Annonse
Slik kom insektene opp fra vannet. Forskere har funnet en «missing link»
– Det er et kjempeinteressant funn, sier norsk ekspert.
Publisert
Visste du at insekter stammer fra krepsdyr i havet?
En ny studie underbygger denne teorien.
Forskere har nemlig funnet et 324 millioner år gammelt fossil som har trekk fra både krepsdyr og tidlige insekter.
Det ser ut til å være en overgangsform, som viser hvordan insektene tok steget opp på land.
Insekter kjennetegnes i dag av at de har seks bein, og de fleste har vinger. Denne eldgamle slektningen hadde imidlertid hele 24 bein og lignet en reke.
Insektet ser ut til å ha vært semi-akvatisk. Det levde altså delvis i vann og delvis på land.
Den nye arten har fått navnet Chosha praecursor, og beskrives i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Kanskje kan vi sammenligne urinsektet med den kjente Tiktaalik-fisken med bein som viser landdyrenes overgang fra vann til land.
Manglende mellomledd
– Det er et kjempeinteressant funn, sier Hallvard Elven, insektforsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.
– Man har hatt en god idé om hvordan overgangen fra krepsdyr til insekter må ha sett ut, men man har ikke hatt fossiler som bekreftet det. Fossilet som er beskrevet nå, fungerer i praksis som en «missing link» mellom krepsdyrene og insektene, sier Elven.
Gjenoppdaget på museum
Fossilet ble gjenoppdaget da Erik Tihelka, en av forskerne bak den nye studien, så en tegning i en gammel bok, skriver Science.
Fossilet ble funnet i 1985 i Texas og ble antatt å være et ungt krepsdyr. Men Tihelka fikk det ikke til å stemme. Han oppsøkte fossilet som lå lagret ved San Diego Natural History Museum i USA.
Tihelka og kolleger oppdaget at fossilet hadde trekk fra både insekter og krepsdyr og at det var en ny art.
Det rare insektet hadde seks bein til å gå med og svømme-bein bak. Kroppen var inndelt i mange ledd og dyret hadde et eggleggningsrør som er typisk for insekter.
Forskerne har også studert tre andre eldre fossiler på nytt, som også hadde mange bein på bakkroppen og ser dem i lys av det nye funnet.
Mest lest
Mangebeint krepsdyr
Annonse
De krepsdyrene man tror er insektenes nærmeste slektninger i havet kalles årefotkreps, forteller Hallvard Elven.
– I vår tid er det en veldig liten gruppe. De er hule-levende og blinde. Men den gang levde de fritt i havet og så ut som krepsdyr flest. Men de er mangeleddet og har stort sett bein på alle leddene.
Man regner med at det var en årefotkreps som krøp opp på land, enkelt forklart, sier Elven.
– I den prosessen mista de mesteparten av beina, slik at moderne insekter bare har seks bein. De beholdt beina på de tre første kroppssegmentene som utgjør brystet. I tillegg fikk beina klør for å kunne klatre bedre på land.
Nålevende insekter forteller en historie
– De mest primitive insektene vi har i dag, har også rester av bein på bakkroppen, sier Elven.
Dette er insekter i en orden som heter hoppebørstehaler.
– Man har tenkt at de gir et godt bilde på hvordan de aller første landinsektene så ut.
I fjor var Elven ute og fotograferte og samlet inn hoppebørstehaler. Vi har nemlig tre arter i Norge.
– De ser nesten mer ut som reker enn som insekter.
Det nye fossilet, Chosha praecursor, ser egentlig ut som en hoppebørstehale, sier Elven. Bortsett fra at den har mer ordentlige bein hele veien på bakkroppen.
De bakre beina til Chosha praecursor var i tillegg åreformet, som tyder på at de var tilpasset et liv delvis i vann. Det kan også være at bakbeina ble brukt som gjeller.
Annonse
Fantes allerede insekter på land
Selv om Chosha praecursor representerer en overgangsform mellom krepsdyr og insekter, er det ikke det eldste insektet vi kjenner til. Hvordan henger dette sammen?
Chosha praecursor levde i karbon-perioden, som var for mellom 359 og 299 millioner år siden. De første insektene kom før det.
– Fossilet i seg selv er egentlig ikke så gammelt. Det kommer fra sen karbon. Da var det masse insekter på land, mange av dem med vinger. Chosha var i godt selskap med mer moderne insekter, sier Elven.
Representerer en mellomform
Frem til for noen år siden var det ingen sikre insektfossiler som var eldre enn sen karbon, forteller Elven.
– Det var bare helt tomt i fossil-arkivet og så plutselig eksploderer det med masse vingede insekter. Man har ikke hatt et fossil som sier noe om overgangen fra vann til land.
– Men nå i løpet av de siste par årene har det kommet et par stykker som nevnes i den nye artikkelen. Man har en spretthale og et primitivt insekt, Leverhulmia, som begge er fra tidlig devon.
Devon var fra 419 til 359 millioner år siden. De to fossilene tilbakedaterer de første landlevende insektene eller heksapodene til minst 80 millioner år før sen karbon, forteller Elven.
– Så kommer Chosha praecursor, som riktignok ikke er så gammel, men som har dette primitive trekket som ingen andre insektfossiler har, med alle beina på bakkroppen.
– Selv om den er fra karbon, representerer den en mellomform mellom krepsdyr og insekter, som sikkert oppstod i devon eller silur, og som så levde i en del titalls millioner år, side om side med insektene som hadde mistet bakbeina.
I sen karbon var den på en måte allerede et levende fossil, sier Hallvard Elven.
Annonse
Referanse:
Erik Tihelka, m. fl.: «Amphibious stem-insect sheds light on colonization of land», Nature, 26. august 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
