I dag julepynter vi hjemmene våre fra loft til kjeller. Vi setter fram engler, nisser og snømenn. Vi henger opp hjerter, stjerner og kranser. Det glitrer og skinner fra juletrær og vinduer. 

 Jula var ikke like overdådig før i tiden. 

Likevel skulle det være fint til jul. De vasket huset, la på den fineste duken og byttet gardiner. Og ikke minst spiste de noe godt. 

Men hadde de julepynt? 

Juletrepynten kom for 200 år siden. 

Lys og kaker

Det første juletreet man vet om i Norge, sto i Vestby prestegård i 1811. 

– Da var det ikke noe pynt å få tak i. Utover 1800-tallet er det stort sett levende lys, sier  konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.

Den første juletrepynten var spiselig, som kaker eller små epler. Så fikk barna høste og spise fra juletreet når jula var over. 

Derfor var det bakerne som reklamerte med at de hadde julepynt. 

«Til Julepynt anbefales mange Sorter Sukkertøi, Kager og Figurer smukt og billigt», annonserte baker D. Helliksen i Fredrikshalds Tilskuer i 1885. 

Pynt av papir

– Papirpynt kom tidlig på treet. Fra 1830-årene kom hjemmelagde papirblomster, og noen tiår senere ble det vanlig å flette juletrekurver, forteller Risåsen.

De som hadde råd til det, fylte kurvene med godteri og frukt. 

Billigere pynt var glanset papir, som var vanlig som pynt på bordene. Nå ble glanspapir limt sammen i lenker og hengt på treet. 

Det var først fra 1880-årene og utover at folk begynte å kjøpe juletrepynt.

Juletrepynt blir storindustri

I 1882 annonseres juletrepynten av Stavanger Bonbon & Biscuit-Forretning i Stavangeren. De har et «Godt Udvalg af Stjerner, Brillantkvaster, Glaskugler, Papirlygter, smukke Lysholdere, smaa Figurer, Julelys etc. etc.»

– Pynten ble fort en storindustri, sier Risaasen. 

Like fort kommer diskusjonen om kjøpepynt versus hjemmelaget. 

«Husk at man pynter juletre for barnas skyld og ikke for voksne. Selvfølgelig er et juletre med sne, sølvglitter, isdråper og stjerner vakkert, men det er et tre for de voksne», formante en skribent i Bergens Arbeiderblad i 1927.  Juletrær for barn skulle heller ha brokete papirlenker og kurver med nøtter, epler, appelsiner, kaker og lys. 

Fra 1900 og utover kommer julekortene, adventskalenderne og juledukene. Så spredte pynten seg fra stua og utover i alle rom. 

Men før juletreet kom, pyntet likevel folk til jul. 

Den aller første julepynten har lange røtter bakover. 

Første julepynt

– I det gamle bondesamfunnet pyntet de med halmuroer, forteller Risåsen. 

Uroer laget av halm er en tradisjon fra 1600-1700-tallet. 

– Det er en tradisjon vi ser i mange land, som Ukraina, Polen, Sverige, Danmark og Norge. Vi vet ikke sikkert, fordi halm er så forgjengelig at det har gått tapt, sier Risåsen. 

Men halm var juleskikk lenge før noen fant på å lage uroer av det. 

Det er en eldgammel skikk å ta halm inn i stua på på julaften. Halmen ble strødd på gulvet og soveplasser. Folk mente at halm hadde magisk kraft som kunne beskytte dyr mot sykdom og uhell. 

Vi lager ikke uroer av halm lenger, selv om halmen har overlevd som materiale i julebukker og kranser. 

Risåsen synes det er synd at selvlaget julepynt er en utdøende tradisjon.

– I dag har de fleste kun kjøpepynt, og det meste er kinesisk. Før var det å lage julepynt og flette juletrekurver en del av undervisningen i barneskolen. Barna skulle drilles i fingerferdighet og tålmodighet, sier Risaasen. 

LES OGSÅ

Slik var jula før Norge ble rikt

Slik er julen hos en jule-konservator: – Er det advent, så er det advent

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev