Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

Leveren kan reparere seg selv. Det er også noe av problemet: Kroppens Jesus - den mystiske leveren

Hjertet får all oppmerksomheten, men det er leveren som tar støyten for alle våre synder. 

Håvard Midgard og Kristopher Schau sitter i en hage mens de ser på en levermodell.
Professor Håvard Midgard illustrerer for Kristopher Schau hvor i kroppen leveren sitter. Han holder en modell som viser sykdomsstadier i organet.
Publisert

Leveren kan vokse ut igjen som halen på en salamander og utføre hundrevis oppgaver samtidig.

Helt til den plutselig sier stopp. Og glem det du har hørt om at «to glass rødvin er sunt».

– Hjertet er jo bare en avansert biff som bare kan én ting. Den kan pumpe blod, for å sette det litt på spissen. Men leveren? Den er en skikkelig metabolsk arbeidshest, som jobber og jobber.

Ordene tilhører professor Håvard Midgard. Han er overlege ved Oslo universitetssykehus og selverklært lever-entusiast.

Professor Håvard Midgard sitter utendørs i hvit legefrakk med armene i kors.
I motsetning til hjertet, som dunker og gjør mye ut av seg, er leveren «fordømt sjenert», ifølge overlege og professor Håvard Midgard.

Han står på gastromedisinsk avdeling på Ullevål sammen med Kristopher Schau, som leder podkasten Nysgjerrige Norge.

Schau har tatt turen for å finne ut hvorfor dette organet har havnet så langt ned på statusstigen.

Midgard holder frem en levermodell. En frisk lever skal være glatt, fin og myk som en sjokoladepudding.

Men bak det beskjedne ytre skjuler det seg et organ så komplekst at man sist man talte, kom frem til over 500 ulike funksjoner.

Perleporten og E18 i magen

For å forstå leverens betydning, må vi se på logistikken.

Alt vi spiser og drikker suges opp i tarmen, og derfra fraktes det rett inn i det Midgard kaller «perleporten» eller «porten til herligheten», nemlig portvenen.

– Alt fraktes da med E18 eller E6, avhengig av hvor du er i byen, inn i leveren. Og så deler den portvenen seg i et fint nettverk som til slutt blir et filter.

Her sitter levercellene, hepatocyttene, på rekke og rad langs filtret.

De jobber konstant med å forvalte næringsstoffer, bygge livsviktige proteiner og rense giftstoffer som alkohol.

– Det er som en stor produksjonsfabrikk, forklarer Midgard.

Men i motsetning til hjertet, som dunker og gjør mye ut av seg, er leveren «fordømt sjenert», ifølge overlegen.

Den livsfarlige tausheten

Det er her paradokset oppstår. Evolusjonen har nemlig laget leveren ekstremt tolerant. Midgard kaller den for «kroppens Jesus».

– Den skal liksom ta på oss alle våre synder og rense. Hvis den hadde reagert med kraftig betennelse hver gang den ble eksponert for avfallsstoffer fra tarmen, hadde vi ikke overlevd som art, sier han.

Men denne toleransen er også en feilkonstruksjon i moderne tid, mener han.

Fordi leveren ikke har nerver som sender smertesignaler ved sykdom, kan folk gå med kronisk betennelse i 20 eller 30 år uten å merke noen ting.

– Den sier ikke fra før det nesten er for sent. Vi får ikke greie på det før leveren har blitt ordentlig syk, advarer overlegen.

Prometheus og salamandereffekten

– Jeg har et spørsmål fra den 15 år gamle meg, sier Schau.

–  Jeg vokste opp med å høre at leveren var helt syk, for den kunne regenerere seg selv, akkurat som en salamander som mister halen. Er det sant?

– Ja! svarer Midgard

– Det er det eneste organet som greier dette. Hvis vi må fjerne høyre leverlapp på grunn av en svulst, kan vi blokkere blodtilførselen dit og se på at den venstre delen vokser og kompenserer i løpet av få måneder.

Dette er medisinsk fakta i dag, men de gamle grekerne var inne på det samme for over 2000 år siden.

I myten om Prometheus ble han lenket til et fjell der en ørn spiste leveren hans hver kveld – bare for at den skulle vokse ut igjen neste morgen.

– Det er et fantastisk sammentreff med moderne medisin. Enten visste de at leveren kunne regenerere, eller så var det bare flaks at de valgte akkurat det organet som den ultimate, evige straff, sier Midgard.

Håvard Midgard står på en gangvei i en grønn park før et intervju.
Håvard Midgard er entusiast på vegne av leveren og tripper utålmodig i bakgrunnen før intervjuet starter.

Beethovens hårlokk og jazzens mørke side

Leverens historie er også skrevet i musikkhistorien. Midgard forteller  om hvordan man nylig fant årsaken til Ludwig van Beethovens død.

Ved å analysere en hårlokk komponisten etterlot seg, fant forskere spor av hepatitt B.

– Han døde en leverdød med alle komplikasjoner i læreboka. Han drakk mye alkohol, men i dag vet vi at det var en kombinasjon av livsstil og genetikk.

Også jazzhistorien er preget av det Midgard kaller «The Jazz Years Lost». Storheter som Charlie Parker og John Coltrane døde altfor tidlig.

Sannsynligvis som følge av en kombinasjon av alkohol og udiagnostisert hepatitt C fra urent sprøyteutstyr.

Ostemaskinen og et kontrollert jordskjelv

Siden leveren er så taus, må legene bruke teknologiske triks for å avsløre dens tilstand.

Et av de viktigste verktøyene i dag kalles elastografi. Eller «den franske ostemaskinen», om du vil.

Teknologien ble opprinnelig utviklet av osteindustrien i Frankrike for å sjekke om store oster var ferdig modne uten å måtte skjære i dem.

– Man går og banker på oster for å finne ut om de er bløte i midten. Nå bruker vi det på leveren. Vi sender en vibrasjonsbølge, et lite kontrollert jordskjelv, inn i organet.

Hastigheten på disse seismiske bølgene forteller nøyaktig hvor stiv leveren er. Jo stivere leveren er, jo mer arrvev har den.

Programleder Schau legger seg selv på benken for å sjekke «ostemodningen» i sin egen mage.

– 4,3 kilopascal! Det er jo helt fantastisk. En 100 prosent frisk lever, utbryter Midgard etter ti målinger.

Kristopher Schau undersøkes av Håvard Midgard under en leverundersøkelse på sykehus.
Kristopher Schau får en sjeldent god score. Håvard Midgard utfører en leverundersøkelse – en såkalt elastografi – på ham. Elastografien måler hvor myk eller hard leveren er. Jo mykere, jo bedre.

Fra «grøftefyll» til fettlever

Selv om Schaus lever er i toppform, er Midgard bekymret for samfunnsutviklingen.

Han trekker frem tre store trusler: virushepatitt, alkohol og den nye folkesykdommen MASLD – metabolsk leversykdom. Sistnevnte skyldes overvekt og type 2-diabetes.

 – Det moderne mennesket har tilgang på kalorier kontinuerlig. Leveren er ikke tilpasset dette livet og begynner å lagre fett. 30 prosent av befolkningen har i dag økt fettinnhold i leveren, forklarer han.

Når det gjelder alkohol, knuser Midgard myten om at «to glass rødvin er sunt».

– Det er ingen organer i kroppen som egentlig liker alkohol. Risikoen for skrumplever øker betydelig ved inntak av to til tre glass daglig over mange år, spesielt for kvinner, som tåler bare halvparten så mye som menn.

Håp i sikte

Men det er ikke bare mørke skyer. Midgard leder nå en stor nasjonal studie ved åtte sykehus for å fange opp leversykdom tidligere.

Ved å bruke «ostemaskinen» på pasienter som er innlagt for helt andre ting, som et hoftebrudd, håper de å motivere til livsstilsendringer før det er for sent.

– Så fort folk endrer livsstil, har leveren en enorm evne til å snu. Arrvevet kan faktisk gå tilbake til en helt frisk og fin lever, sier han.

Etter en dag med leverprat, må Midgard til slutt innrømme sin partiskhet:

 – Det er det beste organet!

Schau flirer.

– Du kan prøve å ro den inn, men det går ikke. Du har skreket det ut.

Hør hele episoden i lenken under:

Slik holder du leveren glad

  • Vær måteholden: Det finnes ingen «trygg» nedre grense for alkohol, men risikoen øker drastisk ved daglig konsum over tid.

  • Unngå «binge drinking»: Store mengder alkohol på kort tid (på godt norsk: grøftefyll) trigger akutte betennelser som akselererer arrvevsdannelse.

  • Pass på vekten: Kalorioverskudd fører til fettlagring i leveren, som på sikt kan gi de samme skadene som alkohol. Husk at det er bedre med lav kilopascal enn mange kilo kake fra Pascal!

  • Sjekk deg: Hvis du har hatt risikoatferd som sprøytebruk (selv bare én gang), bør du teste deg for hepatitt C. Det finnes i dag medisiner som kurerer 99 prosent av tilfellene med en enkel tablettkur.

  • Be om «leverbriller»: Hvis du er bekymret, kan fastlegen måle tegn på skade i blodet eller henvise til en kjapp elastografi-undersøkelse.

Kilde: Professor Håvard Midgard

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS