsprofessor til alle som like å løpe: – Stol mer på eget hode

• 

  Dei som er redde for å bli avviste, jagar meir etter sosial status

• 

  – En far sa til sønnen sin at han håpet han ville velge sølibat, slik at de kunne sees igjen i himmelen

• 

  God kondis kan være medisin mot å glemme ord

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER