Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Norge er mye mer elitestyrt enn de flest av oss er klar over
95 prosent av alle donasjoner fra selskaper går til høyresiden. Blant de rikeste og den indre sirkelen ligger tallet på 99 prosent, ifølge ny forskning.
Noe av det som har overrasket forsker Lund Saga mest i studiene av norske eliter er den kraftige veksten i det hun kaller svingdør-bånd mellom politikk og næringsliv.(Foto: NTB / Scanpix)
Vi har en tendens til å tro at vi er likestilte i Norge, og at alle har like muligheter. Men selvbildet stemmer ikke.
– Norge er mye mer elitestyrt enn de fleste av oss er klar over. Tidligere politikere fyller styrerommene, og de rikeste gir større og større summer til politikken, sier forsker Marte Lund Saga.
Hun har forsket på økonomiske og politiske eliter og hvordan de opererer for å flytte og bevare makt.
– Elitene opererer gjerne på en måte som er litt vanskelig å få øye på ved første blikk, sier Saga.
En liten gruppe av de rikeste eierne i Norge står for rundt tre fjerdedeler av alle selskapsdonasjoner til partiene, utdyper hun.
Politikere i styrer har økt med 476 prosent
Noe av det som har overrasket Lund Saga mest i studiene av norske eliter er den kraftige veksten i det hun kaller svingdør-bånd mellom politikk og næringsliv.
– I 2005 hadde rundt 3 prosent av de 500 største Norske selskapene tidligere politikere i styret. I 2020 var tallet 17 prosent. Det er en økning på 476 prosent, fastslår Lund Saga.
Hun mener at dette er langt fra uproblematisk.
– Eks-politikerne tar med seg politisk og sosial kapital: innsidekunnskap om hvordan systemet fungerer, og et relevant nettverk i politikken. Dette er åpenbart attraktivt for selskapene, sier forskeren.
Sosiologen mener at vi som samfunn må være årvåkne, slik at det å være politiker ikke brukes som et springbrett til senere å skaffe seg lukrative verv i næringslivet.
Mange har flere posisjoner, og er mer politisk aktive
– Næringslivets innflytelse går gjerne gjennom stille kanaler: styreverv, utvalg og næringslivsorganisasjoner. I Norge holder vi oss ikke med et lobbyregister, så vi ser ikke hva disse ekspolitikerne faktisk gjør politisk. Vi vet bare at de er der og at det blir flere av dem, understreker hun.
Lund Saga viser også til at rundt 200 personer sitter i mer enn ett styre i de 500 største selskapene i Norge.
– Mange har flere posisjoner, og disse personene er mer politisk aktive enn andre. Jeg argumenterer for at de i praksis jobber for kapitalinteresser i stort, ikke bare for ett selskap, sier Lund Saga.
Hun understreker at når næringslivet opptrer samlet på denne måten, er sjansen stor for at næringslivets samlede makt over hvordan politikken utføres øker.
For forsker Marte Lund Saga er hovedpoenget at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet.(Foto: Amund Aasbrenn / UiO)
Når forsker kobler eierskap og partistøtte, blir mønsteret tydelig
Marte Lund Sagas forskning avdekker også at de rikeste i Norge ofte tiltrekker seg lite oppmerksomhet, blant annet fordi så mange av dem ikke har formelle lederroller.
Annonse
– Eierne av de største selskapene har ikke nødvendigvis styreposisjoner. Men jeg avdekker at eierne likevel driver med politisk påvirkning, blant annet gjennom donasjoner via selskaper og holdingselskaper, understreker hun.
Når Marte Lund Saga kobler eierskap og partistøtte, blir mønsteret tydelig.
– 95 prosent av alle donasjoner fra selskaper går til høyresiden. Blant de rikeste og den indre sirkelen ligger tallet på 99 prosent. Og selskaper som kontrolleres av disse eierne, står for 73 prosent av alle selskapsdonasjoner. Det er altså svært få mennesker som står for mesteparten av pengene fra næringslivet til partiene, understreker hun.
Klasse og veien videre fra politikken
Sosiologen avslører også at klassebakgrunn påvirker hva slags posisjoner tidligere toppolitikere ender opp med.
– Den økonomiske eliten er svært vanskelig å komme inn i – dersom ikke foreldrene dine er der fra før. Den politiske eliten er formelt mer åpen, men selv der har klassebakgrunn mye å si, sier hun.
Hennes forskning viser to veier for politikere som er på «markedet» etter karrieren i politikken:
– De med høyere klassebakgrunn går oftere til privat næringsliv og til toppstillinger i trepartssamarbeidet. De forblir en del av eliten, bare på et annet felt. De med arbeiderklassebakgrunn havner oftere i lavere rådgiverstillinger, eller de går helt ut og eventuelt tilbake til politikken senere, sier hun.
Stille makt er et demokratisk problem
Marte Lund Saga understreker at hun ikke har undersøkt konkrete misbrukssaker, men at hun er opptatt av strukturelle risikofaktorer.
– Når politikere går fra å representere velgere til å jobbe for store selskaper, oppstår det spørsmål om lojalitet. Karanteneloven er kort og snever, samtidig som bruken av ekspolitikere i styrer øker, påpeker hun.
For sosiologen er hovedpoenget at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet.
Annonse
– Mye av dette fanges ikke opp. Det er stille makt, slik jeg omtaler det. Og den stillheten er i seg selv et demokratisk problem, fastslår Marte Lund Saga.
