Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Aldersgrenser på sosiale medier er et blindspor
Myndighetene bør heller regulere algoritmene og stramme inn innsamlingen av data, mener forsker.
Forsker Sebastian Watzl mener vi ikke kan fjerne barn og unge fra sosiale medier uten å skape nye, trygge møteplasser.(Foto: Unsplash/Unsplash+ License)
Tenk deg at du går inn i et bibliotek. Det første som fanger oppmerksomheten din, er en reklameplakat med nakne kvinner og menn tekstet «Nyhet: dagsutlån på pornoblader».
Litt lenger inn står det bokhyller merket «Litteratur om hvordan begå terror – både for de på høyre- og venstresiden».
Dette ville selvfølgelig aldri skjedd i den virkelige verden. Biblioteker er underlagt restriksjoner. De har dessuten en demokratisk funksjon ved å tilby åpne, nøytrale møteplasser.
Vi må bygge trygge digitale fellesskap
Men hva med den digitale verden?
Der er det ingen demokratiske institusjoner som bestemmer hvordan den digitale infrastrukturen skal utvikles til fellesskapets beste.
– Selskaper som Meta og Google investerer tungt i å utvikle designgrep og algoritmer som er laget for å fange og styre oppmerksomheten vår. Da må demokratiske institusjoner investere tilsvarende i å forstå og regulere disse systemene. Vi må bygge digitale fellesskap der barn og unge kan delta trygt, ikke stenge dem ute.
Det sier forsker og filosof Sebastian Watzl ved Universitetet i Oslo.
– Debatten bommer på problemet
Watzl forsker på oppmerksomhetsøkonomi. Sammen med kollegaer har han nylig publisert et anbefalingsnotat. Der argumenterer de for at debatten om aldersgrenser på sosiale medier bommer på problemet.
– Vi har debatter om skjermtid og aldersgrense på sosiale medier, men egentlig er problemet vi står overfor langt mer omfattende. Det er at vår oppmerksomhet ligger i hendene til noen få selskaper, som Google, Meta og X, lokalisert i Silicon Valley, sier Watzl.
Kategorien «sosiale medier» er lite dekkende
– Jeg tror debatten om aldersgrenser på sosiale medier er nettopp den avsporingen selskapene ønsker seg, sier filosof Sebastian Watzl.(Foto: UiO)
En del av utfordringen er at vi har akseptert at det er slik – i er blitt litt blinde på at det skjer, mener Watzl. Vi ser på dem som rene teknologiselskaper, men i praksis fungerer de som reklamebyråer, utdyper han.
En annen utfordring med forslaget om aldersbegrensning på sosiale medier er at kategorien «sosiale medier» er lite dekkende.
– Hva som ligger i sosiale medier, er forskjellig fra land til land. Søkemotorer, digitale markedsplasser og nå også KI er andre landskap som styrer oppmerksomheten vår, påpeker Watzl.
– Jeg tror debatten om aldersgrenser på sosiale medier er nettopp den avsporingen selskapene ønsker seg. Den innebærer i praksis svært få begrensninger for dem, sier Watzl.
Tre problemer med aldersgrenser
Det er tre hovedproblemer med å innføre aldersgrenser på sosiale medier, ifølge Watzl:
Annonse
Barn og unge skal delta i samfunnsdebatten. Vi kan ikke bare fjerne dem fra sosiale medier uten å skape nye, trygge møteplasser. Dette handler både om demokratibygging og barns rettigheter.
Verifisering av alder skaper nye problemer for personvern. I Australia ble aldersgrense innført i desember. Der må alle som åpner Facebook skanne ansiktet sitt.
Barn og unge ønsker rom for sosialt samvær uten innsyn fra voksne. De vil uansett finne andre steder å samhandle. Selskaper vil utvikle nye tjenester som ikke formelt faller inn under kategorien «sosiale medier». Alternativene trenger ikke være bedre.
Vår oppmerksomhet er lett å kapre
Watzl forklarer at oppmerksomheten er grunnlaget for hva vi legger merke til, lærer og husker. Den formes og påvirkes av de fysiske, sosiale og digitale miljøene vi befinner oss i.
