De har blant annet vist at de kan bruke verktøy og samarbeide på snedige måter.
Men noen individer er bedre enn andre på å løse oppgaver. Hvorfor?
Levde i grupper med ulik størrelse
I en studie på australske plystreskjærer skulle fuglene prøve og feile i jakten på belønning. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Royal Society Publishing. Forskerne jobber ved University of West Australia.
Forskerne lagde en test der fuglene skulle finne godbiter under lokk med forskjellige farger. Det var unge fugler og mødrene deres som ble testet. De unge hadde nylig begynt å fly.
Til sammen undersøkte forskerne 18 grupper med plystreskjærer, til sammen omtrent 100 fugler.
Det var stor forskjell på gruppene. Noen bestod av bare tre voksne skjærer. Den største gruppen var på 12.
For hver av fuglene som ble testet, la forskerne en matbit under lokkene med en bestemt farge. Denne fargen betød altså mat.
Fuglene gikk gjennom forsøket mange ganger. Lokkene ble lagt i forskjellig rekkefølge. Maten var uansett under det samme lokket.
I en serie på 12 forsøk brukte forskerne 10 av 12 rette som mål på godkjent resultat. Da hadde fuglene forstått tegninga, mente de.
De unge fuglene ble testet 100, 200 og 300 dager etter at de forlot redet.
Det var tydelig at de gjorde det bedre og bedre i testen. Men det hang i liten grad sammen med hvordan mødrene deres presterte i samme test.
Fugleunger som vokser opp i en stor flokk ser hvordan andre fugler løser hverdagens problemer.(Foto: Rose Marinelli / Shutterstock / NTB)
Naturlig trening i større flokk
Størrelsen på gruppa de levde i hadde derimot betydning. Fugler som hadde vokst opp i en gruppe på ti eller mer, brukte omtrent 12 forsøk på å bestå testen. Fugler som vokste opp i grupper på tre, trengte om lag 30 forsøk.
Forskeren Lizzie Speechley skriver i et innlegg om studien sin at hun tror fuglene får mer naturlig trening i en større flokk.
De ser hele tiden hvordan andre medlemmer av flokken gjør ting og oppfører seg. Slik kan de bli bedre til å løse problemer selv.
Annonse
Speechley mener funnene klart tyder på at smarte individer ikke først og fremst skal takke genetikken. De blir derimot gatesmarte, skal vi tro forskerne bak denne studien.
Og i en annen artikkel på ung.forskning.no kan du lese om en annen gruppe plystreskjærer. De hjalp hverandre å få av sporingsbrikker som forskerne hadde montert for å studere dem.
