Digitale verktøy kan gi barn nye muligheter for kreativitet, språk og utforsking. 

Robot-enheter og VR brukes i naturfag. Digitale bildebøker kan støtte flerspråklig utvikling.

Teknologien kan begrense barns frie lek - hvis den ikke brukes med omtanke, mener forskere. 

Ansatte trenger kompetanse

Omsorg krever både kunnskap og kompetanse. Ikke alle ansatte i barnehagen opplever å ha det. Kunnskap er innsikt i fakta og teori. Kompetanse er evnen til å bruke denne kunnskapen i praksis.

Forskere på Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger gått igjennom forskningen på feltet. 

Dette er et funn i oversikten av kunnskap: Digitalisering har størst verdi når den brukes i aktiviteter der barna får utforske og leke på egne premisser. 

Mange ansatte opplever imidlertid at de ikke har god nok kompetanse om digital teknologi. 

Teknologi brukes bare sporadisk

– Bruken blir gjerne tilfeldig fordi det mangler tydelige lokale planer og strategier, sier forsker Astrid Guldbrandsen.

Kunnskapsoversikten viser en jevn økning i forskning på digitalisering i barnehagen.

Samtidig er det mangel på kunnskap og tydelig strategi for bruk av nettbrett, kunstig intelligens og apper.

Rapporten gir et omfattende bilde av utviklingen innen digitalisering i barnehagesektoren i Skandinavia fra 2006 til 2025.

Trenger mer kunnskap om langsiktige effekter

Det finnes mest kunnskap om hvordan lærerne bruker digitale hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet med barn fra tre til fem år.

Temaer som etikk, ledelse og de yngste barna er mindre utforsket.

– Det er behov for mer kunnskap om hvordan digital teknologi faktisk påvirker barns utvikling over tid, sier Guldbrandsen.

Hun har ledet arbeidet med rapporten.

Forskere etterlyser tydeligere ledelse

Rapporten etterlyser bedre støtte og mer struktur fra ledelsen. De må følge opp behovet for mer kompetanse.

– Uten systematisk arbeid og klare planer blir teknologien ofte noe som brukes sporadisk, ikke som en integrert del av barnehagens kvalitetsutvikling, sier forsker Morten Njå.

Barnehagene har generelt fått bedre tilgang til teknologi, men organisering og støtteapparat synes å henge etter.

Digitalisering reiser også etiske spørsmål: Hvordan ivaretas barns personvern, og hvordan sikre like muligheter for deltakelse?

Rapporten peker på behovet for mer forskning på disse temaene. Dette er særlig aktuelt på grunn av økt bruk av digitale kommunikasjon mellom hjem og barnehage.

Etterlyser større mangfold i metoder

Forskerne etterlyser også bruk av flere ulike metoder i forskning på barnehager.

De fleste studiene handler om å observere og beskrive hva folk gjør i enkeltsituasjoner eller caser. Dette kalles kvalitative studier.

Forskerne mener at disse studiene gir verdifulle innblikk i praksis. De kan derimot ikke si så mye om hvordan digitale tiltak virker generelt, eller hvilke konkrete effekter de har over tid.

Det finnes svært få studier bygd på spørreundersøkelser eller eksperimenter, med resultater som kan generaliseres til å gjelde flere. 

Mangler langvarige studier

Forskerne sier det er nødvendig med flere store og langvarige studier, basert på blant annet spørreundersøkelser. Slik kan vi lære mer om hvordan digitalisering påvirker barnehagen over tid.

De etterlyser forskning på effekter, etiske spørsmål, ledelse og de yngste barna.

Referanse:

Astrid Guldbrandsen, Morten Njå mfl.: Digitalisering i barnehagen. Et kunnskapsgrunnlag basert på skandinavisk empirisk barnehageforskning fra 2006–2025. Rapport nr. 2/2025, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Dette gjør at elevene blir glade i læreren

• 

  – Lærere skal ikke være supermennesker

• 

  Twilight-feber: Derfor besøker fans fortsatt stedene fra bøkene og filmene

• 

  Kan hjernevennlige skoler senke barns stressnivå?

• 

  Ny nordisk studie viser hvordan det gikk med elever som fikk utsatt skolestart

• 

  – Hvis tilbakemeldinger bare handler om rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text