Tidlig språkstimulering for barn ser ut til å kunne gi både bedre livskvalitet og god avkastning for samfunnet.

Økonomen James Heckman fikk Nobelprisen blant annet for sine beregninger om at tiltak i barnehage gir best samfunnsøkonomisk avkastning for samfunnet sammenlignet med tiltak i skolealder.

Dette ledet til et sterkt søkelys på tidlig innsats.

– Likevel vet vi lite om hvordan slike tiltak i barnehagen virker på lang sikt. Det ønsket vi å finne ut av, sier Åste Mjelve Hagen.

Hun er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Sammen med Kristin Rogde, Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg, gjennomførte hun en stor studie.

Målet var å finne ut hvordan de kunne styrke språket til 4- og 5-åringer med mindre ordforråd enn jevnaldrende.

En gruppe barn fikk støtte – de andre fortsatte som før

Halvparten av avdelingene i barnehagene fikk et opplegg for språkstimulering over 30 uker, mens den andre halvparten fulgte barnehagens vanlige praksis.

– Vi har en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe, og hvem som er med i hvilken gruppe er tilfeldig. Vi trekker lodd, helt enkelt, forklarer Hagen

Det er dette som kalles en randomisert kontrollert studie. Det er «gullstandarden» for å undersøke om et tiltak faktisk har effekt eller ikke.

Omtrent 300 barn var med i studien.

Barna fikk opptil 90 økter med språkaktiviteter

Barnehagelærerne ble lært opp av forskerne, og gjennomførte så språkopplegget med barna tre ganger i uken.

Alle barn i gruppen som fikk språkstøtte, fikk opptil 90 økter med språkaktiviteter hver.

– Tiltaket besto hovedsakelig av dialogisk høytlesing og språkleker med fokus på ordforråd, grammatikk og fortellerevne, sier Hagen.

Dialogisk høytlesing betyr at lesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom den voksne som leser, og barnet. Målet er å få barnet til å delta, tenke og bruke språket selv, ikke bare lytte.

Svært gode effekter, spesielt på barna med svakest utgangspunkt

Tiltaket for språkstimulering hadde svært gode effekter på barnas språkferdigheter rett etter tiltaket. 

Effektene holdt seg også syv måneder etter at tiltaket var avsluttet. Da gikk elevene i første klasse.

Barna som hadde fått språkopplegget, var bedre til å uttrykke seg enn barna i kontrollgruppen.

– De som i utgangspunktet hadde svakest språk, var de som fikk størst og mest varig utbytte, forteller Hagen.

Disse spørsmålene kan du stille barnet under lesingen

Forskerne tror at barna med svakest språkferdigheter fikk størst utbytte fordi tiltaket traff et større behov hos dem.

– De hadde mer å hente, og opplegget ga dem en type systematisk språkstøtte de trolig ellers fikk mindre av, mener Hagen.

• Den voksne kan stille åpne spørsmål underveis, som «Hva tror du skjer nå?» eller «Hvorfor gjorde katten det?». Barnet får tid til å svare, forklare og gjette.
• Den voksne bygger videre på barnets svar ved å utvide språket: «Ja, katten løp fordi den var redd. Den visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den».
• Den voksne kan også be barnet gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne erfaringer.

Ikke nok med kortvarige tidlige tiltak

Få tidligere undersøkelser har imidlertid sett på om effektene også varer lenger enn seks måneder. Forskerne ønsket derfor å følge barna lenger for å se hvor lenge effekten av språkopplegget varte.

Og resultatet?

I fjerde klasse så det annerledes ut. Forskjellene i evnen til å uttrykke seg var nesten borte mellom barna som hadde fått støtte og de som ikke hadde fått det.

Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom gruppene i leseforståelse.

– Selv om språktiltaket i barnehagen altså ga effekter som strakk seg inn i første klasse, ble effektene etter hvert redusert, og var helt borte i fjerde klasse, forteller Arne Lervåg.

Funnene tyder derfor på at det ikke er nok med kortvarige tidlige tiltak.

Innsatsen kan ikke stoppe etter barnehagen

– Med tanke på det sterke søkelyst det har vært på tidlig innsats, gir denne studien et edruelig korrektiv. Innsatsen kan ikke stoppe etter barnehagen. Det trengs en mer langvarig og systematisk satsing på språk og lesing, med vedvarende støtte og undervisning av høy kvalitet som er tilpasset barnas behov, sier Lervåg.

Det er unikt, både i en norsk og internasjonal kontekst, at forskere tester effektene av språkstimulering så lang tid etter at en opplegget er ferdig.

Han har en tydelig beskjed til beslutningstakere:

– Med andre ord: Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med en tidlig innsats og språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte, med gode, tilpassede opplegg både i barnehage og skole, sier han.

Referanse:

Åste Mjelve Hagen mfl.: Do the Effects of a Preschool Language Intervention Last in the Long Run? A 4-Year Follow-Up Study. SAGE Journals, 2025. Doi.org/10.1177/09567976251392219

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Nordlysjegere skjøt rakett fra Andøya inn i utbruddet. Klarer de å måle det magiske lyset?

• 

  Nå klarer forskeren å melke ut den kraftige giften fra dette insektet

• 

  Når ulykken er ute i fjellet: Slik holder Røde Kors oversikten

• 

  Dette fungerer best når barna strever med følelsene

• 

  Debatten raser om KI i kulturfeltet: Trenger vi egentlig musikere, forfattere og filmprodusenter nå?

• 

  Norske forskere fant 90 ukjente greske visdomsord

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER