Anbefaling fra idrettsprofessor til alle som like å løpe: – Stol mer på eget hode

– Jo høyere de snakker og jo mer bombastiske de er, jo fortere bør du løpe vekk.

UiA-professor Stephen Seiler snakker om løpetrening i 2026. 

Han er opptatt av hvordan vanlige løpere kan navigere i alle rådene i sosiale medier.

– Hvis du ser en influenser som sier «Du kan gå fra 50 til 40 minutter på mila i løpet av seks uker med dette opplegget» ... Stol på meg, det kan du ikke. Hvis noen sier til meg at seks uker med hva som helst kan gi en så stor effekt, vet jeg at de er useriøse, sier han.

Vil stresse ned, ikke opp

Seiler har i flere tiår vært tett på en rekke av verdens beste utholdenhetsutøvere. 

Som idrettsforsker er han kjent for forskningen sin på treningsintensitet og teorien om polarisert trening, ofte kalt 80/20-regelen. 

Denne regelen betyr at rundt 80 prosent av treningen bør være rolig og 20 prosent høyintensiv.

Han har også jobbet med Olympiatoppen og sykkellaget Uno-X. 

– Vi må beskytte oss selv kognitivt også

Nå som løpebølgen vokser i Norge, spør vi hvilke utviklingstrekk han ser. 

Kritikken mot dem som selger snarveier til suksess, er bare én del av bildet.

– Trening bør egentlig være en ventil for å slippe ut litt av stresset vårt. I stedet er det mange som tilfører mer stress. Vi snakker ofte om å beskytte oss selv fysisk, men vi må beskytte oss selv kognitivt også. Hvor mye informasjon skal jeg la penetrere hjernen min hver dag, spør Seiler retorisk.

Spillifiseringen er en sterk kontrast til eliten

Selv om teknologiske fremskritt har gjort mye også for løping, er det åpenbart at professoren er skeptisk til slagsidene. 

Spesielt hvor avhengig mange er blitt av digitale tilbakemeldinger og unøyaktige målinger.

– Belønninger som badges, likes, søvnscore og streaks er blitt en valuta som skal representere den fysiske utfoldelsen. Det virker som stadig flere trenger en anerkjennelse for egen aktivitet, sier Seiler.

Spillifiseringen av utholdenhetstrening står i sterk kontrast til hva han har observert at profesjonelle idrettsutøvere er mest opptatt av.

De beste stoler på hjernen sin

– De beste stoler på hjernen sin. Mange av dem er faktisk ikke storforbrukere av teknologi, selv om de kan få alle dingsene de ønsker seg så å si gratis. I stedet er de veldig godt kalibrert i hodet sitt. Da blir de også flinkere til å tolke hvilke målinger og tilbakemeldinger som har verdi, sier Seiler.

Han trekker også frem et eksempel som understreker at veien til de beste resultatene ikke nødvendigvis går via utstrakt tek-bruk.

– Jeg jobber med en doktorgradskandidat i Etiopia, et land som produserer noen av de beste løperne i verden. Det som er fascinerende, er at de ikke bruker teknologi i det hele tatt. Trenerens fremste teknologi er stoppeklokken. Øktene fordeles på lett, middels og hard. Jeg tuller ikke. Så de ler litt av vår fascinasjon for alle disse tingene, forteller han.

– Løp uten teknologi én dag i uken

Seiler har to øvelser han vil anbefale til alle løpeglade som ønsker å stole mer på sitt eget hode: Tek-frie treningsdager og kalibreringsøkter.

Førstnevnte tips er akkurat så rett frem som du leser det.

– Løp uten teknologi én dag i uken. Ingen pulsmåling eller noe som helst annet. Bare gå ut og løp. La hjernen oppleve hvorfor mennesker er så glad i bevegelse og hvor fantastisk det er å være ute i terrenget. Og bare la det være målet. Hvis du absolutt må registrere økten digitalt for at den skal ha verdi: Start klokken, men dekk den til under hele økten. Det er ikke lov å sniktitte! sier han.

– Bli din egen datakilde 

Øvelse nummer to krever noe teknologi, men skal først og fremst teste kontakten mellom hode og kropp.

– Du får en bestilling før økten. La oss si «Løp den strekningen på tre minutter». Underveis får du ingen tilbakemelding. Så ser vi etterpå at du løp på 2.45. Ok, det var altfor fort. Prøv igjen. Målet er at du gradvis skal tette gapet mellom bestillingen og farten din. Da blir hjernen gradvis bedre kalibrert, sier professoren.

De to øktene er ganske ulike, men hovedmålet er det samme:

– Det kan hjelpe oss med å stole mer på det vi har over nakken. På den måten kan du bli din egen beste datakilde, sier Seiler.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Dei som er redde for å bli avviste, jagar meir etter sosial status

• 

  – En far sa til sønnen sin at han håpet han ville velge sølibat, slik at de kunne sees igjen i himmelen

• 

  God kondis kan være medisin mot å glemme ord

• 

  Derfor sliter musikere med å fullføre låtene sine

• 

  Er plast en del av kystkulturen?

• 

  Foreldre mistar oversikta når tenåringen fyller 16 år

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER