Ultraprosessert mat: Har vi glemt det største problemet?
I støyen rundt grovbrød og makrell i tomat forsvinner noe viktig, mener forskere: Vi har fått et matsystem som er rigget for at vi skal overspise usunn mat.
Det lønner seg for matindustrien at vi spiser mer enn vi trenger.(Foto: Parilov / Shutterstock / NTB)
Ingrid SpildeIngridSpildeIngrid Spildejournalist
Publisert
Diskusjonen går høyt om hva ultraprosessert mat egentlig er.
Den inneholder raffinerte og pulveriserte næringsstoffer og mange
tilsetningsstoffer, som emulgatorer, fortykningsmidler, søtning og
konserveringsmidler.
Hva da med butikkjøpt grovbrød og yoghurt med syltetøy eller kokt skinke med et konserveringsmiddel? Skal det liksom være helseskadelig?
Men det er også en annen side av ultraprosessert mat:
Hensikten bak prosesseringen.
Profitt foran helse
Matprodusenter kan bruke tilsetningsstoffer og prosessering til
mange formål, for eksempel å gjøre maten tryggere, å hindre matsvinn eller å sikre matforsyning.
Men det er også et annet hensyn: Profitt.
En ikke ubetydelig andel av maten i butikken skapes av store – ofte
multinasjonale – matprodusenter som setter profitt foran helse, ifølge en
leder nylig publisert i The Lancet.
Selskapene ønsker å lage mat som selger best mulig. Dette har drevet fram utviklingen av en helt spesiell type
produkter:
– Matvarer lagd av billige råvarer – som raffinert hvete,
mais, sukker og olje – tilsatt en rekke stoffer som gir dem en veldig attraktiv
smak og konsistens, sier Simon Dankel, professor ved Universitetet i Bergen.
Vi har fått en målrettet utvikling og markedsføring av stadig mer fristende ultraprosesserte produkter som det skal være vanskelig å slutte å spise.
Mat som er lagd for overspising
Professor Simon Dankel ved Universitetet i Bergen mener vi vet mer enn nok til å sette i verk tiltak for å bremse salget av usunn ultraprosessert mat.(Foto: Synnøve Ygre Hauge/UiB)
Disse varene er ofte svært lette å tygge og fordøye, siden strukturen
i de opprinnelige råvarene er helt nedbrutt.
Produktene inneholder gjerne lite vann og er tilsatt
konserveringsmidler, slik at de holder seg lenge under transport og i butikkhyller.
– Dette er ekstremt lønnsomt for selskapene, sier Dankel.
Problemet er at lønnsomheten er basert på at vi skal konsumere mer, selv når vi ikke trenger det.
– Prosesseringen er blitt et middel for å tjene penger og
vinne kampen om kundene, men bidrar til at folk spiser for mye energi og for
lite næring som kroppen trenger, sier Dankel.
Annonse
– Hjernen har ikke hengt med i tida
Tine
Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring, mener
dette er et betydelig problem.
– Markedskapitalismen har ett mål: Å selge flere varer og
mer av produsentens egne varer. Dette er en ekstrem driver for overforbruk,
sier hun.
Matindustrien bruker store ressurser på å utvikle og
markedsføre stadig mer uimotståelige varer.
Og den som skal stå imot dette, er hver og en av oss – med naturen mot oss.
– Hjernen har ikke hengt med i tida, sier Sundfør.
– Frister hjernen
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener et markedskapitalistisk matsystem er en ekstrem driver for overforbruk.(Foto: Anita Sælø)
Da mennesket utviklet seg, var det en fordel å finne mat med
mye energi. Sterke biologiske krefter i oss gjør at vi har lyst på raske
karbohydrater, særlig når de også har tilsatt fett. Og når vi spiser slik mat, får
hjernen en stor belønning av velvære-stoffer.
– Det er så lett å kommunisere med hjernen om dette og
friste den, sier Sundfør.
– Så selv om sju av ti av oss sier at vi vil spise sunnere,
så kommer vi ut av butikken med usunn mat.
Det er altså her den store muligheten for økt salg ligger.
– Folk overhandler ikke sunn mat. Du fristes ikke til å ta
med et ekstra eple, sier Sundfør.
Annonse
– Kan overkjøre reguleringen i kroppen
I tillegg er det mulig at den nye maten forvirrer
reguleringssystemene i kroppen, mener Dankel.
Kroppen har komplekse systemer for å regulere inntaket av
mat. Alt fra tyggeprosessen, hvor fort vi svelger og hvordan maten fordøyes og
tas opp i kroppen er med på å styre hjernens oppfattelse av sult og metthet.
– Men vi er sammenskrudd for å håndtere hel mat, sier
Dankel.
– Med den skalaen prosesseringen har kommet til i dag, kan
vi overkjøre reguleringssystemene i kroppen.
Det var nettopp dette som var
utgangspunktet for NOVA-systemet, utviklet av brasilianske forskere. De ønsket
å undersøke hva som skjer med helsa når industri-maten tar over.
Seniorforsker Paula Varela-Tomasco ved Nofima mener det er viktig å få med nyansene i debatten om ultraprosessert mat.(Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)
Det er imidlertid ikke sikkert
dette er det beste systemet for å identifisere problematisk industri-mat, mener
seniorforsker Paula Varela-Tomasco ved Nofima, som selv forsker på
ultraprosessert mat.
Trenger kanskje et nytt
system
– Ikke alle ultraprosesserte produkter
er usunne, men de fleste usunne produktene er ultraprosesserte, skriver Varela-Tomasco
i en e-post til forskning.no.
Et system som inkluderer både
prosesseringsgrad og næringsinnhold, vil trolig kunne skille bedre mellom slike produkter, mener hun.
Annonse
– Alle kategorier av UPF har
ikke like sterke assosiasjoner til helseutfall.
– Vi trenger mer forskning for å
gå dypere inn i disse forskjellene og identifisere hva som er årsakene,
mekanismene og de viktigste produktene, spesielt i det norske kostholdet,
skriver hun.
Men selv om mye kunnskap mangler, mener både Dankel og Sundfør at vi har nok forskning til å si at et kosthold med mye ultraprosessert
mat ikke er bra for helsa.
Hva vet vi om ultraprosessert mat - og hva vet vi ikke?
Det forskerne ikke har full oversikt over, er hvilke produkter som uheldige og hvordan de skader kroppen.
I studiene kan mange ulike matvarer være samlet under kategorien ultraprosessert mat – fra energidrikker og kaker på den ene siden, til grovbrød og fiskekaker på den andre.
Sannsynligvis er ikke alle disse produktene skadelige. Noen kan til og med være bra for helsa. I 2023 kom for eksempel en studie der forskerne hadde skilt mellom ulike undergrupper av ultraprosessert mat.
Resultatene viste at ultraprosesserte animalske produkter og brus med og uten sukker var knyttet til sykdom. Ultraprosesserte brød og kornprodukter var derimot koblet til lavere risiko for sykdom.
Ikke bare sukker og fett
Mange av de ultraprosesserte produktene inneholder flere ingredienser som lenge har vært ansett som usunne, som sukker, raffinert stivelse og tilsatt fett.
Men en håndfull eksperimenter – såkalte randomiserte, kontrollerte studier – tyder på at dette ikke er hele forklaringen på den negative effekten på helsa.
En studie publisert i sommer, testet for eksempel hva som skjedde da forsøkspersoner fikk enten en minimalt prosessert diett eller en ultraprosessert diett som begge var i tråd med kostholdsrådene i Storbritannia.
Selv om deltagerne kunne spise så mye de ville, førte begge kostholdene til litt vekttap. Men de som spiste ultraprosessert mat, fikk i seg flere kalorier. De gikk ned gjennomsnittlig en kilo på åtte uker, mot to kilo hos de som spiste lite prosessert.
– Dette betyr at prosessering har en betydning i tillegg til næringsinnholdet, sier Simon Dankel ved Universitetet i Bergen.
Samtidig har studier vist negative effekter av noen tilsetningsstoffer, som visse emulgatorer og søtningsstoffer. Tilsetningsstoffer kan i tillegg tenkes å bidra til en smak og konsistens som får oss til å overspise.
Europeiske helsemyndigheter gjør
grundige vurderinger av hvert enkelt tilsetningsstoff for å sikre at de ikke er skadelige. Men
slike undersøkelser tar ikke hensyn til at maten kan bli lettere å overspise,
skriver Paula Varela-Tomasco ved Nofima til forskning.no.
