Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Mange ungdommer slutter med idrett: – Å bevege seg og få hjertet til å slå er det viktigste
Det er store forskjeller på hvem som faller fra i idretten.
Hele 80 prosent av ungdommene fra de laveste sosiale lagene slutter med idrett i løpet av ungdomsårene. Det viser en ny studie fra Universitetet i Agder (UiA).
– Fra den høyeste sosioøkonomiske klassen faller to tredjedeler fra, fra midterste klasse tre fjerdedeler, mens fra den laveste klassen er det fire av fem som slutter i løpet av ungdomsårene, sier Erik Grasaas på UiA.
Studien bygger på data fra Ungdata-undersøkelsen, der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden.
Jenter får størst utbytte
Ungdom høster mange fordeler av å være i organisert fysisk aktivitet.
– Vi ser at de som driver med idrett trives bedre på skolen. De opplever mindre stress, er mindre trøtte i timene, føler større tilhørighet og opplever at de får mer støtte fra læreren, sier Grasaas.
Forskningen viser at idrett er spesielt viktig for jenter.
– Idrettsjenter er betydelig mer fornøyde med livet sammenlignet med jenter som ikke driver med aktivitet. Det gjelder for alle de 18 ulike idrettene i undersøkelsen, sier forskeren.
For gutter er bildet mer sammensatt. Guttene som driver med idretter som tradisjonelt har vært dominert av jenter, som ridning, cheerleading og dans, rapporterer faktisk lavere livskvalitet enn gjennomsnittet.
Idrett for de rike
Undersøkelsen viser at tennis og langrenn har høyest sosial status blant norsk ungdom.
Men ungdom som driver med langrenn utmerker seg særlig på andre områder. De er generelt mest fysisk aktive, de trives best på skolen, og rapporterer minst vondter og hodepine. De bruker også mindre smertestillende medisiner enn andre.
Når det gjelder den sosiale statusen til idretter, er det motorsport som kommer lavest ut. Men dette er ikke hele bildet.
– Gutter som drev med motorsport var de som var mest fornøyde med livet av alle i undersøkelsen. Det er et fint poeng å få fram, sier Grasaas.
Må gjøre idrett tilgjengelig
Forskeren mener funnene viser hvor viktig det er å gjøre det økonomisk mulig for alle å drive med idrett i barne- og ungdomsårene.
– Når vi vet at det er så mange gevinster av å delta i idrett, både fysiske, psykiske og sosiale, er det viktig at vi bygger ned barrierene for å delta – alle fortjener å få denne muligheten, sier Grasaas.
For eksempel må en 15-åring regne med å betale 11.700 kroner årlig for å drive med langrenn. Det gjør at mange familier ikke har råd til at barna deltar.
Hvis vi legger helsemyndighetenes anbefalinger til grunn, er bare to av ti ungdommer fysisk aktive nok. Blant jenter er ni av ti for lite aktive.
– Uavhengig av hvilken idrett de driver med, så er det viktigst at ungdommene er aktive. De må selv finne det de liker best å gjøre – det å bevege seg og få hjertet til å slå er det viktigste, sier Grasaas.
Referanser:
Erik Grasaas og Øyvind Sandbakk: Life satisfaction across sports disciplines and sports categories among Norwegian adolescents: comparisons to national data. Front. Psychol., 2025. Doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1577326
Erik Grasaas mfl.: Socioeconomic status, sport participation, and school-related outcomes among Norwegian adolescents: a cross-sectional analysis. Front. Sports Act. Living, 2025. Doi.org/10.3389/fspor.2025.1613391
