Pride i barnehagene: – Vi ber ikke barna om å tenke over hva de selv er

Nå feires Pride. Det gjør de også i Blindern barnestuer. 

Hvert år har de mangfoldsfest. De pynter barnehagen med regnbuer, hjerter og fargerike plakater, og barna går i tog med regnbueflagg.

– Vi bruker ikke ordet Pride, men kaller det mangfold og tar med hele regnbuen av minoritetsgrupper, sier Tone Nygaard. Hun er pedagogisk avdelingsleder. 

Like sikkert som Pride, kommer debatten om og hvordan dette skal markeres i barnehager og skoler.

Debatten tar av når politikerne griper inn

Det kan virke som om det er mye konflikt, men en ny studie viser et annet bilde.

Bak studien står Ragnhild Laird Iversen fra OsloMet og Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge.

De tok for seg alle medieoppslag om Pride-markeringer i barnehagen og skolen i ett år, både debatt og nyheter.

– Støyen og kritikken kommer særlig når politikerne griper inn, sier Iversen.

Det skjedde i 2024, da skoler og barnehager i Drammen og på Grorud i Oslo ble pålagt å feire Pride. I Ålesund ble det forbudt å bruke regnbueflagget.

Få lager mye bråk

– Det framsto som mye bråk, men det var veldig få som deltok i debatten. De aller fleste har kanskje ikke noe behov for å si fra om at kjønnsmangfold og Pride er greit, men det gir de som har sterke motforestillinger, makt til å framstille temaet på sin måte, forteller Eriksen.

Motstanderne av Pride i barnehagen hevder at markeringene griper inn i foreldrenes rett til å oppdra barna sine i tråd med egne verdier og overbevisninger. Et vanlig argument er at Pride er en politisk markering som barn blir tvunget til å være med på.

Religion eller ideologi?

I kristne medier som Dagen og Vårt Land var motstanden religiøst begrunnet. I andre medier ble religion tonet ned til fordel for argumentet om at barn har krav på ideologifrie skoler og barnehager.

– Det er et paradoks, fordi argumentene deres er forankret i religion og moral. Det er jo greit med ulike perspektiver, men problemet er at de fremstiller seg som bærere av sannheten, sier Eriksen.

– Barnehageansatte deltok ikke i debatten. De var fraværende, sier Iversen.

– Vi skriker ikke høyest

Tone Nygaard og kollegaen Kim Krossli ser også at det er få barnehageansatte ute i samfunnsdebatten.

– Det er ikke vi som skriker høyest, kanskje med unntak av når vi er i streik, sier Krossli. 

– Det er lett å tenke at alle barnehager har det som oss, med foreldre som er enige i at det er fint å markere mangfold. Dessuten blir det fort spisse ytringer i debatten. Jeg blir overrasket av at det er så mye hat og hva folk tillater seg å skrive, sier Nygaard.

Bondage og mange partnere?

Kritikerne viser ofte til organisasjonen Fris program, ifølge studien - og eksempler som har lite med barnehagen å gjøre, som BDSM, bondage, sadomasochisme og polyamorøsitet, det å ha flere forhold samtidig.

– De kobler sammen Fri og Pride i barnehagene og skaper et inntrykk som ikke stemmer med virkeligheten. Det er jo ikke Fri som arrangerer Pride i barnehagene, sier Iversen.

– De lager skremmebilder gjennom å bruke stråmenn som har lite rot i virkeligheten. Jeg tviler på at det finnes barnehager som snakker med barna om flere seksualpartnere og BDSM-sex, sier Eriksen.

Feiring av Pride i barnehagene er variert, ifølge forskerne. Fra tog med flagg til å lese boka om Brillebjørn som har to mødre.

– Folk gjør forskjellige ting

I tillegg til fest og tog, snakker de ansatte på Blindern barnestuer med de store barna om ulike familier. At noen barn har to mammaer eller to pappaer. Andre har mamma og pappa eller bare en mamma. De snakker om at folk tror på forskjellige ting, gjør forskjellige ting og spiser forskjellig mat.

– Vi forteller barna at ingen skal fortelle deg hvordan du skal være. Når de blir ungdom eller voksne, må de selv kjenne på hvem de er, og da er det riktig for dem, sier Nygaard.

For de minste barna markeres mangfoldet mer visuelt.

– Vi viser bilder av ulike familier og snakker litt om at både jenter og gutter kan ha kort og langt hår. Det blir ikke mer detaljert enn det, sier Krossli.

På småbarnsavdelingen der Krossli jobber, har de hengt opp ulike hus. Et av dem er Krosslis hus der han bor med samboeren, Stian.

– Jeg tror ikke barna tenker over det, annet enn at det bare er Kim og Stian, sier Krossli.

Fra likestilling til kjønnsidentitet

Forsker Kristin Gregers Eriksen er også bekymret for at påstander om at transpersoner brukes i debatten.

– Det er absurd å bygge en politisk og moralsk plattform mot en så liten og sårbar gruppe som det kan få alvorlige konsekvenser for, sier hun.

Debatten om Pride tilspisset seg etter at den statlige rammeplanen for barnehagene ble endret i 2017. Før handlet det om likestilling mellom kjønnene, nå kom begreper som kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk inn.

– Det kom inn et perspektiv på kjønn og seksualitet som handler om mangfold og som trekker mer på skeiv teori, i tråd med nyere forskning, sier Eriksen.

– Ber ikke barna tenke over hva de selv er

På Blindern barnestuer snakker de om kjønnsidentitet ved å fortelle at noen kan kjenne seg som gutt selv om de er jente og at noen er født jente, men senere kan finne ut at de er gutt eller at de verken er gutt eller jente.

– Vi ber ikke barna om å tenke over hva de selv er, men forteller om hva som er der ute, sier Tone Nygaard.

Barnehagen har heller ikke gutteleker, jenteklær eller gutte- og jentefarger.

– Slike ord eksisterer ikke her, sier Nygaard.

De to forskerne mener at debatten om Pride er et angrep på barnehagenes faglige kunnskap og erfaring.

– Dette er nok en sak som underminerer profesjonaliteten til de barnehageansatte. De får ikke lov til å ta beslutningene selv, sier Ragnhild Laird Iversen.

– Ikke alle barnehageansatte er enige om hvordan de skal jobbe med Pride. Studentene mine har ulike meninger, slik det skal være. Samtidig er det en sterk profesjonalitet i barnehagene med ansatte som ønsker at alle barn og familier skal føle seg velkomne og inkludert, sier Iversen.

Fornøyde foreldre

– Foreldre kan ikke nekte barnehagen å snakke om mangfoldet som finnes i samfunnet. Samtidig må de ansatte sørge for at barna ikke kommer i lojalitetskonflikt. Det meste kan løses med god dialog, sier Iversen.

Krossli og Nygaard i Blindern barnestuer kan bare huske tre reaksjoner fra foreldrene, og det var på gutter som hadde kledd seg ut i kjole.

– To fedre bare lo litt anstrengt, og en far tok det opp med oss. Ellers er det bare positive tilbakemeldinger, sier Nygaard.

Årets debatt

Nytt i debatten om Pride i år er at det har kommet flere motstemmer mot kritikken, både fra skeive og fra politikere.

– Nå er det flere som sier at Pride-markeringer i skole og barnehage er viktig og bra, sier Eriksen.

Samtidig har en ny organisasjon kommet på banen. Kristent ressurssenter har laget ferdigskrevne skriv som foreldre kan sende til skolen, der de ber om fritak fra flagging og Pride-markeringer. De tilbyr også advokathjelp til skolebarn-foreldre som ikke når frem.

– Det er synd om de sender standardiserte skriv heller enn å snakke med dem som passer barna dine om ting de er usikre på. Da ville de fått veldig nyanserte svar, sier Iversen.

Kilde: 

Kristin Gregers Eriksen og Ragnhild Laird Iversen: Pride i barnehagen – kryssende hensyn i barnehagens pedagogiske arbeid med mangfold, kapittel i Samfunnsfag i barnehage og barneskole, juni 2026.

LES OGSÅ

Flere aksepterer homofili i verden

De fleste skeive som anmelder hatkrim, får en dårlig opplevelse, ifølge studie

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på