Dette gjelder også andre mulige effekter,
som forstyrrelser i tarmfloraen eller hormonsystemet. Forskerne har heller ikke oversikt
over hva som skjer når vi får i oss en cocktail av ulike tilsetningsstoffer fra
et kosthold med mye ultraprosessert mat.
Det er også bare begrenset forskning på enkeltprodukter. Forskerne vet ikke om ultraprosesserte fiskekaker eller kanelboller
påvirker kroppen på en annen måte enn hjemmelagde.
Denne usikkerheten gjør at mange synes det er vanskelig å forholde seg til begrepet ultraprosessert mat.
– Vi skulle selvfølgelig helst hatt innsikt i alle
mekanismene, sier Dankel.
Studier
kunne for eksempel sammenlignet hvordan enkeltvarer med ulik prosesseringsgrad
påvirker helsa, fordøyelsen og hvor fort og mye vi spiser.
Men å vente på slik sikker kunnskap er ikke nødvendigvis en
mulighet, mener Dankel.
Forskningsressursene til å undersøke ernæring er temmelig
begrensede. Og med dagens omfang av ulike ingredienser, prosesser og produkter,
sier det seg selv at det vil ta svært lang tid å teste alt i randomiserte,
kontrollerte forsøk.
Slike studier gir heller ikke nødvendigvis særlig gode svar
om effekten av et helt kosthold, sier Dankel.
– Kanskje får du studier av enkeltvarer som viser noen veldig
små forskjeller mellom ultraprosesserte og minimalt prosesserte produkter. Men
om du slår sammen virkningen av mange ultraprosesserte varer over lang tid, kan
effekten være kjempestor.
Middelhavskost er også diffus
Dankel skjønner at det har vært skepsis til begrepet
ultraprosessert mat.
– En viktig definisjon av ultraprosessert mat handler jo
ikke om næringsstoffer, men om formålet med prosesseringen. Jeg tror mange forskere
ikke helt vil akseptere det, fordi de ønsker å studere detaljene.
Annonse
Samtidig mener han at uklarhetene rundt kategorier og
definisjoner av ultraprosessert mat slett ikke er enestående.
– Helsemyndigheter råder oss for eksempel til å begrense
rødt kjøtt, men det finnes ikke forskning på helseeffekten av viltkjøtt eller
leverpostei, sier Dankel.
Og de kan anbefale middelhavskost, selv om vi ikke har klare
definisjoner av hva et slikt kosthold faktisk inkluderer og ekskluderer. Eller kunnskap
om hva alle de ulike ingrediensene i kostholdet gjør i kroppen.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Ahmad Mushtaq, mener vi trenger mer kunnskap om systemtilnærming.(Foto: Helse- og omsorgsdepartementet)
De fleste er likevel innforstått med at det er helheten som
teller og at et slikt kostholdsmønster er gunstig for helsa.
– To tanker samtidig
Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær i Helse- og
omsorgsdepartementet, ønsker mer forskning på ultraprosessert mat velkommen.
– Vi har i dag et samfunn som virker fedmefremmede for
mange. Det er behov for mer kunnskap om en systemtilnærming til utfordringene,
fremfor å bare studere enkeltfaktorer, skriver han til forskning.no.
Samtidig mener han vi må ha to tanker i hodet samtidig. Ikke
all ultraprosessert mat er usunn.
– Verdens helseorganisasjon er i gang med et arbeid for å se
på definisjonen av ultraprosessert mat. Vi har hatt møter med WHO og
Helsedirektoratet følger nøye med på dette arbeidet.
– Mer enn nok kunnskap
– Jeg mener det er mer enn nok kunnskap til å gjøre tiltak,
sier Dankel.
Både han og Sundfør mener fagfolk egentlig er mye mer enige
enn de opphetede diskusjonene kan gi inntrykk av.
– Alle vi som jobber med ernæring, burde være så
profesjonelle at vi nå går sammen om det vi er enige om, sier Sundfør.
– Nemlig
at vi bør begrense inntaket av godteri, snacks, brus og andre søte drikker,
butikkbakte kaker og kjeks og prosesserte kjøttvarer som pølser, burgere og
bacon.
– Alle
disse matvarene anbefaler kostrådene allerede at vi bør kutte ned på, så fokuset
bør ligge på å følge kostrådene, sier Sundfør.
De to forskerne mener det er på høy tid å gjøre noe.
– Mat påvirker helsa vår direkte, og da bør det være strenge
regler for de som produserer den, sier Dankel.