Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Slik får du ungdom til å snakke om det som er vanskelig
De fleste unge vil snakke, også om det som er sårt.
Mange opplever at det kan være vanskelig å få ungdom i tale, men forsker Camilla Rørtveit ved OsloMet vet hva som skal til.(Foto: Vitaly Gariev / Unsplash)
Hva skjer egentlig bak døren til helsesykepleierens kontor på skolen, når taushetsplikten gjelder og ingen voksne kan fortelle det videre?
Hva er det barn og unge faktisk tør å snakke om?
Mange opplever at det kan være vanskelig å få ungdom i tale, men forsker Camilla Rørtveit ved OsloMet vet hva som skal til.
Hun forsker for tiden på kroppsaksept og spiseforstyrrelser blant ungdom, og hun er også helsesykepleier og jobber på ung.no.
– Mitt inntrykk er at ungdom er opptatt av mye av det samme som da jeg selv var ung, sier Camilla Rørtveit.
– De er opptatt av temaer som gjelder i en løsrivelsesfase fra foreldrene sine.
– Ofte tester ungdom deg ut. Litt forsiktig i starten, for å finne ut hvem de kan stole på og hvem som gir dem gode svar, sier Camilla Rørtveit. Hun er helsesykepleier og forsker ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.(Foto: Sonja Balci)
Mange unge søker informasjon
Temaene er blant annet psykisk helse, eksperimentering med rus, seksuell helse og ikke minst sosial helse. Trygghet blant venner. Utestengelse.
Hvem er det man er sammen med og hvordan finne plassen sin i vennegjengen?
De lurer for eksempel på om de skal velge det samme som vennene eller følge sine egne verdier, forteller Rørtveit.
– Det som er bra, er at ungdom ofte er veldig informasjonssøkende. Så de kommer for å snakke med helsesykepleieren, sier hun.
Men også med læreren og treneren, og mange snakker med foreldrene sine.
– Ofte tester ungdom deg ut. Litt forsiktig i starten, for å finne ut hvem de kan stole på og hvem som gir dem gode svar, sier Rørtveit.
Hun har noen råd til voksne som ønsker å få ungdom i tale om vanskelige temaer.
– Det vi vet er at barn og ungdom har lyst til å snakke, også om vanskelige temaer. Så jeg anbefaler at man er åpen og nysgjerrig. Ikke dømmende. Det er kanskje det viktigste.
Hun utdyper:
– Gi dem tillit, og la dem få føle seg fram og ta ting i sitt tempo. Hvis noen kommer med en undring, så vær åpen og la dem fortelle. Gi dem rom til å reflektere sammen med deg og vær nysgjerrig. Tål stillheten og føl deg fram.
Unge lærer mye av motgang
Annonse
Samtidig opplever Rørtveit at det ikke er alt som er like lett for ungdommene å snakke med foreldrene eller læreren sin om.
– For eksempel fordi ungdommen kan føle at de er en byrde for foreldrene, eller de er redde for at foreldrene skal lage en stor sak ut av det.
Rørtveit anbefaler også at barn og unge må få løse enkelte problemer selv, slik at de lærer å håndtere motgang.
– Det er helt avgjørende. For hvis ikke, blir det hardt når de flytter ut og skal stå på egne bein. Foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved å alltid dekke opp for dem.
Barn utvikler en sterkere evne til problemløsning når de får lov til å streve og finne ut av ting på egen hånd, viser en amerikansk studie fra 2024.
I denne studien var det først og fremst foreldrenes atferd som ble studert. Likevel argumenterer forskerne for at utprøving på egen hånd kan bidra til å styrke barns mestringstro, selvstendighet og utholdenhet.
Det handler om å sette grenser
Et tema som går igjen på helsesykepleierens kontor, er seksuell helse.
– Jeg snakker ofte med ungdom om det å bli tryggere i og på seg selv. Det er for eksempel lurt å finne ut av hva du liker og ikke liker. Ved å ta på seg selv og bli kjent med sin egen kropp, før du lar andre gjøre det, forklarer Rørtveit.
Forskning viser at det å utsette seksuell debut, kan øke sannsynligheten for god seksuell helse senere i livet.
Det vil gi større sjanse for å gjøre mer gjennomtenkte og gode valg.
– Det handler om å lære seg å sette grenser for seg selv og andre, sier helsesykepleieren.
Annonse
Ingenting trigges ved å snakke om alt dette
Mye av det samme gjelder når det kommer til rusmidler.
Det er best å utsette rusdebuten så lenge som mulig, slår Rørtveit fast. Både rent fysiologisk, men også når det gjelder psykiske helse.
– Kombinasjonen av rusmidler og sex, og konsekvensen av disse, er et dilemma som vi helsesykepleiere forsøker å bidra til å forebygge. Likevel ser vi det dessverre ofte.
Forskning tyder på at ingenting trigges ved å snakke om alt dette. Heller tvert imot.
– Det å gi et språk for å kunne snakke om ting og for å be om hjelp, det er viktig, sier Rørtveit.
– Alternativet er usikkerhet og at ungdom må finne ut av vanskelige spørsmål alene eller gjennom mindre trygge kilder.
Helsesykepleiere treffer elevene gjennom hele skoletiden
Helsesykepleieren er en sykepleier med videreutdanning på masternivå innen helsefremming og forebygging.
Rollen deres handler om å bidra til å styrke helsen ogforebygge uhelse og alvorlig problematikk.
De gir også undervisning til barn og unge om hvordan de kan finne ressursene i seg selv og hvordan de kan ha det bra.
– Jeg tror at helsesykepleieren er veldig viktig. Det er mange grunner til det, sier Rørtveit.
Annonse
– Vi treffer barna fra fødsel og gjennom hele skoletiden, så de aller fleste elevene vet hvem helsesykepleieren er.
De vet at helsesykepleieren har taushetsplikt, og de vet at denne fagpersonen er en de kan snakke med, utdyper hun.
– For mange oppleves det som trygt. Hos helsesykepleier vet de at de kan snakke om alt uten å bli dømt. Med en voksen, hvor de får ærlige, men omsorgsfulle tilbakemeldinger.