Vi kan styre den slik vi gjør når vi leser denne artikkelen, men den har en grunnleggende svakhet – den er svært mottakelig for stimuli og lett å kapre, påpeker forskeren.
Akkurat hvordan det best skjer, har plattformene full oversikt over. Og for så vidt også butikkene når de setter sjokoladen like ved kassa.
– Hva som fester seg i bevisstheten vår og hva vi overser, er ikke tilfeldig. På nettet blir vi analysert av algoritmer. De tilpasser innhold for å holde oppmerksomheten vår lengst mulig, sier Watzl, og fortsetter:
– Avhengighetsskapende design, som like-funksjonen, gjør at vi må sjekke på nytt og nytt hvor populære våre innlegg er. Slik fungerer plattformene som infrastruktur som former oppmerksomheten vår og hvordan vi bruker den.
Fem anbefalinger for regulering
1. Reguler påvirkningsmekanismer
Regulering bør rette seg mot konkrete mekanismer som påvirker oppmerksomheten vår som algoritmer, mikromålretting ved bruk av persondata og manipulative designgrep – uansett plattform.
2. Krav om åpenhet
De teknologiske selskapene må være åpne om sine designmål, oppmerksomhetsarkitektur og algoritmiske systemer, og gjøre dem synlige og etterprøvbare.
3. Bedre håndheving av eksisterende regler
Det finnes allerede lovverk som kan brukes for å regulere selskapene, men de brukes ikke. Bruk dagens konkurranse- og digitalregulering for å redusere maktkonsentrasjon, datainnsamling og misbruk.
4. Sikre interoperabilitet
Gjør det mulig å kommunisere og flytte data mellom plattformer uten å miste sosiale forbindelser.
5. Bygg offentlige digitale alternativer
Invester i ikke-kommersielle plattformer og åpne systemer som fremmer demokrati, læring og autonomi.
Kilde: Social Media Bans and the Ethics of Attention (anbefalingsnotat)
Rammer vår frihet til å tenke selv
Begrepet oppmerksomhetsøkonomi stammer fra nobelprisvinner i økonomi, Herbert A. Simon.
Allerede på 1970-tallet beskrev han ideen om at mens det er overflod av informasjon, er oppmerksomheten vår en knapp ressurs. «Overflod av informasjon skaper fattigdom av oppmerksomhet», er et kjent sitat.
Akkurat det merket en av strategene bak Google, James Williams, på kroppen.
Han opplevde at all den teknologiske stimulien han selv var med å skape, gjorde han dypt distrahert. Så han sluttet i Google og ble filosof i stedet.
Annonse
Oppmerksomheten vår må frigjøres
Frigjøringen av menneskets oppmerksomhet kan være den avgjørende moralske og politiske maktkampen i vår tid.
Det skriver han i boka Stand Out of Our Light: Freedom and Resistance in the Attention Economy.
– Debatten har handlet mye om hvordan sosiale medier virker inn på unges helse. Mens noe annet som er svært skadelig for mennesket, er blitt oversett. Det er at vår mulighet til selvbestemmelse systematisk formes av krefter vi ikke han motstå. Det som gjør at vi havner i algoritmenes klør. Slik rammes vår grunnleggende frihet til å tenke selv og følge egne interesser, sier Watzl.
Feil bruk av ressurser
Det er ikke bare oppmerksomheten vår som er begrenset. Det er også samfunnets ressurser. Så skal vi bruke dem på å lage et system for kontroll og aldersbegrensning?
– Myndighetene bør i stedet prioritere krav om åpenhet i algoritmiske systemer og stramme inn innsamlingen av data. Vi må kunne ta tilbake kontrollen over anbefalingsalgoritmene. Vi må også kunne bytte eller forlate plattformer uten å miste nettverket vårt, sier forskeren.
Demokratiet forutsetter at vi kan orientere oss. I dag får vi mesteparten av informasjonen gjennom digitale flater.
Når disse flatene kontrolleres av noen få selskaper, er dette en konsentrasjon av makt som truer både demokratiske verdier og autonomi, mener Watzl.
– Selskapene påvirker hva vi ser, hvordan vi tenker og hva som får politisk gjennomslag på nettet. Dermed utøver de makt over selve infrastrukturen for sinnet vårt og vår sosiale verden, sier Watzl.
